Kunnskap er makt - er 6500 års bibliotekhistorie historien om jakten på begge? Kvalifiseringsoppgave nr 2, MDV-1204 ved UiT

14.11.2023, 08:59

Selve ordet bibliotek kommer opprinnelig fra gresk og er sammensatt av ordene "biblion" som betyr "rull" og "theke" som betyr "lager", altså er et bibliotek et oppbevaringsrom for papyrusruller. Isidore av Sevilla hevdet i det 6. århundre at biblioteket var et symbol på vestlig tradisjon. (MacLeod 2002:1) Basert på litteratur jeg har funnet tok han helt feil.

Dersom vi bruker professor i arkeologi fra Midt-Østen og forfatter Dan T. Potts definisjon av bibliotek er det en institusjon som forvalter og lagrer tekster på en systematisk måte. Definisjonen er sammenfattet av meg basert på hans artikkel "Before Alexandria: Libraries in the Ancient East" fra boken The Library of Alexandria - centre of learning in the ancient world fra 2002.

De første bibliotekene som vi med sikkerhet vet om etter denne definisjonen var å finne i dagens Syria: Leirtavlehuset i Fara, oldtidens Shuruppak og rom L.2769 i det kongelige palass G i Tell Mardich, oldtidens Ebla - begge datert til årene 2600-2400 f.v.t. (MacLeod 2002:21) Likevel kan bibliotek etter Dan T. Potts definisjon ha eksistert lenge før dette. Opptegnelser for regnskapsføring datert helt tilbake til år 4500 fvt. funnet brukt som bygningsmateriale (eller kanskje gjemt?) i oldtidsbyen Uruk i dagens sydlige Irak kan tyde på dette. Denne formen for "gjenbruk" av leirtavler ser ut til å ha vært relativt vanlig. (MacLeod 2002:20) At denne informasjonen ble oppbevart i f.eks. et kronologisk system etter sin respektive datering mens det var i bruk er mest sannsynlig, slik jeg ser det.

Funn fra oldtidssamfunn tyder på at skrivekunsten utviklet seg som en løsning på en logistisk utfordring - å holde orden på varelager, kjøp, salg og økonomi. Et eksempel ved siden av leirtavlene fra Uruk er den første kalenderen som ble innført i Egypt - i år 4241 fvt. (Cap leksikon 1962:1365) Om logistikk var utgangspunktet for skrivekunsten utviklet den seg til å bli noe mye mer for menneskeheten: En mulighet til å bevare sin samtids historie, kunnskap og sitt verdisyn for ettertiden og helt frem til oss i dag. Noe den gjorde, blant annet ved hjelp av bibliotek gjennom tidene.

At denne oppsamlede informasjonen hadde høy verdi er det ingen tvil om. Historien er spekket med eksempler av tvilsomme metoder for å få tak i den. Etter å ha knust et opprør initiert av hans egen bror, benyttet kong Assurbanipal av Assyria (668-627 fvt) sjansen til å konfiskere leirtavler fra bibliotek i privat eie, fra helligdommer og fra Babylonias palass. Alt som kunne være av nytte for kongelige skulle bringes til hans bibliotek i Ninive, nord i dagens Irak. Mye av restene av kong Assurbanipals bibliotek ble forresten "overført" til British Museum i løpet av 1800-tallet. (MacLeod 2002:61) Britene er jo kjent for å være lite villige til å gi tilbake "sine" imperialistiske erobringer, så de er sikkert fortsatt å finne der.

600 år før Assurbanipals styrking av sitt bibliteks samlinger hadde kongene Tukulti-Ninurta I og Tiglath-Pileser I plyndret til seg babylonske leirtavler til sine egne bibliotek. Noen av dem datert tilbake til herskeren Hammurabis tid - årene 1792-1750 fvt, fra oldtidsriket Mesopotamia. (MacLeod 2002:27) (Hammurabi er mannen bak Hammurabis lov basert på prinsippet "øye for øye, tann for tann", som vi også finner i Det Gamle Testamentet, i 2. Mosebok (Cap leksikon 1962:584)) Den mest sofistikerte kunnskap og visdom var ansett å komme fra Mesopotamia, senere kalt Babylonia, og var derfor av spesiell verdi. På veien til at Aristoteles verker ble en del av biblioteket i Alexandria skal familien til en Neleus av Scepsis ha gravd dem ned for å beskytte dem fra å bli anektert av Kong Attalus av Pergamons agenter. De innhentet bøker på kongens ordre for å bygge opp samlingen i hans bibliotek Pergamene mellom år 238-198 fvt. (MacLeod 2002:82)

