Oppgaven som ikke ble, denne gangen... (Kvalifiseringsoppgave II MDV-1204 - under utarbeidelse)

"Det å bevare, gi tilgang og formidle samlingane er kjerneoppgåver i arkiv-, bibliotek og museumsinstitusjonane, og digitalisering er i stadig større grad ein føresemd for å løyse desse oppgåvene." (Riksrevisjonens undersøking av digitalisering av kulturarven, dokument 3:4 (2016-2017) nedlastet fra nettsiden til UiO.

Iflg Riksrevsjonen er de overordnede mål og krav for digitalisering av kulturarven bevaring og formidling. Dette er forankret i innstillinger til Stortinget og Stortingsmeldinger, som de har brukt som utgangspunkt for undersøkelsen. Innstillingene og stortingsmeldingene er laget i komiteene i Stortinget og altså ikke laget av regjeringen. 

Bevaringsperspektivet har et framtidsfokus og formidlingsperspektivet med digital tilgang er forankret i "å fremme demokrati og identitet ved å gi flest mogleg tilgang til eit breitt spekter av kjelder til kunst, kultur og kunnskap."

Ved ferdigstillelsestidspunktet oversendte Riksrevisjonen rapporten for kommentar fra statsråden med merknader de ønsket tilbakemelding på. Disse merknadene var i relasjon til arkiv blant annet disse:

2:1 En stor del av kulturarven er ikke digitalisert

2:2 På arkivsektoren og museumssektoren er mye av det digitale materialet ikke tilgjengelig for publikum.

Statsråden svarer i sitt brev med noe jeg tolker som en avledningsmanøver: "Riksrevisjonen legger til grunn at det ikke er et mål å digitalisere hele kulturarven. Det er jeg enig i."

Hun fortsetter med å konstatere at "Digitalisering gir bedre tilgang til kulturarven. Store deler av Arkivverkets samlinger vil imidlertid ha så lav bruksfrekvens at det ikke kan forvares å gjennomføre kostbare digitaliseringsprosjekt."

"I en tidlig fase av arbeidet med å digitalisere innenfor arkiv-, bibliotek- og museumssektoren ble det først og fremst lagt vekt på å forbedre den interne forvaltningen av samlingene. En god del digital informasjon er således ikke tiltenkt eller tilpasset allmenn tilgjengelighet."

Hun velger også å fremheve at museene har gjort og gjør en betydelig innsats med å digitalisere samlingen - noe som tydeligvis ikke stemmer overens med Riksrevisjonens funn. (Brev av 10.01.17 fra Statsråden ved Kulturdepartementet)

Valg av ord og fokus gir meg et sterkt inntrykk av at Riksrevisjonens funn ikke er problematisk for statsråden av Kulturdepartementet. 

Diskusjonen i denne rapporten handler ikke om det er problematisk å lagre data. Diskusjonen omhandler å gjøre dataene tilgjengelig for brukerne, inkludert det allmenne publikummet, som Familie- og kulturkomitéen fremhevet viktigheten av i Stortingsmelding nr 7 (2012-2013), gjennom digitalisering.

Det har nemlig vært et uttalt ønske om å digitalisere Norge og gjøre landet papirfritt. Diskusjonen strekker seg tilbake til 1980-tallet, lenge før datamaskiner var vanlige og surfe- og nedlastingshastigheten var i nærheten av det den er idag. Senest ved tusenårsskiftet var telefonlinjen hjemme den vanligste oppkoblingsmetoden og det gikk svært langsomt.

