Bibelen - gammelt gammelsnakk eller gammelt nysnakk?

Når man ligger under dynen med nesen i et papirlommetørle - som etterhvert danner et helt lite fjell ved siden av sengen - da har man tid til å tenke, sette ting i perspektiv og å ta seg tid til å komme frem til konklusjoner. Og det har altså jeg gjort - sånn med et lite spørsmålstegn etter. Det er greit å beholde et åpent sinn til bevis foreligger. 

Og la meg si fra, først som sist - jeg er en dypt troende person - overbevist om en allmektig, evig og allvitende skaper av alt liv. Ingenting av det jeg har tilgegnet meg av vitenskapelig og historisk kunnskap har endret mitt ståsted om at Gud finnes. Men ingen av de gudene jeg finner i litteraturen, enten det er i Bagavadgita, Det gamle testamentet eller andre hellige skrifter virker som de har de kvalitetene jeg mener en slik allmektig og allvitende gud skal inneha.

Jeg har alltid hatt et problem med det gamle testamentet, nettopp av denne grunnen. Jeg leste bibelen fra perm til perm, uten fordypning, før jeg fylte 20 år. "Herren din Gud" virket ikke som "Herren min Gud", slik jeg kjente Hen, uten noen sinne å kunne påberope meg å ha hørt Guds stemme eller merket Guds tilstedeværelse på noe annet vis. Men nå - etter at det offisielt er erklært at menneskenes evne til å påvirke jordens grunnleggende krefter, som vær og vind og gravitasjon - ja, vi har visst til og med klart å lage et magnetfelt som oppfører seg som en tredje "pol" - det sa de iallfall under et av de verdenskjente møtene i Davos - WEF-gutta, vet dere - nå, har vi kanskje en forklaring på alle undre i bibelen?

At en bok så full av guder og polyteisme skal være et bevis for at det kun finnes én gud, den israelittiske "Herren din Gud", er rett og slett utrolig! Selv denne guden hevder at det finnes flere:

"For Herren deres Gud er Gud over alle guder og herre over alle herrer, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som ikke gjør forskjell på folk og ikke tar bestikkelser." står det i 5. Mosebok, kapittel 10 pkt 17. (Det Norske Bibelselskap 1978/1990)

Og dette bekymrer Ham tydeligvis, for det første av alle de ti budene er:

"Du skal ikke ha andre guder enn meg" (2. Mosebok, kap. 20, pkt 1)

Allerede her får jeg alvorlige problemer - ville en ALLMEKTIG gud bekymre seg om andre guddommer? Hva baserer han sin makt på da? Tydeligvis en kraft som også andre guder behersker. Dette ser vi i fortellingen om utdrivelsen av Egypt:

"Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt. Moses løftet staven og slo på vannet i Nilen, mens farao og hans menn så på. da ble alt vannet i elven til blod. Fiskene i Nilen døde, og elven luktet så vondt at egypterne ikke kunne drikke vannet. Det var blod i hele Egypt. Men de egyptiske spåmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster. Det gikk som Herren hadde sagt: Farao gjorde seg hard og ville ikke høre på dem." 2. Mosebok, kap 7, pkt 20-22

Dette gjentar seg helt til israelittenes gud overgår faraos spåmenn. Merkelig nok endres det også til at faraos motvilje mot å la israelittene gå etterhvert blir israelittenes vilje til å gjøre faraos hjerte hardt og slik nekte israelittene å dra.

"Men Herren forherdet farao, så han ikke lot israelittene fare." 2. Mosebok, kap. 10, pkt 20.

Israelittenes gud behersker altså evnen til å manipulere menneskers meninger og vilje - noe moderne ekperimentalpsykologi og psykofysikk kanskje kan gi en forklaring på?

Et annet eksempel på dette fra 2. mosebok er "Herren laget det slik at egypterne fikk godvilje for folket og gjerne gav dem det de ba om. På den måten tok de bytte fra egypterne." 2. Mosebok, kap. 12, pkt. 36.

I Esekiel advares det mot kvinner som behersker de samme kreftene som faraos spåmenn: "Ve de kvinnene som syr bind til alle håndledd og lager slør til hodene, alt etter størrelsen for å få mennesker i sin makt. [...] Derfor, sier Herren Gud: Nå vil jeg ha tak i de bindne som dere fanger mennesker med, likesom en fanger fugler. Jeg river dem av armene på dere og befrir de menneskene dere har fanget som fugler. Esekiel 13:18 og 13:20.

Slik jeg tolker mosebøkene hviler retten til å kalle seg Herren din Gud forankret i evnen til "å gjøre undre" som også motparten behersker, man bør bare være best eller sterkest. I det gamle testamentet er ikke Gud én! Ovennevte frihet ser også kostbar ut. Gud selv virker svært så menneskelig, både smålig, misunnelig og maktsyk - med krav om absolutt lydighet i bytte mot de mest forferdelige konsekvenser om man svikter: 5. Mosebok, kap. 26, pkt 15:

"Hvis du ikke vil adlyde Herren din Gud, og ikke legger vinn på å leve etter alle hans bud og forskrifter som jeg gir deg i dag, skal allde disse forbannelsene komme over deg og nå deg:

"Hva du enn foretar deg, skal Herren la forbannelse, forvirring og trussel ramme deg, inntil du blir utryddet og brått får til grunne, fordi du handlet så ille at du gikk bort fra meg." 5. Mosebok, kap. 26, pkt 20

