Norges Lover i papirutgave - tusen takk til Stortinget!

Vilja Angelica
Åpent brev til Det Norske Storting - som også vil bli sendt på mail til Justiskomitéen (justis@stortinget.no) - med en adresse som ikke virker (de synes kanskje ikke at de fortjener en takk...), men jeg er sikker på at Rødt får meldingen min frem til Stortinget i plenum likevel, til Rødts Stortingsgruppe (postmottak.rodt@stortinget.no) og Justis- og beredskapsdepartementet (postmottak@jd.dep.no)
I år kom Norges Lover ut i papirform for første gang på mange år. Inntil 2018 var det Universitetsforlaget som utga Norges Lover, men i år (eller i 2022) fant Stortinget ut at det var nødvendig å gi ut Norges Lover mellom to permer av papir (og papp). Tusen, tusen takk!
Jeg vil også berømme Stortinget som i 2014, etter mange års planlegging og i anledning Grunnlovens 200-årsjubileum, gjorde dens opprinnelige tunge, juridiske og nærmest uforståelige språk om til et folkelig og lett tilgjengelig språk. Dette har vært en stor hjelp for meg ved oppgaveskriving og ved årets (eneste, dessverre) eksamen ved universitetet i Tromsø. Sammen med Grunnloven - historisk kommentarutgave av Meland og Michalsen (red) fra 2021 har jeg lært hvor viktig det er å ha kunnskap om Norges lover, om Grunnlovens viktige plass i lov-hierarkiet og ikke minst, hvor viktig den allmenne rettsoppfatning er for tolkningen av vårt lovverk innen rettsvesenet og i offentlig styr og stell. Nå føler jeg sorg på vegne av land som ennå ikke har en Grunnlov som viser veien for verdigrunnlaget for tolkningen av deres lover. Lovsamlingen har også en moderat pris, kr 799,-, men den kan gjerne være enda lavere! Dette er en bok som bør stå i bokhyllen i alle de norske hjem. Tusen, tusen takk!
Nå som det nærmer seg neste års utgivelse - og det er varslet mange (større?) endringer, har jeg sjekket utgivelsesdato for Norges Lover 1687-2023. Den er ennå ikke fastsatt, iflg min lokale bokhandel her i Tromsø, og jeg benytter derfor sjansen til å komme med noen innspill som jeg håper kommer med i utgaven for 2023.
Stikkordsregisteret bak i lovsamlingen er meget bra, men kan bli enda bedre. Foreløpig har jeg savnet søkeordet "parlamentarisme" som er å finne i Norges Grunnlovs §15, "maktfordelingsprinisppet" som er å finne i Grunnlovens §1 (nasjonal suverenitet), Grunnlovens §3 (den utøvende makt), Grunnlovens §49 (den lovgivende makt) og Grunnlovens §88 (den dømmende makt). (Disse henvisningene har jeg selvsagt funnet i Meland og Michalsen (red) 2021))
Men jeg savner flere søkeord: begrepet "kunnskapsbank" i Universitetsloven er ikke definert og et søkeord med henvisninger til hvor disse bankene er å finne i lovverket hadde hjulpet veldig. Jeg har funnet begrepene "biobank" (Bioteknologiloven 12 mai 2003), "forskningsbiobank" (Helseforskningsloven 20 juni 2008 nr 44) og "behandlingsbiobank" (Behandlingsbiobankloven 21 febr 2003 nr 12). Jeg foreslår også en henvisning til lovverk og forskrifter som regulerer denne svært viktige informasjonen som hentes ut av den norske befolkning, da dette er i allmennhetens interesse (Grunnlovens §100).
Ytterligere søkeord er "statsforvalteren", hvor kommunelovens kapittel 30 er svært relevant og IKS-loven, (lov 29 jan 1999 nr 6) om interkommunale selskaper som jeg fant ved en tilfeldighet da jeg lette etter noe annet og som definitivt vil være av allmennhetens interesse å kunne mere om. Til slutt en lov jeg rett og slett ikke kan finne: Forsvarssamarbeidsloven lov 16 april 2021 (unummerert) som omhandler et forsvarssamarbeid mellom Norge og USA som er utenfor NATO-samarbeidet. Jeg antar at det er denne loven som dreier seg om de amerikanske basene på norsk jord, hvor lov 10 juni 2022 nr 36 om gjennomføring av denne avtalen nevner overgivelse av nasjonal suverenitet (begrepet er "omfordelte områder").
Vi bor i et demokratisk samfunn hvor vi gir tillit til folkevalgte til å styre i vårt navn. Dersom urett skjer under Stortingets og regjerings styre skjer det i vårt navn. De som styrer ved hjelp av min stemmeseddel må svare for meg hvordan de bruker sin makt, og denne retten er innvilget oss alle, jfr. kommentarer til Grunnlovens §113. (Meland og Michalsen (red) 2021))
Denne avtalen er av allmennhetens interesse, slik jeg ser det, og den er svært bekymringsfull. Vi vet at det skjer graverende menneskerettighetsbrudd på USAs baser på andre lands jord. Umenneskelige gjerninger fant sted i Abu Ghraib-fengselet i Irak og Guantanamo Prison Camp (fortsatt "up and running") på kubansk jord under en bilateral avtale. Ved Guantanamo er det ettertrykkelig bevist at fanger kidnappet på åpen gate uten lov og dom har blitt sittende fengselt i årevis, mange uten at deres tilfangetagen var registert i verste "nacht und nebel"-stil utøvet av tyske nazister under 2. verdenskrig. Det er også ettertrykkelig bevist at disse fangene har vært utsatt for grov tortur! At Norge kan avgi suverenitet til et slik stat på norsk jord er SVÆRT BEKYMRINGSFULLT - og jeg er overbevist om at det norske folk deler denne dype bekymringen. Derfor må innholdet i denne loven bli offentlig tilgjengelig snarest, og et overfladisk sammendrag vil ikke være nok til å berolige meg. Jeg vil lese denne loven selv!
Jeg kommer til å gå innom bokhandelen jevnlig slik at jeg kan bestille Norges Lover 1687-2023 så snart utgivelsesdato foreligger.
Med vennlig hilsen
Vilja Angelica