Eksamen 26/11-1/12.23 i MDV 1204 - levert! Kryss fingrene for meg!

Vilja Angelica
Vilja Angelica

29.11.2023, 12:49

I mangel av egen pc og lagringsmulighet så utarbeider jeg min eksamen her... Leveringsfrist er fredag kl 14, jeg er spent på om jeg klarer å nå i mål når jeg har måttet bruke så mye tid på å få neste semester på plass. (Noe det ikke er, bare så det er sagt! Sukkhhhhh!)

Oppgaven lyder:

Oppgave 2: Bibliotekets omgivelser

I boken Hvordan organisasjoner fungerer beskriver de hvordan organisasjoners omgivelser kan påvirke virksomheten deres. Hvilke ytre faktorer påvirker biblioteket og hvordan har dette endret bibliotekets virksomhet?

Begrensning av oppgaven og beskjed til sensor

Jeg velger å ta for meg fagbiliotek da disse har en helt egen eierstruktur og et helt annet virkeområde i samfunnet enn folkebibliotekene. Jeg velger å ta for meg universitetsbibliotek generelt og bruke universitetsbiblioteket i Tromsø som min personlige erfaringsbase. Jeg tar utgangspunkt i Jacobsen Thorsviks bok "Hvordan organisasjoner fungerer", kapittel 6, deres definisjon og deres modell på side 193 over de ulike nivåer av organisasjoners omgivelser.

Oppgavens problemstilling er interessant og relevant for faget og samfunnet idag. Én uke ville i utgangspunktet vært lite ifht viktighet og spørsmålets størrelse, til tross for forsøket med å begrense oppgaven. Grunnet gitt forsinket tilgang til eksamensoppgaven i Wiseflow på eksamenens første dag og påfølgende, foreløpig uløste, problemer med å få på plass emner i studieplanen min for  neste semester, vår 2024, har jeg heller ikke hatt den tiden til rådighet som jeg etter regelverket skulle hatt. Dette bærer oppgaven preg av og jeg har prioritert innhold over hvordan oppgaven fremstår. Med dette vil jeg understreke at oppgavens mangler ikke skyldes noen manglende respekt for sensors arbeid. Mvh kandidat XX

Innledning

Universitetsbiblioteket har ingen egen lov i norsk lovverk, i motsetning til Folkebiblioteket. Det er likevel en svært viktig del av både bibliotekvesenet og norsk utdanningssystem, noe som er understreket ved at det er et kriterium at forsknings- og utdanningsinstitusjoner på høyere nivå har et velfungerende bibliotek.

"Et krav for å oppnå akkreditering som høyskole eller universitet er å ha gode bibliotek for så vel studenter som ansatte." (Frisvold 2023:149)

Universitetsbibliotekene ser  slik ut til å være å anse som en integrert del og redskap for forskning og undervisning innen universitetets organisasjon, uten egen lovgivning og generelle forskrifter. Det er derfor logisk å vurdere universitetsbibliotekene som det samme som undervisningsinstitusjonene de er underlagt og at omgivelsene som styrer universitetet også styrer dets bibliotek. Med dette som utgangspunkt vil jeg forsøke å belyse universitetsbibliotek etter oppgavens spørsmål. og vil bruke begrepene "universitet" og "universitetsbibliotek" som likestilte og derfor om hverandre.

Definisjon av begrepet "omgivelser":

"Alle forhold utenfor en organisasjon som kan ha en potensiell effekt på effektivitet og legitimitet, er organisasjonens omgivelser." (Jacobsen Thorsvik 2022:192)

Jacobsen Thorsvik presenterer disse omgivelsene i tre nivåer: Nivå 1: Domene - også kalt "spesielle forhold, "spesielle omgivelser", "organisasjonens nære omgivelser" og "organisasjonens handlingsmiljø". Nivå 2: nasjonale forhold og nivå 3: internasjonale forhold. Jeg vil begynne med nivå tre, internasjonale forhold. Fordi alle 3 nivåer overlapper hverandre (Jacobsen Thorsvik 2022:194), vil jeg trekke inn de andre nivåene i teksten der det er oppleves riktig.