"Herren skal slå deg med tæring og betennelse, med frysninger og feber, med tørke, kornbrann og rust. Dette skal forfølge deg helt til du går til grunne." 5. Mosebok, kap. 26, pkt 22

"Himmelen over ditt hode skal være som bronse og jorden under deg som jern." 5. Mosebok, kap. 26, pkt 23

"Herren skal slå deg med verkebyller som i Egypt, med svulster, skabb og skurv som ikke kan helbredes. Herren skal slå deg med vanvidd, blindhet og forvirring. Midt på dagen skal du famle deg frem som den blinde famler i mørke." 5. Mosebok, kap. 26, pkt 27

"Du tjente ikke Herren din Gud med glede og av hjertens lyst da du hadde rikelig av alt. Derfor skal du, sulten, tørst og uten klær og med mangel på alt, trelle under de fiendene Herren sender imot deg. Han skal legge et jernåk på din nakke, helt til han har utryddet deg. Herren vil sende mot deg et folk langt borte fra, fra jordens ende. De kommer flygende på ørner, og du skjønner ikke det språket de taler." 5. Mosebok, kap. 26, pkt 47-49

Og alt dette "For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud. Jeg lar straffen for fedrenes synder komme over barn i tredje og fjerde ledd, når de hater meg, men jeg viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud." 2. mosebok, kap. 20, pkt 5.

Israelittenes gud ga også bort byer og land han slettes ikke eide - Jeriko, en av verdens eldste byer, som har vært bebodd iflg nyere forskning i ca 11000 år (elleve tusen år!) ble, iflg Mosebøkene gitt til israels folk. Iflg 5. mosebok, kap. 20: Lover om krig er oppskriften slik:

"Når du rykker fram mot en by for å angripe den, skal du først tilby fred. Hvis folket i byen tar imot fredstilbudet og åpner portene for deg, skal de alle gjøre tvangsarbeid for deg." 5. mosebok, kap. 20, pkt. 10.

Slaveri eller døden... 

"Hvis de derimot ikke vil slutte fred, men føre krig med deg, skal du beleire byen. Herren din Gud vil gi den i dine hender, og alle mennene der skal du hogge ned med sverd. Men kvinnene, småbarna og husdyrene og alt annet bytte i byen kan du ta med deg." 5. mosebok, kap. 20, pkt 11

Helt oppriktig, ville Skaperen av alt tillaten en slik krigføring mot mennesker som kun forsvarte sin rett til å leve som frie mennesker? For meg er dette bare så altfor menneskelig og begrenset.

Israelittenes gud virker også svært redd for mennesker som tenker selv: 

"Når en mann har en ustyrlig og trassig sønn, som ikke vil høre på sin far og mor, og ikke adlyder dem selv om de tukter ham, da skal foreldrene ta og føre ham til byporten, til de eldste i byen og si til dem: Denne sønnen vår er ustyrlig og trassig og vil ikke høre på det vi sier. Ødsel og drikkfeldig er han også. Da skal allen mennene i byen steine ham ihjel." 5. mosebok, kap. 21, pkt. 18.

Leser man Esekiel møter man på akkurat de samme straffemetodene: "Så sier Herren Gud: Slå hendene sammen og tramp med foten! Rop ve over all den onde styggedom blant israelittene. De skal falle for sverd eller dø av sult og pest. De som er langt borte, skal dø av pest; de  som er nær skal dø av sverd, og de som kommer velberget fra dette skal dø av sult. Jeg fullburder min vredesdom over dem."  Esekiel 6:11

Israels gud er også en hevngjerrig gud: "Jeg vil stille min harme på dem og ta hevn." Esekiel 5:13

Israels gud er også vankelmodig: Landet han lovet israelittene gis bort og tas tilbake flere ganger iløpet av Esekiel. 

"Da løftet jeg hånden der ute i ørkenen og sverget at jeg ikke ville føre dem inn i landet jeg hadde gitt dem, landet som flyter av melk og honning, det herligste av alle land." Esekiel, kap. 20, pkt 15

"Jeg førte dere likevel inn i landet som jeg med løftet hånd hadde lovt å gi dem." Esekiel, kap. 20, pkt 28

Men billig ble det ikke:

"Det skal aldri skje, det som stiger opp i deres sinn når dere sier: Vi vil være som andre folk, som slektene rundt om i landene, og dyrke stokk og stein. Så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg rå over dere med sterk hånd og utstrakt arm og slik at min harme får fritt utløp." Esekiel 20:32-33

Jeg ser bare ingen allmektig og allvitende gud i disse skriftene. Jeg ser mennesker som har kunnskap om vitenskap som de holder for seg selv slik at de har makt til å undertrykke andre.

Det er funnet fotspor som er over 3,6 millioner år gamle, fotspor som kunne vært satt av en mann av homosapiens sapiens - en mann av idag. Hvem satte dette fotsporet, gjort av en oppreist mann som satte helen solid ned i bakken da han gikk?

"Laetoli footprints - these were left by small hominins around 3,75-3,60 million years ago, according to potassium-argon dates of the stuff above and belove the footprints. They walked across a stretch of moist vulcanic ash, which was subsequently turned to mud by rain, and then set like concrete."

"In short, all the detechtable morphological features imply that the feet that did the walking were very little different from our own."

Kilde: Renfrew og Bahn i boken Archaeology, 8th ed. 2020:143,144

Det er et stort hull i menneskets historie, og jeg siterer Zapffe og Aas i boken Vett og Uvett, 1999/2015:107:

"Tu ikke lure kammel fjellfinn! Her har det vorre folk førr!"