Cappelens leksikon 1962 - hva de visste allerede da!

Vårt solsystem, slik det så ut i 1962: (jeg sliter litt med å få lagre og blir kastet ut nå og da, så ha litt tålmodighet...)

Solsystemet består av Sola, planetene Merkur, Venus, jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun, Pluto og disses måner, samt småplanetene (mellom Mars og Jupiter), kometer og meteorer. Solsystemet befinner seg nær Melkeveiens plan, ca. 30000 lysår fra sentret.

Merkur - planeten som er nærmest sola. Tverrmål 4800 km, solavstand 46-70 mill km. Middelavstand 56 mill km og en omløpstid (år) på 87,97 jorddøgn og visstnok er døgnet på Merkur like langt. (Der hadde man levd et hett liv i slow motion - min kommentar) Planeten kan fjerne seg inntil 28 grader fra sola. (Dette skjønner jeg lite av...)

Venus - den nest innerste av planetene med en omløpstid på 224,7 døgn. Planeten har en middeltetthet på 5,1 g/cm3, et ekvatormål på 12200 km og en ukjent rotasjonstid. (Ok, da regnes altså venusår i jorddøgn. Lett forvirrende...) Da Venus bane ligger innenfor en viss ytergrense (ca 46 grader) fra sola sett fra jorda, og opptrer derfor bare på morgen- eller kveldshimmelen - aldri på natthimmelen. (Venus er tradisjonelt sett som en stjerne, og har hatt status som både morgenstjernen og aftenstjernen  -blir helt "Tolkiensk" her, jeg...)

Jorda - solsystemets tredje planet som har form som en rotasjonsellipsoide. Ekvatorlengden er 40076594 m og radius ved ekvator er 6378388 m - ved polene 6356912 m. (Jorden er omgitt av et magnetisk felt. Kraftlinjene løper sammen i to punkter - den magnetiske nordpol ved 70 grader nord, 97 grader vest, på Boothia i Nord-Amerika og den magnetiske sydpol på 72 grader syd, 155 grader øst i Antarktis. Kompassnålen innstiller seg etter kraftlinjen og nålen peker alltid mot nord som altså er i Nord-Amerika i virkeligheten.) Ett døgn i 1962 var på 23 timer 56 minutter og 4,06 sekunder (et stjernedøgn) - mens rotasjonstid ifht sola var på 24 timer (manipulerte de tid allerede dengangen? De andre planetene trenger jo bare én rotasjonstid for å måle døgn...) Jorda er nærmest sola 2/1 med en avstand på 147 mill km og fjernest 2/7 med en avstand på 152 mill km. Merkelig nok ser det ut som at jorden ikke hadde noen måne i 1962... (En astronom skrev i boken sin fra begynnelsen av 2000-tallet at det var jo litt merkelig at månen akkurat dekket solen ved en solformørkelse, sånn helt perfekt... )

Mars - den nærmeste av de ytre planetene. Tverrmål 6770 km, avstand fra sola 207-249 mill. km. Rotasjonstid (døgn) 24 timer, 37 minutter, 27,6 sekunder, omløpstid (år) 687 døgn. Planetens akse heller 65 grader mot baneplanet (dette sier meg ingenting!). Avstand fra jorda 56-400 mill km. Mars har en tynn atmosfære. Temperaturene ved polene kan i løpet av marsdagen stige fra -70 til +6 grader, ved ekvator fra -45 til +18 grader. Lyse flekker ved polene kan skyldes rim. Grønnblå flekker kan være områder med en slags vegetasjon. Mars har to måner: Phobos (tverrmål ca 10 km, omløpstid 7 timer 39 minutter 15 sekunder, avstand fra Mars sentrum 93000 km) og Deimos (tverrmål ca 10 km, omløpstid 30 timer 18 minutter. avstand 23000 km.)

Jupiter - Solsystemets største planet. Radius ved ekvator 71800 km, polradien 9500 km kortere grunnet planetens hurtige rotasjon som er kun 9 timer og 50 minutter ved ekvator (et Jupiterdøgn). Middelavstand fra sola 778 mill km, omløpstid (år) 11 år 315 dager. De avlange striper (samt en berømt rød flekk) er dannelser i Jupiters atmosfære. Denne er iskald (omkring -120 grader) og består vesentlig av metan og amoniakk. Jupiter har 12 måner, hvorav de 4 første ble oppdaget av Galilei i 1610.

