Kvalifiseringsoppgave med kommentarer.

(AV EN ELLER ANNEN MERKELIG GRUNN BLIR TING JEG SKRIVER PÅ NETT SLETTET OG DET ER IKKE AV MEG! DETTE ER FAKTISK BRUDD PÅ GRUNNLOVENS PARAGRAF 100 OG ÅNDSVERKLOVEN! DET VIL BLI POLITIANMELDT

- OG HUSK - ALT LAGRES OG POLITIET VET HVEM DU ER OG HVOR DU BOR!)

Obligatorisk arbeidskrav II for MDB-1204

Oppgaven lyder: Muntlig presentasjon av en artikkel eller et kapittel i en bok hentet fra pensum. (4-5 sider)

Begrunnelse for oppgavevalg: Bibliotekaryrket handler om informasjon som potensiell kunnskap og hvordan denne skal ivaretas for å imøtekomme samfunnets krav, forventninger og behov. Disse rollene er nedfelt i, og styrt av, lover og forskrifter og slik helt essensielt ifht utøvelse av yrket. Grunnet begrensninger i oppgavens størrelse velger jeg å lage den i to utgaver - en med lover og kort begrunnelse, og en med kommentarer som vil formidles muntlig under en fremføring i plenum.

Jeg velger meg derfor Norges Lover (med forskrifter der det er å anse som relevant, er tilgjengelig og i den utstrekning det er mulig innenfor en så liten oppgave, som bok fra pensum og vil ta for meg lover som berører yrket som bibliotekar. 

Først må det defineres hva en bibliotekar er og gjør før det er mulig å ha en formening om hvilke lover som vil berøre dennes yrkespraksis og arbeidsdag.

Vi vet med sikkerhet at biblioteket som en samling av informasjon har eksistert i nærmset 5000 år. Det første kjente er biblioteket i Ebla i dagens Syria, fra år 2600 før vår tid. (Worldpress, 23.10.23) Dette behøver likevel ikke å ha vært det første. Elvekulturene som oppsto langs store elver for minst 10000 år siden har hatt skriftspråk og tilgang på materiale til å lagre skrift. Papyrus av siv fra Nilen og silke fra silkeormer spunnet til stoff fra Kina er eksempler på dette. Uansett kan vi si med sikkerhet, informasjon samlet i samlinger har eksistert i uminnelige tider - og derfor også informasjonens forvalter, bibliotekaren.

Iflg UiTs egne utdanningssider jobber en bibliotekar innen: "forskjellige typer bibliotek, både i offentlige og private virksomheter. Bibliotekarutdanningen kvalifiserer også til jobb innen ulike typer arkiv, innen kulturforvaltning, forlag og i bokhandel. Det er også mulig å arbeide med informasjonsformidling og forskning." (UiT, 23.10.23)

I institusjoner som museum og arkiv er mye av en bibliotekars jobb bevaring av informasjon. Å bevare en stats eller et folks historie er å ivareta samfunnets røtter. Medier som informasjon er lagret på kan være gammel og skadet og krever forsiktig behandling. Mye er privat, som helseregistere og rettsdokumenter. Her kommer bibliotekarens vokterrolle inn, alle skal ikke ha rett til innsyn i informasjon som omhandler meg og mitt privatliv. Men vokterrollen må ikke være et hinder for nordmenns grunnlovsfestede rett til å innhente informasjon være en informert befolkning. Folkebiblioteket, som idag i stor grad driftes i samarbeid med fagbibliotekene, har i formålsparagraf: "å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt." (Lovdata, 23.10.23) Biblioteket har altså et krav på seg til å være en formidler av informasjon.

Med dette som utgangspunkt er lovene jeg anser som relevante disse: 

Grunnloven: 

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Dokumentserien/2023-2024/dok18-202324/

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17 (Jeg vil også informere om at Lovdata lagrer IP-adressen din, kjøp loven i papirform!)

Deretter tar jeg for meg:

Arbeidsmiljøloven 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62

Arkivloven 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-12-04-126

Geodataloven

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2010-09-03-56

som er basert på EØS/EU/SchengenEØS-avtalen vedlegg XX
nr. 1j (direktiv 2007/2/EF).

Ekom-loven

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-07-04-83

Datalagringsdirektivet relatert til Ekomloven og Personopplysningsloven

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-04-15-11

Personopplysningsloven

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38

Forvaltningsloven:

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10

Forvaltningsloven (§9 i Geodataloven): Forvaltningsloven gjelder så langt den passer for virksomhet etter loven her.

