Min bror Frank - et selvmord på statens bestilling
Vilja Angelica
Dette er ikke historien om en dårlig mor, selv om Franks mor ikke fremstår som noen mønsterforelder i denne beretningen som er basert på samtaler med min stebror Frank, slik jeg husker den. Dette er en beretning om hva århundreder med statlig forfølgelse av et urfolk eller gruppe medfører.
"Jeg skulle vært en flekk på laknet", sa han med et flir.
Moren var svært ung da hun fødte ham, utenfor ekteskap og med far helt ute av bildet. De første årene sa han lite om, så denne beretningen begynner da han var kanskje 5 år, idét moren treffer en ny mann som hun gifter seg med. Dette var en voldelig mann som sendte sin stesønn til skogs for å skjære sitt eget bjørkeris. "Det var tøft", sa Frank, med et flir.
Han fikk en liten bror mens moren var i dette forholdet. Denne broren betydde mye for ham. Men forholdet mellom mor og stefar varte ikke. Da han begynte å slå henne forlot hun faren til sin yngste sønn, og etterlot ham der. Den førstefødte sendte hun til sin mor. Frank ble svært knyttet til sin mormor og jeg mener å minnes at han hadde en del kontakt med sin bror i disse årene.
Da moren, etter noen år, hadde skapt seg et liv i en helt annen del av landet, fikk hun sin eldste sønn sendt til seg. Som jeg minnes var hun en utrolig dyktig husmor, men selv sa hun at forholdet mellom hennes sønn, da ca 8-10 år var som "mellom et gammelt ektepar". Nye "stefedre" kom og gikk. En av dem pleide å banke ham med golfkøller, kunne Frank fortelle, med et flir.
Han var ca 18 år da han møtte kvinnen i sitt liv. Bilder av dem fra tiden de møttes viser hvor utrolig forelsket og lykkelig han var. Sammen fikk de tre barn, alle svært ønsket, selv om den tredje ikke var planlagt. "Jeg var overrasket over hvor sterkt det føltes å få barn nummer tre!, fortalte han, med tårer i øynene. Han hadde vært til stedet på fødselen. Likevel, etter dette ga han uttrykk for at han aldri helt strakk til som far. "Det er liksom alltid ett fang for lite", fortalte han.
Etter mange år som par oppfattet jeg at han og barnas mor slet. Den siste samtalen vi hadde, julen 2008, varte bare 20 minutter. Det var alt han hadde før han skulle på jobb i NRK. Han spurte meg et spørsmål jeg ikke kan glemme: "Når skal det ta slutt?" I ettertid har jeg skjønt at alt var absolutt ikke bra for de ansatte i statskanalen vår på den tiden.
Etter den samtalen innså jeg at avataren hans på Messenger av et grønt, enøyet monster ikke var humoristisk ment. Jeg visste ikke hva som var galt men sendte ham en "husk at jeg er glad i deg!" hver gang vi hadde kontakt fra hver vår verdensdel.
Ved påsketider la han ut bilder av seg selv med familien i nord, i gakti - den samiske skjorten. Han så sliten ut, men avslappet, rolig. Få uker senere tok han sitt eget liv. Bare 37 år gammel gikk et fantastisk, umistelig menneske ut av tiden.
Jeg gråt hver dag i over 2 år over min stebror Frank. Likevel er dette bare en brøkdel av sorgen hans barn hadde, og fortsatt har. Begravelsen var hjerteskjærende, hvor den mellomste sønnen kastet seg over kisten og ropte på på sin far. "Pappa! Pappa!" Da hans eldste datter skulle gifte seg mange år senere kom sorgen og savnet frem igjen. Tapet av en far som kunne følge henne opp til alterringen.
Beskjeden om selvmordet var et sjokk. Jeg innså at jeg hadde mistolket roen som lyste ut av bildene fra påsken med familien. Idag tenker jeg at han hadde sluttet å kjempe for å gjenvinne fotfestet i livet - et fotfeste jeg ikke forsto at han hadde mistet. Det viste seg senere at han nok hadde mistet fotfestet flere år før, og det var ingen enkeltstående årsak til at han til slutt ga opp. Årsaken er, slik jeg ser det, i fortiden.
Frank var av samisk opprinnelse, både på mors- og farssiden, og mennesker som blir fratatt sitt språk, sine røtter, sine inntektskilder, sin verdi som menneske blir ikke gode foreldre! Og dette var en politikk det offentlige visste at ødela mennesker - men det var de villige til å betale. (Sannhets- og forsoningsrapporten 2023). Generasjon etter generasjon har blitt brutt ned med en planlagt STATLIG politikk, i følge Dagfinn Høybråten pågår denne politikken ENNÅ!
Og beviset kom i januar 2024 - hvor en fredelig protest mot Statens ulovlige politikk har endt med at samene igjen er dratt for retten. Fosen-saken ruller videre...