Nivå 3 omhandler iflt Jacobsen Thorsvik områdene "internasjonal økonomi, overnasjonale politiske organer, teknologisk utvikling og arbeidskraft-mobilitet". (Jacobsen Thorsvik 2022:193) Globalisme er iflg forfatterne også en viktig faktor:

"Dessuten er organisasjoner sterkt påvirket av globalisering, som vi har beskrevet ovenfor på mange måter endrer rammebetingelsene og gjør omgivelsene stadig mer ustabile og komplekse." (Jacobsen Thorsvik 2022:194)

I internasjonal, globalistisk ånd har norsk akademia flere samarbeid på kryss av grenser og verdensdeler. Eksempler på dette er Universitetet i Agder, vår spydspiss innen forskning på kunstig intelligens som har et samarbeid innen e-helse:

"Senter for e-helse har som mål å utvikle et langsiktig samarbeid med utvalgte nasjonale og internasjonale forskningspartnere som fokuserer på ehelse." (UIA, 29/11.23)

Eksempler på prosjekter er EIP-AHA i samarbeid  med Europarådet, fokus: "for å legge til rette for nyskaping og digital transformasjon på området aktiv og sunn aldring."

Et samarbeid med Digital Health and Care Institute ved University of Strathclyde (DHI) i Skottland med et fokus hvor samarbeidet  blant annet handler om teknologisk innovasjon, og samskapning mellom det offentlige, det private, akademia og befolkningen. Det er også et poeng at DHI har mandat fra den skotske regjeringen om å utvikle løsninger for e-helse, og er dermed inngangen til e-helse i Skottland.

- og Universitetet i Tromsø som har et masterstudium innen administrasjon og utvikling av urfolksområder i samarbeid med Kanada:

"Students will learn how different strategies of governance, entrepreneurship, and resource management can strengthen the position of the communities and the peoples of the region." (UIT.no, 30.11.23)

Dette sistnevnte programmet muliggjøres blant annet av world wide web, global kommunikasjon via satelitter.

Norge er også en del av det Europeiske fellesmarkedet (EU) gjennom EØS-avtalen. Dette har stor påvirkningskraft på norsk politikk og samfunn. EU-direktiver blir omgjort til norsk lov grunnet vår tilknytning til EU gjennom EØS og samarbeidet er også innarbeidet i norsk lovverk generelt. Dette gjelder også i lov om Universitets- og høyskoler:

§1-1, lovens formålsparagraf, fremhever fokuset på det internasjonale samarbeidet idét universiteter og høyskolers formål er iflg pkt a å tilby høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå og pkt b å utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. (Lovdata, 29.11.23)

EUs makt til å påvirke norske universiteter og disses bibliotek gjennom å kreve at deres direktiver blir innlemmet i norsk lovverkt er slik stor. Eksempler på direktiver som har blitt til norsk lovverk er Personopplysningsloven, Geodataloven og Ekomloven. Alle disse lovene er interessante i denne oppgaven fordi de dreier seg om innhenting, behandling og deling av informasjon:

EØS-reglene er tolket i NOU 2019:9 slik:

Ikke-personopplysninger og Personopplysninger, pkt 18.2.4

"Fri utveksling av data i EØS-området, innenfor rammene av et felles europeisk nettverk, er viktig for å sikre handel på tvers av landegrensene. EU vedtok i november 2018 en forordning om fri flyt av ikke-personlige data, se (EU) 2018/1807 Regulation on a framework for the free low of non-personal data in the European Union)."

Personvernforordningen ((forordning (EU) 2016/679)) har som ett av målene å sikre fri utveksling av personopplysninger i Unionen, se artikkel 1(3). Sammen med avtalen ovenfor er både personopplysninger og ikke-personopplysninger sikret fri bevegelse innenfor EU."

EUs personvernforordning er i sin helhet tatt inn i norsk lovverk i Personopplysningsloven og slik jeg ser det berører dette universitetenes biblioteker i særlig grad, både fordi studentenes egen personlige informasjon er gjenstand for forskning og innsamling til forskning, jfr §7-8:

"(5) Personopplysningene i databasen kan utleveres og sammenstilles til forskning og utredning i samsvar med formålet i første ledd. Opplysningene kan også utleveres til andre departementer og statlige organer som etter personopplysningsloven har adgang til å behandle slike opplysninger." (Lovdata, 1.12.23)

og fordi universiteter og høyskoler blir, iflg Universitets- og høyskolelovens §1-4 pkt 1 gitt et "Særlig ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innenfor de områder der de tildeler doktorgrad". (Lovdata, 1.12.23)

I punkt 3 i samme lov er universitetenes og høyskolenes ansvar for innsamling og ivaretakelse av forskningsmateriale definert slik:  "Departementet kan gi enkelte institusjoner et særskilt nasjonalt ansvar for forskning eller undervisning på bestemte fagområder. På samme måte kan departementet gi enkelte institusjoner et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde forskningsbiblioteker, kunnskapsbanker og databaser samt museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger for særskilte fagområder." (Lovdata, 1.12.23)