Dets samtidige, og mye mer kjente, bibliotek i Alexandria, grunnlagt etter Aleksander den stores død (323 fvt) på hans befaling, benyttet også tvilsomme metoder. Verker bestilt for kopiering ble bare beholdt og tollvesenet konfiskerte alle bøker ombord i passerende skip. Var eierer heldig fikk han en avskrift i retur, men dette var ikke garantert. (MacLeod 2002:4,5)

De fleste har hørt om biblioteket i Alexandria - et bibliotek bygget etter hellenistisk tradisjon i Egypt der all kjent kunnskap skal ha vært samlet under "samme tak" og som så brant i år 47 fvt hvor samlingen gikk tapt. Dette stemmer ikke. Biblioteket ble bygget etter Aleksander den stores anvisninger i det 3. århundre fvt og eksisterte i minst 700 år. (MacLeod 2002:5)

Som Platons akademi i Aten ble biblioteket i Alexandria gitt religiøs forankring. I motsetning til Platons akademi, som måtte ha religiøs forankring grunnet lovverket, anser jeg det som mest sannsynlig at den religiøse forankringen som Aleksander den store ønsket var basert på å gi institusjonen legitimitet og for å skape et maktsentrum som kunne rettferdiggjøre de overordnede målene for kunnskapssenteret: Å ha kontroll over informasjonen som ble samlet inn, skapt og oppbevart under dets tak og å innføre en ensrettet hellenisme i hele den imperialistiske verden. (MacLeod 2002:5) Foreningen verdslig herredømme, kunnskap og guddommelig velsignelse eller opphav er en formel som har gått igjen i historien. Eksempler fra både før og etter opprettelsen av Alexandrias bibliotek er de egyptiske faraoene som hevdet å stamme fra gudene og pavens makt basert på tradisjonen om at apostelen Peter var den katolske kirkes første pave og Guds representant på jorden. (Cap leksikon 1962:1183)

Biblioteket ble dedikert til musene, Zeus 9 døtre som iflg gresk mytologi var gudinner for blant annet dikterkunsten, musikk og astronomi. Museion, templet, var stedet der de lærde bodde, hvor de var underlagt dets religiøse leder. I tilknytning til dette lå biblion - biblioteket selv, med hyller og innretninger tilpasset de ulike mediene hvor tekstene var nedskrevet. En av assistentene ved biblioteket, Callimachus av Cyrene, er ansett som den første i verden til å lage en emnekatalog ("pinakes" - skrevet på leirtavler). (MacLeod 2002:4,5))

Hovedbiblioteket fikk i det 2. århundre fvt et datterbibliotek, Serapeion. I motsetning til hovedbibliotekets plassering, som det hevdes man ikke kjenner beliggenheten til, vet man idag hvor Serapeion lå: Ved Rhakotis i den sydlige delen av Alexandria, der Aleksander den store skal ha gått i land da han først ankom stedet han bestemte å grunnlegge byen Alexandria. (MacLeod 2002:37) Denne avdelingen av biblioteket ser ut til å ha overlevd hovedbiblioteket. I dets samtid vokste det frem mange mindre bibliotek i Alexandria, som i andre byer i antikken. (MacLeod 2002:5) Felles for de aller fleste av dem var at de offisielt ble ødelagt "by neglect, fire or war, we are told, and that takes into account some 26 or 28 public libraries in Rome alone." (MacLeod 2002:165)

