Denne har jeg varslet en stund. Den var tenkt som ett eneste innlegg, men jeg innser at den må deles opp.

Det er så mange områder som berører en students hverdag - som noe så enkelt som at man skal komme seg til og fra et studiested hver dag eller ved studiestart og studieslutt - for å kunne komme tilbake igjen i tide. Som at eksamen skal fungere. Som at man skal få tilgang på informasjonen man trenger. For at det skal legges til rette for de beste studiemetodene (her kommer pensum og tilleggslitteratur inn i papirformat - ingenting annet duger!). For at vi skal ha råd til å studere. For at vi skal kunne komme inn på studier som interesserer oss selv om man har et helt greit gjennomsnitt fra ungdomsskolen og videregående. For at det ikke skal være krav om rett politisk tilhørighet eller sikkerhetsklarering før man er ferdig med et høyere studium i Norge. For at ytringsfriheten skal være reell og ikke bare noe som står på et papir (eller ikke dét, en gang - på nett!!!). For at vi skal kunne holde de folkevalgte ansvarlig og at vi skal kunne forvente og kreve at de faktisk sier dét de mener og ikke pakke inn et dobbelt budskap som kun en innerst sirkel forstår. 

Uten en utdannet og informert befolkning er folkestyret dødt. Uten et ansvarlig storting og en ansvarliggjort regjering er folkestyret truet (og snart dødt). Uten et samfunn basert på gammelsnakk (ref 1984, appendiks om Ingsoc) er folkestyret dødt. Jeg har idag for eksempel funnet ut at mitt eget parti Rødt har skuffet meg dypt. De har et eget punkt som heter CRPD på sin partiside på nett - dette er en FN-resolusjon som hevder å skulle ivareta mennesker med funksjonsnedsettelse, og Rødt støtter innføringen av denne. Det er bare et stort, STORT, STORT problem med denne resolusjonen - ALT KAN ANSES SOM EN FUNKSJONSNEDSETTELSE! Å være menneske og ikke overmenneskelig kan anses som en funksjonsnedsettelse! For denne handler ikke om mennesker i rullestoler som skal få tilgang til offentlig transport og valglokaler. Den handler om at det offentlige skal yte bistand til ethvert menneske for å sikre at dette får utøve sine grunnleggende rettigheter - på lik linje med "alle andre". Hva skjer når alle andre har en begrenset frihet?

I årets første Tidsskrift for Rettsvitenskap er individet som rettsobjekt. Forfatteren Katrine Kjærheim Fredwall holder et relativt enkelt og forståelig språk, vanskelige og ukjente juridiske begreper er godt forklart og fotnotene bør ikke glemmes! Link til artikkelen finner du her:

Begrepet rettslig handleevne i norsk og nordisk rett

https://www.idunn.no/doi/10.18261/tfr.137.1.3

https://doi.org/10.18261/tfr.137.1

Her diskuteres vi vanlig dødelige (det er alltid forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker, selvom dette selvsagt er en stor urett som vi ikke kan akseptere!) som rettssubjekter i forhold til allminnelig personrett. Interessant nok bruker forfatteren Vergemålsloven som eksempel i denne artikkelen, og dette er noe du med fordel kan fordype deg i. Litt mer om dette senere i dete innlegget. Den sammenligner også rettspraksis og tolkning i hele Norden, så er du nordisk er dette en svært interessant artikkel, også for deg.

Jeg har iallfall tilgang uten å gå via mitt abonnement på tidsskriftet, og jeg viser et par eksempler (og som vanlig begynner jeg sist... )

Kapittel 7, i oppsummeringen, får vi en interessant kommentar: 

"Kunnskap om rettens subjekter gir også økt forståelse for jussens objekter." I lovens bokstav er vi altså å anse som TING - subjekter og objekter - og ikke mennesker. Dette er verdt å legge seg på minne...

"Forståelsen av hvilke juridiske personer som kan være aktører i rettssystemet, er egnet til å øke forståelsen også av de materielle rettsreglene ellers."

Det hører med her at både gigantiske globalistiske firmaer og naturen har blitt gitt status som "juridisk person".

Så til innledningen, som også er et sammendrag av hva artikkelen tar for seg, uten noen konklusjon. Artikkelen må altså leses i sin helhet.

"Forståelsen av begrepet er grunnleggende for å kunne avgjøre en fysisk persons kompetanse til å utøve sine rettigheter og plikter i rettssystemet. "

"Statene har i ulik grad gitt regler og satt i verk tiltak for å sikre gjennomføring av den reelle retten til å utøve den rettslige handleevnen. Regelutviklingen har på dette området kommet lengst i Norge. Statenes adgang til å opprettholde regler som fratar rettslig handleevne, berøres også."