Offentlighetsloven

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16

Folkebibliotekloven 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108

Åndsverkloven

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-07-04-83

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-04-15-11

Sikkerhetsloven 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-01-24

Og henvisninger til forskrifter som er relevante

Andre kilder: 

https://marxisme.no/taushet-som-strategi-hvorfor-sa-stille-om-bard-wormdals-bok-om-spionasje/

https://www.nettavisen.no/nyheter/slik-overvakes-du-hele-tiden/s/12-95-2669334

https://uit.no/utdanning/yrker/yrke?yrke=bibliotekar

https://arwidson.wordpress.com/2018/10/28/biblioteket-i-ebla/

Cappelens leksikon 1962

Arbeidstittel: Hvilke lover regulerer bibliotekarens arbeidsdag?

Da jeg valgte dette temaet for oppgaven trodde jeg det ville bli en relativt enkel og liten oppgave. Da jeg studerte til sykepleier hadde vi to lover som ble grundig gjennomgått i studiet: Pasientrettighetsloven og Spesialisthelsetjenesteloven. Historisk begynte vi med Hippokrates legeed fra år 500 før vår tid, var innom utviklingen av sykepleieyrket fra ca år 1000 til dagens dato - med noen viktige stopp som Florence Nightinggale (den moderne sykepleies "mor") og Kari Martinsen - en verdenskjent filosof innen helse- og sykepleieetikk, for å bygge identitet og forstå hvorfor yrket vårt ble praktisert som det gjorde. Bibliotek måtte da være enda enklere, tenkte jeg, og så for meg arbeidsmiljøloven, folkebibliotekloven, arkivloven og offentlighetsloven, og fiks ferdig. Men der tok jeg feil!

GRUNNLOVEN

Hvorfor jeg mener at Grunnloven er grunnleggende for bibliotekarens yrkesutøvelse:

"Grunnloven forutsetter et formelt hierarkisk normsystem, der Grunnloven er øverst." (Dokument 18 (2023-2024, Stortinget)

Kort sagt: Grunnloven, slik den har vært utformet og tenkt brukt er at den skal være grunnmuren som alle norske lover skal ha som utgangspunkt, bygges på og tolkes utifra. Den favner over bibliotekarens egne rettigheter samt bibliotekarens ivaretakelse av brukernes grunnlovsfestede rettigheter - noe som i praksis betyr bibliotekarens plikter. Dette gjør disse paragrafene relevante for bibliotekarens yrkesutøvelse:

Grunnlovens §2 lyder "Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene."

Grunnlovens § 98 lyder:  "Alle er like for lova. Ikkje noko menneske må utsetjast for usakleg eller mishøveleg forskjellsbehandling."

Grunnlovens §100 lyder: "Ytringsfridom skal det vere. Førehandssensur og andre førebyggjande åtgjerder kan ikkje nyttast om det ikkje trengst for å verne born og unge mot skadeleg påverknad frå levande bilete. Alle har rett til innsyn i dokumenta til staten og kommunane og til å følgje forhandlingane i rettsmøte og folkevalde organ. Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte."

§102 lyder: "Alle har rett til respekt for privatlivet og familielivet sitt, for heimen sin og kommunikasjonen sin. Det må ikkje utførast husransakingar, så nær som i kriminelle tilfelle. Dei statlege styresmaktene skal sikre eit vern om den personlege integriteten."

§108 lyder: "Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at det samiske folket, som urfolk, kan tryggje og utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnslivet sitt."

Grunnlovens §109 har faktisk motstridende budskap på bokmål og nynorsk:

§109 annet ledd på nynorsk innført i 2014 lyder: "Alle har rett til utdanning. Opplæringa skal utvikle evnene TIL KVART BARN og ta omsyn til dei behova det har, og fremje respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettane.

§109 annet ledd på bokmål lyder: "Enhver har rett til utdannelse. Opplæringen skal ivareta DEN ENKELTES evner og behov og fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

Det kan merkelig nok virke som om voksne mennesker som snakker nynorsk plutselig mistet retten til en utdanning som skal fremme respekt for demokratiet, rettstaten og menneskerettighetene". Hvordan har høyesterett tenkt å dømme i en slik sak dersom jeg krevde min rett etter bokmålsformen i Grunnlovens §109? I natt ble jeg sittende å bla i Grunnloven og fant faktisk ganske mange lover som kan ha fordel av en finpuss. §109 er absolutt blant disse!

