Kortreist mat - en oversikt over norsk kosthold 1970 med nordnorske (samiske?) røtter

Thomas Hylland Eriksens eget bidrag i Antropocen inneholder en del kuriøse påstander - som jeg personlig ikke kjenner igjen som sanne. Ett av dem er det tragiske kostholdet vi nordmenn hadde på 1970-tallet:

"Det var begrenset variasjon i det typiske norkse kostholdet for noen tiårsiden. Middagen inneholdt som regel hvit eller brun saus, kokte poteter og gulrøtter, samt blandingsprodukter med noe kjøtt eller fisk." (Mjaaland, Hylland Eriksen, Hessen 2024:175)

"For to generasjoner siden hadde husholdnigene gjennomsnittlig femten retter å velge mellom, og forskjellen skyltes ulik tilgang til råvarer, privatøkonomi og overlevert kunnskap. De fleste av disse femten var lokale retter, og globalt fantes det mange tusen." (s. 176)

Min mor, av samisk opphav fra Hamarøy, hadde snudd seg i graven om hun hadde fått høre noe sånt. Det er rett og slett trist at det norske kjøkken basert på fantastiske råvarer fra norsk natur og dyrket av norske bønder blir møtt med en slik nedlatenhet. Påstanden er dessuten fullstendig feil. Og for å bevise dette har jeg laget en liste over mat jeg vokste opp med på 1970-tallet, med en hjemmeværende mor på et svært sparsomt budskjett. Alt (iallfall  ikke langt unna) laget fra bunnen, selvsagt! Velbekomme!

Mammas fantastiske fiskesuppe!

Lammefrikassé

Hønsefrikassé

Fårikål

Gulasj

Fiskekaker

Reinsdyrkaker

Hvalbiff (stekt)

Hvalbiffgryte (noe hvit saus?) 

Stekt sild

Kjøttkaker (kun med én spiseskje hvetemel per 500g kjøtt, resten rent kjøtt, ett egg, litt salt og rå løk - denne oppskriften er en av de få jeg har tatt med meg  -verdens beste kjøttkaker!

Koteletter av okse (laget fra en halv okse som ble kjøpt hver høst)

Koteletter av svin 

Koteletter av sau (laget fra en halv sau kjøpt hver høst)

Fiskeboller (fra boks - Vesterålens! Mmmmm!)

Karbonader

Lapskaus

Lettsprengt torsk (lettsaltet torsk)

Lettsprengt Uer (lettsaltet uer)

Fiskegrateng

Stek av okse (søndagsmiddag grunnet tilberedningstid)

Stek av svin (Søndagsmiddag grunnet tilberedningstid)

Stek av sau (søndagsmiddag grunnet tilberedningstid)

Stek av reinsdyr (søndagsmiddag grunnet tilberedningstid)

Spekesild

Kryddersild

Stekt ørret

Medisterkaker

Kjøttpudding

Kjøttpølser

Medisterpølser

Torskerogn (stekt)

Skrei (torsk med fersk rogn og fersk lever)

Bakalao (tørrfisk med tomatsaus og poteter)

Lungemos

Plukkfisk

Kjøttsuppe 

Fiskepinner

Stekt makrell

Spekemat

Salt kjøtt

Stekt kolje

Lange (en fisk), stekt tror jeg

Steinbit (kalt ufisk nordpå, sa mamma, men mamma laget den)

Flyndre (min morfars favorittrett, med sitron...)

Seibiff med løk

Ertestuing kokt på knoke

Spinatsuppe med egg (skrekk og gru... Men jeg spiser spinat idag, altså)

Aspargessuppe

Festmat og høytidsmat:

Ribbe

Helstekt fisk i ovn

Reker med loff og majones

Fondue (vi hadde med kjøtt)

Ønskekost til lørdag:

Risengrynsgrøt

Pannekaker med salt flesk

Hjemmelaget "norsk" pizza

Mammas pasta bolognese

Wienerpølser

Grillmat (sommer)

Som tilbehør hadde vi:

Stuing av kål, gulrot og sopp

Sauser: hvit, brun, en gul syrlig en jeg ikke husker navnet på, viltsaus, bernaise (denne var fra pose - den eneste!), sky og iblant bare smeltet smør.

Stekt løk

Tomatbønner fra boks

Kokte poteter

Stekte poteter

Potetmos

Bakt potet

Mos av kålrot og poteter

Råkost (raspet gulrot, stor sett)

Spaghetti

Ris

Brød (hjemmebakt, så klart!)

Fra naturen høstet vi sopp, tyttebær og blåbær. Jordbær plukket vi på selvplukk og mamma laget syltetøy. Vi hadde epletrær, kirskebærtrær og plommetrær i familien, og dette ble høstet, saltet, syltet eller frosset ned. Jeg husker at vi hadde blåbærsaft et år, fordi det hadde vært så utrolig mye blåbær i marka den høsten. Mamma syltet også løk, agurk, rødbeter og gresskar, og til julemiddagen hadde vi hjemmelaget surkål og rødkål til ribba.