Saturn - den tredje av de store, ytre planeter. Middelavstand fra sola 1426 mill km med et ekvatortverrmål på 120800 km. Flattrykning ca 1/10, siderisk omløpstid 29,4577 tropiske år. (Dette skjønner jeg veldig lite av...) Rotasjonstid (altså døgn) 10 timer 14 minutter. Middeltetthet 0,7 g/cm3 (12% av jordklodens) - blir ikke du også litt impontert over denne kunnskapen? Det er nesten som man skulle tro de hadde hatt en romsonde som hadde seilt forbi... Saturn har 10 måner samt en frittsvevende ring av små drabanter i ekvatorplanet, ca. 200 km tykk. Saturn er 276800 km ytre i tverrmål.

Uranus - den fjerde av de ytre planeter som ble oppdaget av Herschel i 1781. Uranus har en omløpstid på 84,02 jordår og har en middelavstand fra solen på 2869  mill. km. Ekvatortverrmål er 51000 km og et uranusdøgn er på 10 timer 45 minutter. Uranus har 5 måner: Ariel, med en omløpstid rundt Uranus på 2 dager 12 timer 29 minutter i tillegg til Umbriel, Titania, Oberon og Miranda.

Neptun - nest ytterst av planetene, oppdaget 1846 av Galle etter at Adams og Leverrier hadde beregnet dens størrelse og stilling på grunnlag av ellers uforklarlige uregelmessigheter i Uranus' bane. Tverrmål 50 000 km, omløpstid 164,8 år (et Neptunår er altså 164,8 jordår), middelsavstand fra sola 4496 mill. km, rotasjonstid 15,8 timer (et Neptundøgn er kun på 15,8 timer). Neptun har en masse tilsvarende 17 ganger jorden og beregnet overflatetemperatur er -220 grader celcius. Neptun er usynlig for det blotte øyet, ser i kikkert ut som en grønn skive. Neptun har to måner: Triton, med en middelavstand på  354 000 km, omløpstid 5 dager 21 timer og 3 minutter - oppdaget i 1846. Måne nr to heter Nereid, med en middelavstand på 5,2 mill. km, omløpstid 364 dager, oppdaget 1950.

Pluto - den ytterste av de 9 store planeter, oppdaget 13/3-1930 på grunnlag av beregninger over perturbasjonen av Neptun. (Perturbasjon betyr at Pluto påvirket Neptuns bane grunnet gravitasjonskrefter)

Siden flere av disse planetene kan sees med det blotte øye, er jeg rimelig sikker på at andre, mye tidligere kulturer vil hevde (med rette) at de "oppdaget" dem først. Men Cappelens leksikon fra 1962 er jo tross alt skrevet i den vestlige tradisjon om hvit overherredømme og overvurdering av hvit intelligens -- som til tross for tilsynelatende innsats for å begrense det har blitt bare verre og verre siden da...  (Jeg tenkte bare jeg skulle nevne det...)

Newton, sir Isaac (25/12-1642 gil 20/3.1727), engelsk naturforsker, banebrytende i matematikk, fysikk og astronomi, oppdaget infinitesimalregningen, oppstilte den alm. gravitasjonslov og utformet den teoretiske mekanikk på bakgrunn av de 3 bevegelseslovene, forklarte tidevannet, planetbevegelsene m.m., oppdaget lysets fargespredning. Skrev også en bok: Philosophiae naturalis principia mathematica utgitt 1687.

(Men han oppdaget altså ikke gravitasjonskraften, han laget bare en lov for den.)

Ellers har vi en lov av 13, juni 1969 nr. 38 om oppskytning av gjenstander fra norsk territorium m.m. ut i verdensrommet.

§1 Uten tillatelse fra vedkommende departement er det forbudt...

§3 Denne lov trer i kraft straks. (13. juni 1969)

Året etter fikk vi faktisk en lov som kalles "Hanndyrlova": av 6. mars 1970 nr 5... Var hankjønnet utrydningstruet allerede da? Nå er det iallfall et faktum... 

Kilde: Norges lover 1687-2022 (altså årets utgave i papir)

Jeg tror det var alt for idag... Vi høres helt sikkert. Jeg har jo en kvalifiseringsoppgave å levere her som jeg håper å finne gode kilder til...