Slik jeg tolker Grunnloven er den helt grunnleggende for hvordan en institusjon som innehar innsamlet informasjon som for eksempel bøker og aviser og arkiver skal ivareta tilgang til informasjon for brukerne - som for offentlige institusjoner som bibliotek i Norge er det norske folk.

Det aller siste ledd i Grunnlovens §100 åpner ikke for diskusjon: Dei statlege styresmaktene SKAL leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte.

Med andre ord - dersom informasjonen er nødvendig for et åpent og opplyst offentlig ordskifte så gjelder ikke begrensningen!

Offentligloven av 19. mai 2006 nr 16 lyder også i sin §6: Forbod mot forskjellsbehandling "Ved behandling av saker etter lova her eller i andre tilfelle der det blir gitt tilgang til informasjon, er det ikkje høve til noka slags forskjellsbehandling mellom samanliknbare tilfelle eller til å avtale at nokon skal ha einerett på tilgang til informasjon. Det kan ikkje gjerast avtalar om einerett til tilgang til informasjon som ålmenta etter føresegner i lov eller forskrift har eit rettskrav på å få innsyn i."

ARBEIDSMILJØLOVEN:

Hvorfor jeg anser Arbeidsmiljøloven som relevant for bibliotekarens yrkesutøvelse:

Denne loven, som Grunnloven, ivaretar bibliotekarens egne rettigheter, og også dennes plikter. Denne er også viktig for utøvelsen fordi den er rammeverket for bibliotekarens handlingsrom når denne står mellom Grunnlovens paragrafer og lover andre steder i lovverket. 

Lovens formål, som står klart formulert i §1-1 har klare retningslinjer for hva formålet med den er, og spesielt disse punktene anser jeg som relevante for bibliotekarens stilling:

b.å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet,

c.å legge til rette for et godt ytringsklima i virksomheten,

d.å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon,

e.å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet,

Punkt e regner jeg med indikere at veiledning og kontroll ivaretar den ansattes Grunnlovsfestede rettigheter - noe som er en logisk slutning idet alt lovverk i Norge skal skapes og tolkes ut fra dennes visjon. Dermed mener jeg at den ansattes rettigheter og det offentliges ansvar for å sikre disse i alle arbeidsforhold loven dekker er tydelig definert i lovverket.

Kapittelet om varsling er relevant ifht bibliotekarens yrkesutøvelse, fordi bibliotekarens jobb ofte er i skjæringspunktet mellom informasjonen og den enkelte norske borger og vil derfor ha et spesielt ansvar for å varsle om for eksempel brudd på den enkelte bibliotekbrukers rett til informasjon innen institusjonen. Dette er kanskje spesielt viktig innen bibliotekarens virke i fengelsvesenet, der loven faktisk fratar de innsatte rett til å varsle selv. (§1-6 "Lovens regler om varsling gjelder likevel ikke for personer som nevnt i bokstav d." "d.innsatte i kriminalomsorgens anstalter," (Lovdata, 18.10.23 kl 12.31)

§2A-4 sikrer den ansatte mot gjengjeldelse og §2A-7 beskytter varsleren mot utlevering ved at personinformasjon er taushetsbelagt. Paragrafen sier selvsagt ingenting om en begrensning av den ansattes rett til selv å gå ut offentlig. Denne retten ligger sikret i Grunnlovens §100 om ytringsfrihet.

Kapittel 4 tar for seg et annet viktig område i bibliotekarens hverdag: Krav om arbeidsmiljøet.

§4-1 Grunnleggende krav til arbeidsmiljøet

(1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.

(2) Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, lønnssystemer, herunder bruk av prestasjonslønn, teknologi mv. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas.

§4-2 Krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling - en paragraf som er svært viktig for bibliotekarens rett til informasjon og påvirkningskraft på arbeidsmiljøet og utøvelsen av yrket i møte med brukerne av bibliotekets tjenester.

(1) Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes løpende informert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet. De skal gis nødvendig opplæring for å sette seg inn i systemene, og de skal medvirke ved utformingen av dem.

(2) I utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon skal:

a.det legges til rette for at arbeidstaker gis mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeid,

b.arbeidet organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger,

c.det legges vekt på å gi arbeidstaker mulighet til selvbestemmelse, innflytelse og faglig ansvar,

d.arbeidstaker så langt som mulig gis mulighet til variasjon og for å se sammenheng mellom enkeltoppgaver,

e.det gis tilstrekkelig informasjon og opplæring slik at arbeidstaker er i stand til å utføre arbeidet når det skjer endringer som berører vedkommendes arbeidssituasjon.

