Kartleggingstyranniet - overgrep satt i system...

Hver morgen fikk pasientene som var inneliggende på avdelinigen utdelt et skjema med spørsmålet "hvordan har du det idag?" hvor hvert område var etterfulgt av en skala fra null til ti og med oppfordringen om å sirkle rundt tallet som indikerte nivået man gjenkjente seg i:

Søvn 0 - 10

Matlyst 0 - 10 

Kvalme 0 - 10

Smerter 0 - 10 (Her fulgte det med en tegning av en menneskekropp hvor man skulle sirkle inn hvor smerten satt)

Vannlating 0 - 10

Avføring 0 - 10

Depresjon 0 - 10

Angst/uro 0 - 10

Samlet sett allmentilstand 0 - 10

Denne vurderingsformen kalles VAS skala, hvor null indikerer "intent å melde" eller "alt vel" og ti er verst tenkelige. Skjemaet er et vært godt verktøy - når det er brukt riktig som ved oppstart av smertelindrende behandling når smerte allerede er et uttalt problem hos pasienten. En lege ved avdelingen hadde funnet ut at det å lage et VAS-skala skjema for alle problemområder for å dele det ut hver morgen med medisinene var en praktisk måte å kartlegge pasientene ved posten på - og de andre legene ved avdelingen syntes idéen var glimrende!

Det var bare ett stort problem! Slik ble det ikke opplevd for pasientene ved avdelingen. Posten var en post ved Radiumhospitalet hvor pasientgruppen hadde langtkommen kreft, som var uhelbredelig og pasientene var fullstendig klar over at de aldri kom til å bli friske og at de mest sannsynlig ikke hadde lang tid igjen. Både sykdom og behandling koster, både fysisk og psykisk - og det kostet dem alt de hadde å omfavne livet midt i dødskampen de sto i. Nå forventet legestanden ved posten at pasientene hver eneste morgen skulle møte sin dødsangst og alle andre tegn på en situasjon og en sykdom som ikke kunne endres og ikke helbredes. Legene ville gjerne ha skjemaet klart innen visitten kl 09.

Mangt et skjema ble levert med et tung sukk hvor pasienten hadde tårer i øyene og etter få dager ba pasientene pent om å få slippe. "Må jeg virkelig dette? Jeg går helt ned i kjeller'n, jeg", sa en pasient. "Dagen er ødelagt fra jeg våkner." Andre pasienter meldte om timer med mentalt indre arbeid for å gjenopprette indre balanse og gjenfinne viljen til å holde ut situasjonen. 

Nå skulle man jo tro at slike alvorlige tilbakemeldinger fra sykepleierne som møtte pasientene hver dag ville medført at legene innså at skjemaet var en katastrofe og et grovt overgrep. Men den gang ei... Faktisk måtte sykepleierne inn å forhandle med legene på pasientenes vegne for å la dem få slippe. Noen slapp med å levere annen hver dag, andre en gang i uken og noen hver 14. dag. Kun de med de sterkeste sykepleierne og/eller de tøffeste pårørende slapp unna helt. (Du blir IKKE  satt pris på av legene om du ikke går i takt. Noe blant annet jeg selv fikk merke...)

Kartleggingstyranniet fikk fortsette fordi det var PRAKTISK! Men hadde legene stolt på oss sykepleiere var det generelle skjemaet helt unødvendig - og derfor også pasientenes lidelser. En stor og viktig del av vår jobb er nemlig observasjon, ikke-invaderende og respektfullt ved at vi i samhandling la merke til om middagstallerkenen var tom når den ble hentet ut, om pasienten virket nedstemt i den grad at det hemmet livsglede, om pasienten virket smertepreget. Dersom en pasient var svært selvgående kunne vi gå innom og spørre:" Noe å melde til legen idag? Visitten kommer snart." Ofte var svaret "nei", i blant hadde de kommet på noe når legen kom. Som oftest gjaldt det da en permisjon og smertestillende som de ville komme til å trenge. Kun punktene hvor tiltak viste seg nødvendige for å sikre livskvalitet og for å sikre opplevelse av egenmestring ble registrert og rapportert. Intet å melde, ingen registrering i rapporten.

Slik innføringen av skjemaet SKULLE HA VÆRT: Et reelt, uttalt, personlig og individuelt problem foreligger! Lege, sykepleier og pasient diskuterer problemområdet og metode for å kartlegge blir foreslått fra helsepersonellets side - OG GODKJENNELSE INNHENTES HOS PASIENTEN FØR DET TAS I BRUK! ALLTID, ALLTID, ALLTID!!!!!!!!!!!!!

Jeg håper INDERLIG at kartleggingstyranniet ved sengeposten ved Radiumhospitalet er gravlagt for godt. Et spørreskjema kan ALDRI erstatte god helsehjelp! Enda viktigere er det at selv om noe er "praktisk" for oss, så er det pasientens opplevelse som er viktig - først, sist og alt i mellom. Vi i hvitt bistår mennesker i nød og vi må ALDRI glemme den nærmenst ubegrensede makten vi får i livene til menneskene som trenger og ber om vår hjelp. (De skal også kunne si NEI!) Skjemaveldet legene innførte ved denne posten var rett og slett tortur for de inneliggende og at de ved å bli informert ikke ville trekke skjemaet tilbake var en ond handling! Leser de bloggen ved de godt hvem de selv er og jeg håper de virkelig SKAMMER SEG!!!!!!!!!!!!!!

Kanskje burde vi innføre et helseetisk kurs som legene skal måtte ta HVERT ENESTE ÅR - og som de faktisk kan få stryk i. Med påfølgende tap av autorisasjon for ett år. Ett år som de må bruke på en 60 studiepoengs oppgave i ETIKK, MORAL OG MENNESKERETTIGHETER (OG EN DÆSJ GRUNNLOV). Består de ikke den skal de måtte finne seg en ny jobb LANGT UNNA ALT SOM INKLUDERER MENNESKER OG NOE MED PULS!

Om dette var interessant, så titt innom igjen! Vi sees her.