Etter ca 700 år som kunnskapssenter i den hellenistiske verden forsvant biblioteket i Alexandria ut av historiens fokus rundt år 400 vt. Hvor dets utallige pergamentruller og andre medier med kunnskap om matematikk, fysikk, kjemi, anatomi, historie, astronomi, filosofi språk, geografi osv, fra oldtiden til sin samtid, ble av, vites altså ikke med sikkerhet. Tidspunktet for da datterbiblioteket Serapeions samlinger ble brent i 391 vt sammenfaller med Romerikets endelige fall og at det Bysantinske Riket (395-1453) ble et faktum, med hovedsete i Konstantinopel i dagens Istanbul i Tyrkia. Kirken samlet store mengder informasjon under rikets tid, det meste ble aldri publisert og også denne byens bibliotek ble plyndret i år 1204 under det 4. korstog. (Store Norske Leksikon 1999:Bysantinske rike)

Ytterligere anekteringer av kunnskapsinstitusjoner skjedde under reformasjonen på 1500-tallet - hvor verdslige ledere, i motsetning til ledere med religiøs tilknytning, tok kontroll over informasjonen i klostrene som ble nedlagt ved protestantismens inntog - samtidig som de erklærte seg som ledere av kirken selv. Kanskje var Martin Luthers allianse med verdslige ledere basert på et ønske om at denne informasjonen skulle tilfalle folket i allminnelighet? Reformasjonens far, den tidligere munken Martin Luther, har iallfall etterlatt seg verk som indikerer at dette kan ha vært et mål: De capitivitate ecclesiale praeludium (betydning: Forspill om kirkens babylonske fangenskap) (Cap leksikon 1962:929)  Det lyktes vel i så fall kun sånn måtelig. Men at bibliotekets utforming, arbeidsmetoder og intensjon for kunnskapen har påvirket ettertiden er sikkert, også i Norge:

Måten bibliotekvesenet, sammenfattet i Norge under begrepet ABM - arkiv, bibliotek, museum - møter oss idag, har sitt utspring i en "bibliotekrevolusjon" som skjedde mellom 1898-1914 . Den var basert på amerikansk tankegods, som igjen var forankret i den hellenistiske tradisjon - biblioteket i Alexandria. "Coupled with its history of princes and principalities, information and scholarship, Alexandria affords a composite model - part "think tank", part graduation school: part observatory and part laboratory." (MacLeod 2002:9)

Fra å være en institusjon med nærmest ingen bevilgninger fra rundt midten av 1800-tallet og flere tiår fremover, ble det mot slutten av århundret agitert for folkeopplysning og en styrking av Folkeboksamlingene. Den allmenne utdanningen gikk fra et religiøst fokus til fag vi forbinder med dagens utdanningssystem: historie, geografi og naturvitenskap, samtidig med endringen til 7-årig skole i 1889. Allmenn stemmerett for begge kjønn ble innført over de påfølgende 25 år, menn i 1889, kvinner i 1913, noe som skapte en ny, stor og mektig velgergruppe i samfunnet. Det er nærliggende å tenke at denne rammen motiverte det offentlige til å tilby godt tilrettelagt, nøye utvalgt kunnskap i en tiltrekkende ramme: slik amerikanerne gjorde det med deres Public Libraries. (Frisvold 2023:54,55)

Det som kjennetegnet det amerikanske konseptet var at bibliotekene fremsto som service-institusjoner for å formidle nøye utvalgt kunnskap. The Public Libraries tilbød ikke bare bøker innen yrkesliv og teknologi, men også om politikk og samfunnsspørsmål. Bøkene ble plassert ute blant brukerne, lesesaler med god plass og leselys ble stilt gratis til disposisjon og det var et relativt bredt utvalg av litteratur: "Bibliotekene skulle bidra til å sikre en viss sosial kontroll, men innbyggerne fikk også ny kunnskap og bedre sjanser til å lykkes både i yrkeslivet og som borgere". (Frisvold 2023:55)

Barna ble også for første gang prioritert innen informasjonstilgang og avisene i Norge var imponert over amerikanske bibliotek og "hvordan de evnet å "skape dyktige borgere". Derfor søker de at faa makt over de smaa barn og søker at holde barna under bøkernes indflydelse hele livet." (Dagbladet 29.1.1913 iflg Frisvold 2023:63) Nye systemer for katalogisering og gjenfinning ble innført, noe som blant annet medførte registrering av hva bibliotekets brukere leste, av hvem - det vi kaller "meta-data", altså data om data. Charles Cutter utga i 1904 en bok om katalogprinsipper. Dette systemet har siden blitt videreutviklet til det vi har idag, basert på IFLAs Erklæring om internasjonale katalogprinsipper. (Ridderstrøm og Vold 2015:190, 191) I Norge ble brukerne av bibliotek registrert siden 1800-tallet. Idag finnes komplette boklister og utlånsprotokoller over studenter ved Tromsø Lærerhøyskole fra denne tiden. (Grenersen 2020:626)