I dag er det andre utfordringer ved å samle all kunnskap på internett og i lagre i "skyer" og "sjøer". (Norsk motstykke til skylagring kalles "datasjø")

Langtidslagring utføres på kortvarige lagringsenheter. Langtidslagringsteknologien har ikke kommet lenger enn at den har kort levetid. I praksis må disksystem skiftes ut hvert 5. år! (Riksrevisjonens rapport)

I 2015, da Riksrevisjonens rapport var under utarbeidelse fant Riksrevisjonen ut at Nasjonalbiblioteket nesten var ferdig med å digitalisere alle bokverk. Aviser og tidsskrifter gjensto. Denne våren ble det klart at Nasjonalbiblioteket grunnet stort kutt i bevilgningene vil komme til å fjerne tilgang til mange av disse verkene, blant andre tjenester de tilbyr. Dette betyr også redusert tempo ifht å digitalisere nye bokverk og annen informasjon. (Forskerforum.no: Nasjonalbiblioteket: Største kutt i moderne tid) Vi vet altså ikke noe om hvor lenge informasjonen vil være tilgjengelig for allmennheten etter at den er digitalisert og ny litteratur vil ikke bli digitalisert i samme utstrektning og tempo.

Mye informasjon er også underlagt tilgangsbegrensning og behovsprøving, informasjon som ikke skulle tilsi at den ikke ligger åpent tilgjengelig. Eksempler på dette er en eller to av forrige ukes aviser fra norsk presse eller norske klassikere som Amalie Skram og faglitteratur.

Er dessuten tilgang til informasjon kun i digitalisert form virkelig demokratisk? Digital informasjon krever elektronisk utstyr. Dette utstyret koster penger, tilgang til internett koster penger og det er utstrakt overvåkning av brukerne av internett og elektronisk utstyr.

Da jeg nevnte for en ansatt ved Akademika Bokhandel at jeg foretrakk å lese pensum i papirform svarte han "det sier alle". Å lese data på en skjerm medfører lavere lesehastighet. Etter årevis med egen studier er min erfaring at det er mer praktisk å ha tre oppslagsverk ligge åpne enn å søke opp og bevege seg mellom flere faner på en skjerm. Mange av oss opplever også irritasjon i hud og øyne.

Til tross for dette har vi universiteter som krever at studentene skal ha eget, digitalt utstyr basert på Kunnskapsdepartementets forskrifter som hevder at dette er noe universitetet kan kreve. 

Tilsammen utgjør dette at jeg stiller meg spørsmålet: hvorfor hevde digitalisering i demokratiets navn?

Jeg ønsker å utdype retorikk i digitaliseringspolitikken, lovverk som strider mot grunnloven, utdype begrepet makt og definisjonsmakt samtidig som jeg tar for meg utviklingen av digitaliseringen historisk i Norge fra 1990-tallet og frem til idag - hvor informasjon forsvinner fra nettet og ingen ny politikk for å sikre tilgang til informasjon er lagt og ingen tiltak er gjort for å sikre vår rett til offentlig informasjon.

Litteraturliste:

Audunson, Andresen mfl. (2020): Libraries, Archives and Museums as Democratic Spaces in a digital age

Frisvold, Øivind (2023): Kunnskap er makt - Norsk bibliotekhistorie

Jacobsen, Thorsvik (2022), 5. utg: Hvordan organisasjoner fungerer

Ridderstrøm og Vold (red) (2015): Litteratur- og kulturformidling - nye analyser og perspektiver

Artikkel: "As we may digitize" - Insitutions and documents reconfigured av Dahlstöm, Hansson og

Blogginnlegg: Kvalifiseringsoppgave I MDV-1204 på Viljaangelicaii på bloggi.no

Rapport:

Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering av kulturarven m/brev mellom Riksrevisjonen og statsråden i Kulturdepartementet: Dokument 3:4 (2016-2017)

Norges Lover 1687-2022

Lovdata.no

https://bibliotekutvikling.no/2023/01/30/folgene-av-statsbudsjettet-for-nasjonalbiblioteket-i-2023/

https://www.forskerforum.no/nasjonalbiblioteket-%E2%88%92-storste-kutt-i-moderne-tid/ (nedlastet 30.10.23)

"Innsparingstiltakene kan også få konsekvenser for bibliotekene ved universiteter og høgskoler (UH-sektoren). En ordning med tilgang på internasjonale tidsskrifter avvikles, og Nasjonalbiblioteket vil kassere hele beholdningen."

Definisjoner: Stortingsmelding, Stortingsinstilling, 

Retorikk