(3) Under omstillingsprosesser som medfører endring av betydning for arbeidstakernes arbeidssituasjon, skal arbeidsgiver sørge for den informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er nødvendig for å ivareta lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Kapittel 9 Kontrolltiltak i virksomheten

- hva er lov og ikke lov, og har jeg Grunnloven i bakhodet er det heldigvis svært begrenset.

§9-1 Vilkår for kontrolltiltak i virksomheten

(1) Arbeidsgiver kan bare iverksette kontrolltiltak overfor arbeidstaker når tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold og det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren.

(2) Personopplysningsloven gjelder for arbeidsgivers behandling av opplysninger om arbeidstakere i forbindelse med kontrolltiltak med mindre annet er fastsatt i denne eller annen lov.

Her kommer bibliotekaren i en krevende posisjon for Personopplysningsloven er altså også en lov bibliotekaren skal ta med i beregningen av sin stilling mellom Grunnlov og annet lovverk. Problemet her er at alle bibliotek jeg har vært i har kameraovervåkning. Jeg har lett i lovverket for å finne hjemmel for denne utstrakte overvåkningen av mennesker som sitter ved PC'er ved offentlige bibliotek. Kameraene har jeg ikke funnet hjemmel for, men annen overvåkning som jeg antar er lite kjent for offentligheten har jeg funnet.

GEODATALOVEN 

Hvorfor jeg mener at denne loven er relevant for bibliotekarens yrkesutøvelse:

Slik jeg tolker den omhandler den en nærmest total rett for offentlige instanser og alle andre som i noen som helst grad tilbyr tjenester for det offentlige til å lagre geografiske data - altså navn og adresser for alle borgere - inkludert norske i alle Norske områder over hele verden. Dette må derfor gjelde bibliotekene og arkivene i Norge og alle deres bibliotekarer, da offentlige bibliotek og arkiv er nedfelt i norsk lov og finansiert av det offentlige.

Det virkelige navnet på denne loven er Lov 3. september 2010 om infrastruktur for geografisk informasjon, er basert på et EU-direktiv av 2007 og er svært vag i ordlyden. Med "vag" mener jeg at ingenting er definert klart og geografiske data er heller ikke spesifisert.

§2 Virkeområde sier imidlertid:

"Loven gjelder for spesifiserte geodata i elektronisk form og tilhørende geodatatjenester"

den fortsetter: 

"som vedrører norsk landterritorium, herunder Svalbard og Jan Mayen, de norske bilandene, norsk territorialfarvann, norsk kontinentalsokkel og havområder opprettet med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone §§ 1 og 5." 

§4 Deltakende virksomheter

Følgende virksomheter skal, så langt disse produserer, bruker eller forvalter spesifiserte geodata, delta i infrastruktur for geografisk informasjon etter loven her:

a.statlige, kommunale og fylkeskommunale organ

b.andre forvaltningsorgan og offentlige rådgivende organ

c.andre rettssubjekter som utfører offentlige forvaltningsoppgaver i henhold til lov.

Mer alvorlig er Geodatalovens §7 Internasjonal deling

Nasjonal geodatakoordinator kan inngå avtale med offentlige myndigheter fra andre EØS-stater og EU- og EØS-institusjoner om deling av spesifiserte geodata og tilhørende tjenester. Tilsvarende avtale kan inngås med organ opprettet ved internasjonale avtaler som Norge er part i.

og §8 Harmonisering, samvirkningsevne og dokumentasjon av data  og tjenester (metadata)

Deltakende virksomheter skal gjøre spesifiserte geodata og tilhørende offentlige geodatatjenester tilgjengelig i harmonisert form slik at data og tjenester kan samvirke.

Deltakende virksomheter skal framstille tilhørende dokumentasjon (metadata) og holde denne oppdatert.

Når det gjelder brukernes rett er rett til privatliv og at kommunikasjon ikke kan overvåkes helt essensielt fordi biblioteket er stedet vi nordmenn kan gå for å ha tilgang til informasjon, veiledning for å finne den og elektronisk utstyr som sikrer kommunikasjon med det offentlige. Biblioteket er altså en del av Norges beredskap og av kritisk infrastruktur. Her kommer Sikkerhetsloven inn.