I Norge ble dette "solgt" som en samfunnsøkonomisk investering. Dette ville tjene Norge økonomisk ved at landet fikk sunnere og bedre arbeidskraft tilgjengelig. (Frisvold 2023:50) Biblioteket hadde allerede ved starten av 1800-tallet vært en del av virkemidlene som ble forsøkt brukt under assimiliseringsprosessen av samene - før tvangsinternering av samiske barn tok til rundt midten av århundrede. "In the directors' (of Education) detailed "Inspection Reports" they also discussed the role of libraries in the assimilation policy towards the Sami and the Kven." Disse rapportene er fra slutten av 1880-årene og frem til år 1899. (Grenersen 2020:325) 

Den offentlige skolen i Norge ble frem til 1889 kalt "Almueskole" og var så dårlig at den ble kalt "fattigskolen". (Frisvold 2023:50)  "Almue" betydde i utgangspunktet "alt folk", men hadde etterhvert fått betydningen "de brede lag, motsatt av de høyere klasser". Ved skolereformen i 1889 ble navnet "almendannende skoler". (Cap leksikon 1962:29,1418) Etterhvert fikk skolebibliotekene egen målsetting nedfelt i lov og fra 1947 ble det lovpålagt for kommunene å ha folke- skolebiblioteksamlinger. (Frisvold (2023:120,127) Bibliotekenes øverste ledelse var underlagt Kirkedepartementet. (Cap leksikon 1962:1421) og både biblioteket i Narvik og i Bergen ble bygget med tanke på å forene kirke/religiøs praksis med kunnskap og folkeopplysning. (Audunson 2015:77)

"Bibliotekreformen var en suksess i de største byene, men hvordan skulle man få med resten av landet? Svaret ligger i den landsomfattende Bibliotekreformen som ble godkjent av Stortinget i 1902." En forutsetning for reformen var Folkeboksamlingenes Ekspedisjon hvor statsstøtten bare skulle gå til kjøp av de anbefalte bøkene. (Frisvold 2023:59) 

Et styrket demokrati var i utgangspunktet altså verken det uttalte formålet med en opplyst befolkning eller vist i holdninger av den allerede utdannede maktelite i Norge. Det ser isteden ut for meg som at formålet med bibliotek og utdannelsessystemet samlet var å "veilede" den nye velgergruppen og deres barn i den retning som de sittende styresmakter ønsket for den norske staten, ved at skole og bibliotek ble verktøy for å forme samfunnet og befolkningen. Styrkingen av lavere utdanning i Norge ved 1800-tallets slutt pekte fremover mot "enhetsskolen" - alle fikk rett til utdanning, alle skulle lære det samme. Dette ble nedfelt i en offentlig "normalplan" hvor skolen som forskningsarena er uttalt: "Den skal videre gi nærmere bestemmelser om adgang til forsøk med nye arbeidsmetoder, om pedagogisk psykologi, helsetilsyn og tannrøkt..." Ytterligere retningslinjer for gjøremålene til skoleråd, skolepsykologer, skoleleger, helsesøstre og skoletannleger er gitt i normalinstrukser." (Cap leksikon 1962:1421)

Flere krefter var i sving ved det 19. århundrets begynnelse. I 1908 ble det opprettet en komité innad i den norske legeforening med fokus på å fremme eugenikk - å renske ut "uønskede" arvelige elementer i befolkningen. I 1934 fikk vi loven om tvangssterilisering, den åpnet for «en øket kontroll av mindreverdige individers forplantning av slekten» som lovliggjorde en praksis som allerede hadde vært praktisert en stund. (Norsk tannlegeforening tiende 8:3008) 