Universitets- og høyskoleloven har ingen definisjoner lagt inn i lovteksten for forskningsbibliotek, kunnskapsbanker eller databaser i loven. Spesielt begrepet "kunnskapsbank" interesserte meg da det var ukjent for meg. Helseforskningsloven omhandler "forskningsbiobanker", og jeg antar at dette er å anse som en slik kunnskapsbank. Helseforskningsloven §4 definisjoner  definerer dem slik:

"c. forskningsbiobank: en samling humant biologisk materiale som anvendes i et forskningsprosjekt eller skal anvendes til forskning," (Lovdata, 30.11.23)

Helseopplysningene som loven behandler defineres i §4 definisjoner slik:

"d. helseopplysninger: personopplysninger om en fysisk persons fysiske eller psykiske helse, medregnet om ytelse av helsetjenester, som gir informasjon om vedkommendes helsetilstand, jf. personvernforordningen artikkel 4 nr. 15" (Lovdata, 30.11.2023)

Materialet som hentes inn og behandles iflg Helseforskningslovens §4 defineres slik:

"b. humant biologisk materiale: organer, deler av organer, celler og vev og bestanddeler av slikt materiale fra levende og døde mennesker," (Lovdata, 30.11.23) 

Det loven ikke tar med i definisjonen humant biologisk materiale er at det består av DNA, arvestoff som er en unik kode for, og derfor informasjon og identifikasjon på det mest intime nivå for det enkelte individ. 

"Siden du har to kopier av alle gener (én kopi fra far og én fra mor) er dine genvarianter en unik blanding." (Bioteknologirådet, 3011.23)

Hvordan en kunnskapsbank fungerer er ikke definert under Universitets- og høyskoleloven, og begrepet "bank" gir ubehagelige assosiasjoner til transaksjoner av "bankens" innhold, som er informasjon innhentet fra den norske befolkning i form av DNA fra blant annet aborterte fostre og deres mødre. Ser vi til EUs personvernforordning har bidragsytere til en slik kunnskapsbank ingen rett til sitt eget biologiske materiale eller noen råderett over hvordan dette blir brukt.

EUs personvernforordning er tatt inn i Personopplysningsloven i norsk lovverk i sin helhet og pkt 4 lyder slik:

"4.Behandling av personopplysninger bør ha som formål å tjene menneskeheten. Retten til vern av personopplysninger er ikke en absolutt rettighet; den må ses i sammenheng med den funksjon den har i samfunnet, og veies mot andre grunnleggende rettigheter i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet." (Lovdata, 30.11.23)

Som en forsknings- og utdanningsinstitusjon ser universitetet ut til å være nødt  til å forholde seg til et lovverk som står i konflikt med individuell autonomi som er nedfelt i annet norsk lovverk, som for eksempel Pasientrettighetsloven som gir utstrakt samtykkerett, rett til informasjon og rett til å reservere seg mot "helsehjelp" (kapittel 3 og 4) og Norges Grunnlov §102 som i siste ledd hevder at "Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet." (Lovdata, 1.12.23)

Dette er relevant for bibliotekvesenet innad i universitetet:

"Ragnar Audunson definerer biblioteket som en "institusjon (og bibliotekarene er en profesjon) som med utgangspunkt i organiserte samlinger av dokumenter - digitale så vel som fysiske - initierer og organiserer sosiale prosesser, knyttet til læring, kunnskapsdeling og kunnskapsformidling". (2008:41 og Letnes 2019). Det er en dekkende definisjon av alle typer og alle tiders bibliotek." (Frisvold 2023:8)

Etter denne definisjonen er altså en kunnskapsbank å anse for en form for bibliotek, og disse er iflg Universitets- og høyskoleloven underlagt disse institusjonenes administrasjon og bruk på departementets ordre og forvaltes etter norsk lovverk.

Her overlapper nivå 3 - internasjonale omgivelser og nivå 2 - nasjonale omgivelser, i Jacobsen Thorsviks modell. Norsk forkning og utdanning styres iflg vår demokratiske styreform nedfelt i Grunnlovens §1 "Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk." (Innskrenket viser til kongens innskrenkede makt ifht til nasjonalforsamlingen som består av de folkevalgte representantene. (jfr. Meland og Michalsen 2021)

Vår konstitusjonelle samfunnsordning er basert på en tredelt maktfordeling som altså er nedfelt i Grunnloven: Stortinget som den lovgivende makt, jfr Grunnlovens §49, "Kongen i statsråd" som den utøvende og øverste forvaltningsorgan i Norge (hvor regjeringen tar avgjørelser under ledelse av Kongen, jfr. Regjeringen.no) og domstolene som den dømmende makt, jfr. Grunnlovens §§86-91. Regjeringsmedlemmene er overhode for hvert sitt departement. Departementet som er ansvarlig for forskning og utdanning er Kunnskapsdepartementet under den nåværende regjerning. Ansvaret er allerede her delt i to, under to ulike departementsråder: Sandra Borch for "forskning og høyere utdanning" og Kari Nessa Nordtun for "kunnskap". (Regjeringen.no, 30.11.23) Denne delingen mellom kunnskap og forskning/høyere utdanning gjør det vanskelig å se hvem som er ansvarlig for universitetets innhold.

