Endelig...

I går hentet jeg Sannhets- og forsoningskomitéens rapport om samenes historie de siste 200 år i Norge. Jeg måtte ta den opp med én gang og ta på den for å virkelig forstå at denne informasjonen endelig er tilgjengelig for meg. Jeg tror jeg gråt. Jeg gråt iallfall da jeg tok den opp hjemme.

Jeg har ikke begynt å lese den ennå. Jeg vet at jeg vil kjenne igjen mye. Jeg vet at det vil gjøre ufattelig vondt. Det eneste som er enda verre er å ikke vite.

Vintersolverv den 22. desember i år vil få en helt spesiell plass i livet mitt. Jeg skal sørge. Sørge over alle som er borte, alt som er tapt. Den 23. er den lengste natten for året 2023 over og vi går mot lysere tider. Det skal jeg feire med min elskede Anders, guttene mine og han jeg nå kaller pappa.

Julen er avlyst, i år og for alle år fremover. Iallfall i mitt liv. Jeg er takknemlig.