Etterhvert ble obligatorisk 9.årig skole innført. Dette var frivillig i den enkelte kommune, og ved innføring "skal fagkretsen fastsettes i samsvar med lov av 8. juli 1954 om forsøk i skolen." (Cap leksikon 1962:1421) Norske skoler var altså forskningsinstitusjoner på norske barn, godkjent og nedfelt i norsk lovverk. Kanskje ble det ansett fra offentlig hold at det var lettere å forske frem kunnskap enn å stjele den? Biblioteket ble iallfall møtestedet mellom skole og befolkningen generelt. Dagens lovverk i dagens digitaliserte samfunn opprettholder denne institusjonens rolle som deltaker i forskning og mulighet for overvåkning av dets brukere. (Norges Lover 1687-2022 - se spesifiserte lover i litteraturlisten)

Fra 1967 ble også et ønske at fagbibliotekene skulle ha et mer uttalt samarbeid med Folkebiblioteket. Slik fungerer det i stor grad her i Tromsø idag etter min erfaring. Skillene mellom bibliotekene er altså i stor grad utvisket, og offisielt har alle den samme "samfunnsnyttige funksjonen" - å være et gratis tilbud til alle og institusjoner som skal styrke demokratiet ved å stille informasjon tilgjengelig for å sikre en offentlig, informert samtale. (Folkebibliotekloven 1985, Norges Lover)

§9 i Folkebibliotekloven indikerer at det kan være andre intensjoner med disse institusjonene:

"Statlige oppgaver omfatter bibliotekformål som ikke naturlig hører inn under den enkelte kommunes ansvarsområde, eller som er av særlig betydning for opprettholdelse av et nasjonalt biblioteksystem." (Lovdata, nedlastet 23.11.23)

Denne kvalifiseringsoppgaven kunne blitt veldig mye lenger. Jeg kunne, og burde, ha problematisert underslaget av informasjon i vårt moderne samfunn. Høyt anerkjente nettsider som SNL.no (Store Norske Leksikon, nettutgaven) presenterer naturvitenskap slik at den blir fordreid og utilgjengelig. Jeg kunne, og burde, tatt med at lærebøker som de obligatoriske introduksjonsbøkene ved UiO i emnet ExFac presenterer et rasistisk og anti-urbefolkningsyn basert på ikke-refererte kilder, som, viste det seg, også er svært tvilsomme. At jeg jevnlig har opplevd at dagsferske lokalaviser aldri kommer frem til folkebibliotekets eller universitetsbibliotekets hyller for oss brukere/studenter. Og sist, men ikke minst, at den største informasjonsrevolusjonen etter boktrykkerkunsten (1400-tallet), digitalisering og distribusjon av informasjon via internettt, muligens aldri har vært ment som en demokratisering av tilgang til informasjon, men tvert imot en del av en prosess for å kontrollere informasjonsspredning og brukerne av den.

"To attempt to control the diffusion of knowledge is a concept of Ptolemaic ambition - perhaps an achievement impossible UNTIL THE AGE OF THE KEY-HOLE SATELITTE AND THE WORLD WIDE WEB. Yet this was the Alexandrian project at its best, and the most problematic." skriver Roy MacLeod på side 9 i introduksjonskapittelet i The Library of Alexandria - centre of learning in the ancient world.

Jeg vet ikke hva en nøkkelhull-satelitt er - kanskje er Ekomlovens kapittel 6 om frekvensforvaltning og satelittbaneposisjoner relevant her? At metoden tydeligvis er et meget effektiv verktøy for å kunne kontrollere informasjonsflyt i det moderne samfunnet er tydelig utfra dette utsagnet. Norsk lovverk bekrefter samme trend, med implementering av flere EU-direktiv som direkte bryter med Grunnlovens §102 som sikrer oss rett til privatliv og fravær av overvåkning. Denne beskyttelsen finner vi også igjen i Straffelovens paragrafer.

Slik oppgaven min har utviklet seg ettersom jeg har fordypet meg i tilgjengelig informasjon, mener jeg at svaret på oppgavens hovedspørsmål er et klart og tydelig "ja" - 6500 års bibliotekhitorie er historien om jakten på kunnskap og makt. Et faktum jeg anser som viktig at blir belyst offentlig. Det kan være det er flere sannheter om bibliteket som bør fortelles, og jeg ser frem til å oppdage disse også. Men dette er kun en kvalifiseringsoppgave, størrelsen skal være forenlig med mediet jeg har valgt, blogg. Disse temaene får jeg derfor komme tilbake til i min vei til en bachelor i bibliotekkunnskap når de krysser bibliotekarens yrkespraksis og hverdag.