Kontrolll med forsknings- og utdanningsinstitusjonene nevnt i Universitets- og høyskoleloven utøves av NOKUT. De opererer på et delegert mandat fra departementet. Hvilken departementsråd som har overført sin ivaretakelsesrolle av kunnskapsinnhold og forvaltning innad i forsknings- og utdanningsinstitusjonene kommer ikke klart frem av regjeringens oversikt over departementer. Makt avgitt til NOKUT, som står for "Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga" (NOKUT, 30.11.23), kalt "samfunnsoppdrag" omfatter blant annet:

NOKUTs oppgåver som uavhengig forvaltningsorgan er

  • å akkreditere og føre tilsyn med studietilbod, fagområde og institusjonar

  • å føre tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet til institusjonane 

  • å evaluere utdanningar for å kunne bedømme kvaliteten

  • å bistå institusjonane i kvalitetsarbeidet deira og stimulere til kvalitetsutvikling

NOKUTs oppgåver som er delegert frå Kunnskapsdepartementet, omfattar

  • regelverksforvalting

  • nasjonale undersøkingar og eksamenar

  • økonomisk tilsyn ved private institusjonar og studentsamskipnadar, i tillegg til kontrolloppgåver ved statlege institusjonar og verksemder

(NOKUT, 30.11.23)

Dette ansvaret er forankret i internasjonale avtaler iflg NOKUTs strategi for 2023-2030:

"Arbeidet til NOKUT er internasjonalt forankra i det europeiske utdanningsområdet. Gjennom dette legg vi til grunn dei europeiske standardane for kvalitetssikring av høgare utdanning, Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG), i kvalitetssikringsarbeidet vårt. Heilt sentralt for desse standardane er den tette koplinga mellom kontroll og utvikling. Denne koplinga er avgjerande for arbeidet til NOKUT:" (NOKUT, 30.11.23)

Fagbiblioteket, med en katalogisert samling av informasjon etter emner og som en integrert del av en forsknings- og undervisningsinstitusjon underlagt religiøs overvåkning kjenner vi helt fra biblioteket i Alexandria i antikken. (MacLeod 2002:4,5) I Norge finner vi koblingen statsreligion og utdanning/forskning ved at området har vært underlagt et departement som også har forvaltet kirken, kun med et kort opphold mellom 1990 og 2002.

Så sent som i 1961, da universitetsbiblioteket i Bergen ble åpnet, var boksamlingen i magasiner, bortsett fra et studiemagasin for forskere. (Frisvold 2023:124) Fra slutten av 1960-årene ble det en endring i fokus og drift. Riksbibliotektjenesten, som ble opprettet i 1969, fikk et mandat som la hovedvekt på rådgivning, koordinering, utredning og utdanning. (Frisvold 2023:125) og fabibliotekene ved utdanningsinstitusjonene ble heretter utviklet etter engelsk og amerikansk inspirasjon til læringssentere. Målet var å få best mulig integrering av biblioteket i undervisning og forskning. Det visuelle intrykket av disse nye og ombygde fagbibliotekene er ikke vesentlig forskjelllig fra større folkebibliotek. (Frisvold 2023:150)

Ved tusenårsskiftet kom en ny utdanningsreform med tilpasning ifht globalisering, med ny gradsstruktur og felles skala for studiepoeng og karakterer. Dette kom parallelt med at digitaliseringen av samfunnet, hvor det offentlige hadde vært en betydelig drivkraft allerede i mange år (NOU1994:17:8) ble et imperativ også i akademia. Dette til tross for at overvåkningen av kommunikasjon via internett var utsatt for utstrakt overvåkning, både fra internasjonale og nasjonale aktører - noe som var kjent allerede fra avsløringen av overvåkningsnettet ECHELON, som ga, foruten USA, landene Storbritannia, Canada, New Zealand og Australia, tilgang til å overvåke all datakommunikasjon til og fra Europa.  (Johnsen 2001:206) Idag kjenner vi disse landene under begrepet "the five eyes", etter ytterligere avsløringer av Edward Snowden. (Guardian 1.11.2013)

§1-5 i Universitets- og høyskoleloven hevder institusjonenes faglige frihet og ansvar ifht drift og åpenhet om forskning og, vil jeg anta, forskningsmetoder.

