Oppgaven som ikke ble denne gangen... Kvalifiseringsoppgave II i MDV 1204 Disposisjon

Obligatorisk arbeidskrav i MDV-1204 for Vilja Angelica

Oppgaven lyder: Presentere et tema innen bibliotekutvikling på selvvalgt medieplattform og i seminar.

Valgt tema: Digitalisert informasjon og folkestyre

Valgt medieplattform: Blogg (Viljaangelicaii på Bloggi.no)

Begrunnelse for problemstilling:

I mitt møte med lovverket som regulerer bibliotekarens yrkesutøvelse i mitt første obligatoriske arbeidskrav i emne MDV-1204 innså jeg at bibliotekarens uttalte rolle som formidler av informasjon er truet av begrensninger, konfliktfylt lovverk og utstrakt hjemmel for overvåkning av både bibliotekaren og brukerne av dennes tjenester.

Dette, sammen med mine egne, personlige erfaringer under arbeidet med oppgaven, i mitt forsøk - ofte uten å lykkes - i å innhente og bruke relevant informasjon, gjorde at spørsmålet meldte seg selv: Hvordan og hvorfor kom vi hit i Norge - en suverens stat med et fritt folk og en grunnlov som sikrer våre folkerettslige rettigheter? Dette er spørsmålet jeg vil forsøke å belyse sett fra ABM-sektoren som demokratiske institusjoner med et mandat forankret i Norges Grunnlov og annet lovverk til å fremme norsk folkestyre. (Sikkerhetsloven av 2018)

Da oppgaven har en relativ begrensning på ca 4-5 sider vil den bli relativt enkelt belyst ved mine egne erfaringer i møte med institusjoner forankret i folkestyret: bibliotek, arkiv, Storting, offentlig embedsverk, i søk på internett på offentlige sider, i pensumlitteratur samt offentlige rapporter, NOUer og Stortingsmeldinger.

Oppgavens disposisjon:

ABM-institusjoner som folkestyrte institusjoner med relevante definisjoner

Kunnskap og definisjonsmakt: teori

Rett til informasjon i lovverk

Kunnskap og definisjonsmakt i praksis: Fokus og ordvalg i NOUer, Stortingsmeldinger og Riksrevisjonens rapport med svarbrev fra Statsråden i Kulturdepartementet.

Oppsummering: Fungerer bliotek og arkiv som beskyttere og ivaretakere av folkestyre etter intensjonen i lovverket? (Sikkerhetsloven av 2018 og Grunnloven) Konklusjon av funn.

Foreløpig litteraturliste:

Audunson, Andresen mfl. (2020): Libraries, Archives and Museums as Democratic Spaces in a digital age

Frisvold, Øivind (2023): Kunnskap er makt - Norsk bibliotekhistorie

Jacobsen, Thorsvik (2022), 5. utg: Hvordan organisasjoner fungerer

Ridderstrøm og Vold (red) (2015): Litteratur- og kulturformidling - nye analyser og perspektiver

Artikkel: "As we may digitize" - Insitutions and documents reconfigured av Dahlstöm, Hansson og Kjellman

Norges Offentlige Utredninger (NOU)

NOU1994:17 - Til informasjonens pris

NOU1996:7  - Museum

NOU2019:9 - Fra kalveskinn til datasjø

Stortingsmeldinger:

St.meld.nr. 38 (1997-98) IT-kompetanse i et regionalt perspektiv

St.meld.nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving

St.meld.nr. 24 (2008-2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv

Rapport:

Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering av kulturarven m/brev mellom Riksrevisjonen og statsråden i Kulturdepartementet: Dokument 3:4 (2016-2017)

Norges Lover 1687-2022

Lovdata.no

Jeg har mottatt tilbakemelding på disposisjonen fra veileder. Han anbefaler meg å snevre oppgaven inn litt, men skrev også at siden det bare er en kvalifiseringsoppgave er det ikke så viktig at oppgaven blir litt overflatisk. Han mente også at jeg med fordel kunne fokuksere og se på bruk av teknologiske løsninger og deres begrensninger. Og dette velger jeg altså å løse på slik: Se nytt dokument Kvalifiseringsoppgave II MDV-1204 

Så hva styrer hvordan en kunnskapsinstitusjon fremstår og fungerer i praksis?

Først og fremst institusjonens formål - hva eierne ønsker med ABM-institusjonen. I Norge er eieren faktisk egentlig deg og meg og formålet er politisk styrt. Vår påvirkningskraft går gjennom stemmeseddelen, evt. interesseorganisasjoner og personlig initiativ ifht å bestemme en offentlig kunnskapsinstitusjons mandat - hva denne skal ha for rolle i samfunnet vårt.

Den definerte rollen for ABM-institusjonen avgjør hva slags informasjon som skal innhentes og oppbevares, og hvilke metoder som skal benyttes i innhenting og oppbevaring. Hvor lenge noe skal lagres faller også inn under dette punktet. Dette styres av lovverk i Norge, hvor forvalterne kan bruke stor grad av skjønn og valg av tolkning av lovverket. Øverste ansvarlig for kommuners og fylkers bibliotek er sjefsbibliotekaren, som skal ha bibliotekarutdanning fra det offentlige. Offentlige, nasjonale arkiv har Riksarkivaren i denne posisjonen. Mange private arkiv sokner også unn under Riksarkivaren.

Hvordan informasjonen forvaltes inn mot samfunnet - altså hvordan dets innhold formidles og tilgjengeliggjøres - er det i stor grad det enkelte bibliotek og dets bibliotekarer som avgjør. Her har de stor makt og påvirkningskraft.

En nyere definisjon av et bibliotek er Ragnar Audunssons: "Biblioteket er en institusjon, som med utgangspunkt i organiserte samlinger av dokumenter, initierer og organiserer sosiale prosesser og kulturformidling." Det er en dekkende definisjon av alle typer og alle tiders bibliotek."(Frisvold 2023:8) "Sosiale prosesser" antar jeg inkluderer kulturbygging, identitetsbygging, undervisning og forskning - prosesser som blant annet kan brukes i ensretting av et samfunn, som vi finner i intensjonen med biblioteket i Alexandria og som vi finner som intensjon i norsk bibliotek- og skolevesen siden bibliotekrevolusjonen 1898-1914 og videre helt frem til dagens bibliotekpolitikk i Norge.