Til krydder brukte vi stort sett salg og pepper (det gjør de visst i Italia også, iflg Andreas Viestad i hans bok fra 2018 om et måltid i Roma - men mamma hadde allehånde og muskat i sauser og gryter, en liten bit sellerirot ga en krydret smak på supper og gryter. (Vi ungene var ikke så glad i den bitre smaken da. Jeg har lært meg å like sellerirot i mye større grad idag.)  Karri var selvsagt til fiskebollene og ingefær, einerbær, sennep, løk, fenikkel, koriander, rosmarin, paprika, karve, timian, nellik, hvitt pepper og kajenne var vanlige smakstilsetninger.

Grønnsaker høstet fra norsk jord: poteter, gulrøtter, gul løk, rød løk, sellerirot, kålrot, salat, slangeagurk, sylteagurk (de mamma syltet så annerledes ut enn slangeagurkene), neper, purreløk, paprika, persillerot, gressløk, persille, kål i ulike varianter, brekkbønner (jeg trodde oppriktig at de het det fordi man brakk seg av dem...), spinat, tomater, maiskolber, asparges, blomkål, brokkoli, erter, bønner, pastinakk, reddiker, rødbeter, rabarbra... Jeg kan huske at mamma brukte alt dette i vårt vanlige kosthold. 

Dette er et raskt overslag av maten jeg vokste opp med med en hjemmeværende mor med røtter fra nord i landet, og det er sikkert mye jeg har glemt, fordi vi ikke spiste det så ofte. Å lage mat vi ikke likte var jo ikke så god bruk av ressurser. Det viktigste var tross alt at vi fikk i oss næring. Listen yter altså ikke hennes kokkekunst full rettferdighet.

Til sammen blir dette mer enn 50 retter - og dette var helt vanlig kost hjemme hos oss. Stakkars Thomas Hylland Eriksen, som vokste opp med kun 15 retter. Kanskje vokste han opp morløs? Han er født i 1962, iflg boken, så han har vokst opp i min samtid -og (kvinner hadde blitt jaget tilbake til kjøkkenbenken etter 2. verdenskrig, med urettferdige skatter, for at de ikke skulle ta jobbene fra mennene.) Problemet melder seg når han som antropolog hevder at dette var "slik nordmenn levde for 2 generasjoner siden" - for mine venner vokste opp med akkurat samme mat som meg - kanskje med unntak av reinsdyr og hvalbiff på menyen.

Det hører med til historien at min mor, til tross for at hun var utdannet til sekretær og behersket 3 språk ved siden av norsk, var stolt av sin kunnskap om drift av hus og hjem. Hun var også familiens regnskapsfører, da det var hennes jobb å få de få pengene mine foreldre hadde til å strekke til. Noe hun klarte ved å snu på hver eneste krone, strikke klær til oss, reparere arvede klær og ved å lage all mat fra grunnen. Huset skinte, rengjort hver eneste uke - til og med vinduene! (Mine vaskes kanskje én gang i året?) Jeg kan aldri nå opp til hennes kunnskap i å drifte et hus. Denne kunnskapen er det nesten ingen som har lenger. Og jeg ser hva jeg har mistet, ved å ha vokst opp i en tid hvor det å tjene penger verdsettes høyere enn å gjøre mye ut av lite og ved å bruke kun det man trenger.

Mamma var faktisk ingen tilhenger av likestilling, til tross for sin utdannelse. Hun var en forkjemper for likeverd! Da hun fortalte meg dette var jeg altfor ung, under 15 år, (og dum) til å forstå hva hun mente. Likeverd vil si at det kvinner kan og vet, og kvinners syn og verdier skal verdsettes like mye som det menn bidrar med i samfunnet. Mamma var den som finansierte sin manns studier ved ingeniørhøyskolen, faktisk. Dersom en kvinne må bli "som en mann" med en manns verdier og en manns væremåte for å komme i en posisjon hvor hun kan påvirke samfunnet, da kan vi like gjerne ha en mann i rollen. Hvem som gjør en jobb betyr ingenting - det er hva du gjør og hvordan du gjør det som har betydning. 

Idag sier jeg ja til likeverd og nei til likestilling. Jeg omfavner mangfold og det som gjør kjønnene ulike. Dersom min innsats anses som likeverdig til tross for at det er innen et typisk kvinneområde (som sykepleie for eksempel), vil den også lønnes likeverdig. Mamma hadde rett!  Visste du at kvinner og menn bruker helt ulike deler av hjernen for å løse samme problem, dermed finner man også andre løsninger og derfor utfyller kjønnene hverandre perfekt - uten at de ulike styrker og svakheter er skrevet i sten. Naturlige variasjoner finnes og det skal det også være rom for. 

Kjære mamma! Jeg savner deg så utrolig og jeg skulle ønske at jeg kunne vist denne respekten og aksepten for det du visste og kunne mens du levde. Dessverre var jeg forsatt for indoktrinert av det samfunnet jeg hadde vokst opp i og forsto ikke hvilke fantasiske verdier du sto for. Men det forstår jeg nå.

Jeg kommer alltid til å elske og respektere deg. Hvil i fred, mamma...