SIKKERHETSLOVEN 

Lov om nasjonal sikkerhet 1. juni 2018 nr 24

Geodatalovens "søsterlover" er, etter min oppfatning,

EKOMLOVEN

Lovens egentlige navn er Lov 4. juli 2003 om elektronisk kommunikasjon og er basert på EØS/Schengenavtalens regelverk. 

Dens nære forbindelse med Geodatalovens behandling av elektroniske data gjør den relevant for bibliotek og arkiv. Biblioteket som utlåner av elektronisk utstyr gjør den eksplisitt relevant for folkebibliotekenes drift og i motsetning til Geodatalovens vaghet inneholder EKOM-loven klare definisjoner noe som bistår i tolkningen.

§1-2 Saklig virkeområde

Loven gjelder virksomhet knyttet til elektronisk kommunikasjon og tilhørende utstyr. Forvaltning og bruk av det elektromagnetiske frekvensspekteret og nummer, navn og adresser er omfattet.

§1-5 definisjoner

4.offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste: elektronisk kommunikasjonstjeneste som er tilgjengelig for allmennheten eller beregnet til bruk for allmennheten.

14.bruker: enhver fysisk eller juridisk person som bruker elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste til egen bruk eller som innsatsfaktor for produksjon av andre tjenester.

15.sluttbruker: enhver fysisk eller juridisk person som inngår avtale om tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste til eget bruk eller utlån.

16.tilbyder: enhver fysisk eller juridisk person som tilbyr andre tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste.

§2-1 om registreringsplikt lyder "Myndigheten kan gi forskrifter om registreringsplikt for tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett eller offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste dersom det er nødvendig for å føre tilsyn med markedet."

Her kommer "søsterloven" inn, da registreringsplikten allerede er gitt under Geodataloven slik jeg tolker denne. EKOM-lovens egne paragrafer har også et magert personvern:

§2-7 vern av kommunikasjon og data

Tilbyder skal gjennomføre nødvendige sikkerhetstiltak for vern av kommunikasjon og data i egne elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester

men lenger ned i samme paragraf lyder det:

"Trafikkdata, lokaliseringsdata og data nødvendige for å identifisere abonnenten eller brukeren skal slettes eller anonymiseres så snart de ikke lenger er nødvendig:

1.til kommunikasjons- eller faktureringsformål

2.for å oppfylle plikten etter § 2-7 a og § 2-8 a eller

3.for å oppfylle andre krav fastsatt i medhold av lov.

Annen behandling av slike data krever samtykke fra bruker."

Spesielt relevant for offentlig tilbyder av elektronisk tjeneste - og da altså norske bibliotek generelt er

Når §2-7a Plikt til lagring av data og §8-1 Plikt til lagring av IP-adresser:

§8-1

Tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett som anvendes til offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste og tilbyder av slik tjeneste skal til bruk for etterforsking av alvorlig kriminalitet, lagre de opplysninger som er nødvendige for å identifisere abonnenten med utgangspunkt i

a.offentlig IP-adresse og et tidspunkt for kommunikasjon, eller

b.offentlig IP-adresse, et tidspunkt for kommunikasjon og portnummer benyttet ved kommunikasjonen, dersom samme offentlige IP-adresse er tildelt flere abonnenter samtidig.

Det skal ikke lagres destinasjonsinformasjon.

Opplysningene skal lagres i tolv måneder fra den dagen kommunikasjonen avsluttes.

Enhver brukers aktivitet ved et offentlig bibliotek er altså underlagt lagringplikt av opplysninger som identifiserer denne i ett år! Geodataloven omhandler lagring av geografiske data, at §1-8 i EKOM-loven sier at dette ikke skal lagres virker dersom som å være uten reellt innhold. 

Relevant for ekomlovens paragra 2-7a om lagringsplikt som ble innført ved at dette lovverket ble relevant for norske borgere finner vi slik jeg ser det her:

b.behandlingen er nødvendig for å oppfylle en avtale som den registrerte er part i, eller for å gjennomføre tiltak på den registrertes anmodning før en avtaleinngåelse,

Mye av dette er geodata, og vil berøre brukere av biblioteket gjennom geodataloven 

og, søsterlov nr 2 av Geodataloven:

PERSONOPPLYSNINGSLOVEN

Lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger, enn lov nærmest 100% basert på et EU-direktiv og lovens formål og mål uttrykkes slik

3. Fri utveksling av personopplysninger i Unionen skal verken begrenses eller forbys av årsaker knyttet til vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger.