 

 

 

 

 

Litteraturliste:

Audunson, Ragnar (red) (2015): Samle, formidle, dele - 75 år med bibliotekarutdanning: ABM-media.

Cap leksikon med verdensatlas (1962) (Red. Waldemar Brøgger): Oslo: J. W. Cappelens Forlag

Engelsk-Norsk Stor Ordbok (2012): Oslo: Kunnskapsforlaget, 2001

Frisvold, Øivind (2023): Kunnskap er makt - Norsk bibliotekhistorie - kultur, politikk og samfunn: ABM-media, utgave 2.0

Fremmedord blå ordbok (2012): Oslo: Kunnskapsforlaget

Grenersen, Geir (2020): Libraries and the Sami population in Norway - Assimilation and Ressistance: Open access: https://doi.org/10.1515/9783110636628-016 fra boken: Libraries, Archives and Museums as Democratic Spaces in a Digital Age, edited by Ragnar Audunson, Herbjørg Andresen, Cicilie Fagerlid, Erik Henningsen, Hans-Christoph Hobohm, Henrik Jochumsen, Håkon Larsen og Tonje Vold (2020): De Gruyter Saur: Open access https://doi.org/10.1515/9783110636628-201

MacLeod, Roy (red) The Library of Alexandria - centre of learing in the ancient world. 2002, Paperback edition published by I. B. Tauris & Co Ltd, first published in 2000 by I. B. Tauris & Co Ltd.

Ridderstrøm, Helge og Vold, Tonje (red) (2015): Litteratur- og kulturformidling - nye analyser og perspektiver: Oslo: Pax Forlag

Solli, Susanna Maria og Balsvik, Eivind (2019): Introduksjon til samfunnsvitenskapene Bind 1 og Bind 2 (flere utgivelser, 2019 er den jeg henviser til), Universitetsforlaget, Oslo

Store Norske Leksikon (1999): Aschehoug og Gyldendal: Oslo (Papirutgaven)

 

Norges Lover 1687-2022 (2023): Stortinget - en utskrift av Norges Lover fra Lovdata.no

Norges Grunnlov (1814): slik den lyder etter senere endringer, seneste stortingsvedtak av 12. januar 2023

Ekomloven (2008): Lov om elektronisk kommunikasjon, Lov 4 juli 2008 nr. 83

Folkebibliotekloven (1985): Lov om folkebibliotek, Lov 20 des 1985 nr. 108

Geodataloven (2010): Lov om infrastruktur for geografisk informasjon, Lov 3 sep 2010 nr. 56

Personopplysningsloven (2018): Lov om behandling av personopplysninger, lov 15 juni 2018 nr. 38

Straffeloven (2005): Lov om straff, Lov 20 mail 2005 nr. 28, kapittel 21. Vern om informasjon og informasjonsutveksling

(Norges Lover i papirutgave kan bestilles hos Fagbokforlaget, Kanalveien 51, 5068 Bergen og via E-post: ordre@Fagbokforlaget.no)

 

Artikler jeg har brukt til å underbygget fakta som jeg anser som allmenn kunnskap:

https://www.tannlegetidende.no/journal/2008/8/dntt-295480/Norsk_rasehygiene

https://tidsskriftet.no/2005/12/medisinsk-historie/eugenisk-indikasjon-abort-en-historisk-oversikt

https://historienet.no/vitenskap/medisin/tvangssterilisering-skulle-utrydde-dumme-barn

https://www.ejus.no/hjelp/Hamurabi.html

https://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/1649-sterilisering-tvang-og-frivillighet.html

https://historienet.no/sivilisasjoner/egyptere/farao-var-gudenes-stedfortreder

https://www.katolsk.no/biografier/historisk/nikolas1

https://www.bokselskap.no/boker/bibliotekhistorie/kap2

https://www.worldhistory.org/Library_of_Ashurbanipal/

https://www.theguardian.com/culture/2023/aug/27/thefts-expose-british-museums-ridiculous-stance-on-return-of-artefacts-says-mp

Del artikkel: Del på X


Relaterte artikler