"(1) Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.

(6) Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid."

(Lovdata, 1.12.23) 

Dette synes å være i direkte konflikt med NOKUTs mandat, som har like stort fokus på kontroll av informasjon i sin overvåkningsfunksjon ifht forsknings- og utdanningsinstitusjonene i sin strategiplan for 2023-2030. Kan den tette tilknytningen til internasjonale reguleringer av informasjon, forskning og utdanning være årsaken til at norsk lovverk igjen oversees? 

En avgjørende del av arbeidet til NOKUT er altså kontroll over informasjon. Men når denne kontrollen ikke gjelder begrensning av deling av privat helseinformasjon for befolkningen som forsknings- og undervisningsinstitusjonene skal betjene, hva slags kontroll over informasjonen er det NOKUT skal utøve? 

Dette er det vanskelig å finne klare uttalelser om i litteraturen jeg har tilgjengelig. Ragnar Audunson (2015) refererer at begrensninger i tilgang til informasjon i 2008. (Audunson 2015:) Forfatteren Roy MacLeod nevner også dette problemet i boken The Library of Alexandria - centre of learning in the ancient world fra 2002:

"To attempt to control the diffusion of knowledge is a concept of Ptolemaic ambition - perhaps an achievement impossible until the age of the key-hole satelite and the world wide web. Yet this was the Alexandrian project at its best, and the most problematic." (MacLeod 2002:9)

Med den begrensede tilgangen til kritikk om praksis med informasjon, deling og tilhørende lovverk innen akademia generelt og universitetsbibliotek-institusjoner spesielt ser det ut til at Grunnloven settes til side på personvernets bekostning, at norsk lovverk i større og større grad blir europeisk og at det demokratiske idealet som ble formidlet i "Nasjonal bibliotekstrategi for 2020-2023" (2019) fra Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet ikke er ivaretatt under NOKUTs praksis idag.

"Bibliotekene er demokratihus. Fra Nasjonalbiblioteket til folkebibliotek, skolebibliotek og fag- og forskningsbibliotek. Sammen utgjør disse viktig demokratisk infrastruktur og er en grunnstamme i demokratiet." (Regjeringen.no, 30.11.23)

 

 

 

 

Liltteraturliste

Arv og genetikk: Bioteknologirådet.no

https://www.bioteknologiradet.no/temaer/arv-og-genetikk/

Frisvold, Øivind (2023): Kunnskap er makt. ABM-media

Jacobsen Thorsvik (2022): Hvordan organisasjoner fungerer: Bergen: Fagbokforlaget

Johnsen, Ben (2001): Kryptografi - den hemmelige skriften - kryptografiens kulturhistorie fra år 0 til 2001: Trondheim, Akademisk forlag.

Norges Lover 1687-2022: Stortinget

Lovdata.no

MacLeod, Roy (red) The Library of Alexandria - centre of learing in the ancient world. 2002, Paperback edition published by I. B. Tauris & Co Ltd, first published in 2000 by I. B. Tauris & Co Ltd.

NOU 2019:9 Fra kalveskinn til datasjø - Ny lov om samfunnsdokumentasjon og arkiver

Grunnlovens §1 i Norges Grunnlov 1814-2020 - Historisk kommentarutgave av Meland, Michalsen (2021)

https://www.idunn.no/doi/10.18261/9788215054179-2021-005

Helseforskningsloven

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-20-44/KAPITTEL_6#KAPITTEL_6

Personopplysningsloven

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38

Bioteknologiloven:

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-12-05-100

Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023 (2019)

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-bibliotekstrategi-2020-2023---rom-for-demokrati-og-dannelse/id2667015/

Nokuts strategi 2023-2030:

https://uit.no/utdanning/program/400564/governance_and_entrepreneurship_in_northern_and_i

https://www.uia.no/forskning/prioriterte-forskningssentre-ved-uia/senter-for-e-helse/innhold/samarbeid

https://www.regjeringen.no/no/dep/id933/

The Snowden files:

https://grid.glendon.yorku.ca/exhibits/show/welcome-to-the-snowden-digital

Snowdenfiles i Guardian

https://www.theguardian.com/world/interactive/2013/nov/01/snowden-nsa-files-surveillance-revelations-decoded#section/1

Kongen i statsråd, informasjon fra Regjerningen.no

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/om-statsrad/id593521/



Andre artikler