Loven bidrar til en ytterligere uthuling av individets rett til privatliv og spesielt uttalt i Grunnlovens §102 som lyder "Dei statlege styresmaktene skal sikre eit vern om den personlege integriteten."

Artikkel 5 omhandler prinsipper for behandling av personopplysninger og artikkel 6 om behandlingens lovlighet gir grunn til ettertanke for bibliotekaren for den gir svært store rettigheter på vegne av EU på kryss av Norges individers rett til privatliv, for bare ett av vilkårene for delingsrett er basert på direkte samtykket fra borgeren selv. Relevant for bibliotek og arkiv i Norge er spesielt:

1. Behandlingen er bare lovlig dersom og i den grad minst ett av følgende vilkår er oppfylt.

b.behandlingen er nødvendig for å oppfylle en avtale som den registrerte er part i, eller for å gjennomføre tiltak på den registrertes anmodning før en avtaleinngåelse,

og opplysninger som altså mest mulig uhindret skal flyte mellom Norge og EU er blant annet: 

Artikkel 4

4.«profilering» enhver form for automatisert behandling av personopplysninger som innebærer å bruke personopplysninger for å vurdere visse personlige aspekter knyttet til en fysisk person, særlig for å analysere eller forutsi aspekter som gjelder nevnte fysiske persons arbeidsprestasjoner, økonomiske situasjon, helse, personlige preferanser, interesser, pålitelighet, atferd, plassering eller bevegelser,

13.«genetiske opplysninger» personopplysninger om en fysisk persons nedarvede eller ervervede genetiske egenskaper som gir unik informasjon om den aktuelle fysiske personens fysiologi eller helse, og som særlig er framkommet etter analysering av en biologisk prøve fra den aktuelle fysiske personen,

14.«biometriske opplysninger» personopplysninger som stammer fra en særskilt teknisk behandling knyttet til en fysisk persons fysiske, fysiologiske eller atferdsmessige egenskaper, og som muliggjør eller bekrefter en entydig identifikasjon av nevnte fysiske person, f.eks. ansiktsbilder eller fingeravtrykksopplysninger,

15.«helseopplysninger» personopplysninger om en fysisk persons fysiske eller psykiske helse, herunder om ytelse av helsetjenester, som gir informasjon om vedkommendes helsetilstand,

Ekomloven, 

Ekom-loven - endring av 15. april 2011 nr 11

Lov om elektronisk kommunikasjon av 

§2-7 Vern av kommunikasjon og data begynner bra:

Tilbyder skal gjennomføre nødvendige sikkerhetstiltak for vern av kommunikasjon og data i egne elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester.

men leser man lenger ned i samme paragraf står det:

Trafikkdata, lokaliseringsdata og data nødvendige for å identifisere abonnenten eller brukeren skal slettes eller anonymiseres så snart de ikke lenger er nødvendig:

1.til kommunikasjons- eller faktureringsformål

2.for å oppfylle plikten etter § 2-7 a og § 2-8 a eller

3.for å oppfylle andre krav fastsatt i medhold av lov.

Annen behandling av slike data krever samtykke fra bruker.

§2-7a Plikt til lagring av data er ikke ytterligere definert. Det er en stor mangel ved paragrafen, men jeg kom over noe som bringer lyst over hva som skal lagres iflg denne i en endringslov fra 2011: Lov 15. april 2011 om endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett)

Der viser det seg at "

[Ny] § 210 c skal lyde:

Retten kan ved kjennelse pålegge utlevering for et begrenset tidsrom av opplysninger om hvilke telefoner eller annet kommunikasjonsutstyr som innenfor et nærmere bestemt geografisk område har vært satt i forbindelse med bestemte telefoner eller kommunikasjonsutstyr OG SOM TILBYDER HAR PLIKT TIL Å LAGRE ETTER LOV 4. JULI 2203 NR 38 OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON (altså Ekomloven) § 2-7 a." Og denne informasjonen trenger altså ikke tilbyder av brukeres elektroniske nettverk å informere om eller be om samtykke til å innhente og lagre. Slik jeg ser det er ekomloven relevant for bibliotekaren fordi loven fordi tjenestene et bibliotek yter er å anse som 

4.offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste: elektronisk kommunikasjonstjeneste som er tilgjengelig for allmennheten eller beregnet til bruk for allmennheten.

15.sluttbruker: enhver fysisk eller juridisk person som inngår avtale om tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste til eget bruk eller utlån.

OFFENTLIGHETSLOVEN

Et av bibliotekarens viktigste arbeidsverktøy og den begynner bra i lovens formålsparagraf:

§1 Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.

Lovens §2 gir også klar indikasjon på en visjon om ytringsfrihet og tilrettelegging for §100 i Grunnloven som sier at "Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale."

Lova gjeld for

a.staten, fylkeskommunane og kommunane,

b.andre rettssubjekt i saker der dei gjer enkeltvedtak eller utferdar forskrift,

c.sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte har ein eigardel som gir meir enn halvparten av røystene i det øvste organet i rettssubjektet, og

d.sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte har rett til å velje meir enn halvparten av medlemmene med røysterett i det øvste organet i rettssubjektet.

Resten av loven består heretter nærmest kun av unntak fra formålet om å legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig. I §2 om virkeområde for loven står det:

"Lova gjeld ikkje for Stortinget, Riksrevisjonen, Sivilombodet og andre organ for Stortinget."

Kapittel 3 heter i tillegg "Unntak fra innsynsretten" og paragrafer som vil være en alvorlig utfordring for bibliotekaren er §19 - "Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som blir utveksla mellom statlege organ og Sametinget og andre som ledd i konsultasjonar etter reglane i samelovens §4"

og §20:

Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når det er påkravd av omsyn til Noregs utanrikspolitiske interesser dersom:

b.opplysningane er mottekne under føresetnad av eller det følgjer av fast praksis at dei ikkje skal offentleggjerast, eller

c.opplysningane gjeld norske forhandlingsposisjonar, forhandlingsstrategiar eller liknande og forhandlingane ikkje er avslutta. Etter at forhandlingane er avslutta, kan det framleis gjerast unntak for slike opplysningar dersom det er grunn til å tru at det vil bli teke opp igjen forhandlingar om den same saka.

At §20 pkt b gir rett til at informasjon skal undras offentligheten basert på "sedvanerett" høres svært tvilsomt ut. Jeg anser det også  som vanskelig å forsvare at nordmenn ikke fikk tilgang til informasjon om forhandlingene i TTIP og TISA  - en avtale som senere har blitt innlemmet i EØS-avtalen i stillhet iflg organisasjonen Attac Norge, hva WTO-avtalen dekker og hva lover som avgir suverenitet til fremmede makter. Begge disse punktene mener jeg virker som alvorlige brudd på Grunnlovens §100 som hevder at "Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale." - som altså er sikret et trygt rom i Lov om folkebibliotek av 20. desenber 1985 nr. 108.

FOLKEBIBLIOTEKLOVEN

Denne loven begynner med en målsetting i første paragraf:

§1 

Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.

Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.

Noe av det som slo meg da jeg leste loven første gang var hvor kort den var. Jeg antok derfor at forskriftene ville være mer dekkende, men iflg Lovdata finnes det ingen forskrifter som regulerer bibliotekdrift i Norge. Iallfall er ikke disse tilgjengelige og derfor tydeligvis unntatt offentlighet. Dette er jo bekymringsfullt, både for brukere av biblioteket og for bibliotekaren. 

Artikkelen "Aktiv formidling" og "Passiv tilgjengeliggjøring" 20 år etter av Leiv Bjelland hevder at "Arkivarer som vurderer om det skal gis juridisk og til dels også fysisk tilgang, har en vokterrolle - og skal også ha det, selv om ordet framstår som gammeldags og avleggs."

Men i hvilken grad skal de det, utover å ivaretat informasjonen som bryter med autonomiprinsippet i norsk lovgivning? Her har lovverket som det er nærliggende å se som de mest relevante for bibliotekaren mest alltid et klart definert i lovens formål: og den er alltid lett å finne igjen i Grunnlovens visjon - men så  følger alle unntak! Og disse slår Grunnloven sønder og sammen!

https://www.nettavisen.no/nyheter/slik-overvakes-du-hele-tiden/s/12-95-2669334

Kilder:

Norges Lover 1687-2022

Lovdata.no

"Aktiv formidling" og "Passiv tilgjengeliggjøring" 20 år etter av Leiv Bjelland

Rapport fra Utvalget til å utrede prosedyren for grunnlovsendringer

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Dokumentserien/2023-2024/dok18-202324/