Kapittel 6 i artikkelen tar for seg CRDP:

"Etter norsk rett er det naturlig å se spørsmålet i lys av Grunnloven § 92 og myndighetenes forpliktelse til å gjennomføre statens forpliktelser etter folkerettslige, bindende traktater. CRPD er gjennomført i norsk rett dels ved endringer i lovgivningen (aktiv transformasjon), og dels gjennom konstatering av rettsharmoni (passiv transformasjon).134 "

Europarådet (og altså ikke FN, uten at det er noe bedre), har hatt sine innspill:

"Possible limitations on decision-making should be considered on an individual basis, be proportional and be restricted to the extent to which it is absolutely necessary." 

"Og for svensk rett har Montoya konkludert med at CRPDs paradigmeskifte fra «substituted» til «supported decision-making»..."

"Absolutely necessary" fra hvems ståsted? "Supported decition-making" med hvems nyttefokus? Og med hvilke metoder??? Hvorfor spør jeg om det? Jo, fordi FN har en komité som er knyttet opp mot CRDP - og denne krever inngående informasjon om tiltakene som er gjort i de respektive statene for implementeringsarbeidet (innføringen og i hvilken utstrekning denne er oppnådd...).

"Statspartene er pliktige til jevnlig å legge fram en bred rapport til komitéen om de tiltak statspartene har truffet for å oppfylle forpliktelsene om den fremgang som har funnet sted i den forbindelse. I tillegg vil aktører fra sivilt samfunn legge fram sine "skyggerapporter" der spørsmålene belyses fra organisasjonenes ståsted. CRDP-komitéen går gjennom hver rapport og gir statene generelle og mer spesifikke anbefalinger for å sikre bedre gjennomføring av forpliktelsen." Fredwall, trf 1/2024:201

"Norge har mottatt mer detaljert kritikk enn Sverige og Danmark. Det kan skyldes flere forhold, men det at sivilt samfunn i Norge arbeider grundig og godt med sine skyggerapporter til CRDP-komitéen antas å ha betydning." Fredwall, trf 1/2024:201

Våre individuelle rettigheter skal altså overvåkes fra FN med grundige rapporter - ved hjelp av vårt eget sivile samfunn som angivere... Dette høres da VELDIG GLOBALISTISK UT, gjør det ikke? Begynner du også å høre NYSNAKK på ekte INGSOC nå?

Og setter man dette i sammenheng med artikkelen om endringer i svensk rett om en mulig vei ut av barnevernets grep fra artikkelen i Tidsskrift for Rettsvitenskap 5/2023 VELDIG interessant - for veien ut blir nemlig nærmest umulig. Merkelig nok er IKKE den artikkelen tilgjengelig på Idunn.no/tff - men jeg har jo papirutgaven! Jeg kommer derfor tilbake til den senere og skriver inn relevante poeng her i dette innlegget.

Sist vil jeg nevne en annen ting jeg har fått bevist ved å lese artikkelen til Katrine Kjærheim Fredwall: Lovdata er ikke en komplett og den holder viktig informasjon fra oss!

Dette er Vergemålslovens §102 på lovdata.no, lest 26. mai 2024:

"§ 102.Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: – – –"

Og så leser du dette sitatet fra fagskriftet Tidsskrift for Rettsvitenskap:

"For å sikre en konsistent forståelse av begrepet ble det norske lovverket gjennomgått i sin helhet. I alt 56 lover på det privatrettslige, offentligrettslige og prosessrettslige området ble endret.93 Flere av endringene innebar en lovfesting av unntak fra den alminnelige hovedregelen. Reguleringen av vilkårene for prosessdyktighet er her et godt eksempel.94"

56 LOVER ER IKKE NEVNT I VERGEMÅLSLOVENS §102!!!!!!!!!! INGEN LOVER ER NEVNT I VERGEMÅLSLOVENS §102!!!

Og disse lovene er blant annet:

"For det første, og ikke uventet, ble regler i familieretten, arveretten og personretten endret. Dette gjaldt arveloven (jf. § 102 nr. 15), ekteskapsloven (§ 102 nr. 32), skifteloven (§ 102 nr. 7), barnelova (§ 102 nr. 24), adopsjonsloven (§ 102 nr. 28), odelsloven (§ 102 nr. 17), passloven (§ 102 nr. 41) og lov om forsvunne personer (§ 102 nr. 9).96 På det privatrettslige området ble i tillegg sentrale lover som avtaleloven (§ 102 nr. 4), dekningsloven (§ 102 nr. 27) og foreldelsesloven (§ 102 nr. 21) endret på vesentlige punkter. På finansområdet ble finansavtaleloven (§ 102 nr. 42), finansieringsvirksomhetsloven (§ 102 nr. 29), forsikringsavtaleloven (§ 102 nr. 30), sparebankloven (§ 102 nr. 10) og forretningsbankloven (§ 102 nr. 11) endret. Det samme gjaldt gjeldsbrevloven (§ 102 nr. 8) og angrerettloven (§ 102 nr. 44). Også ligningsloven ble endret (§ 102 nr. 22). På selskapsrettsområdet ble eierseksjonsloven (§ 102 nr. 38), aksjeloven (§ 102 nr. 39), allmennaksjeloven (§ 102 nr. 40), bustadbyggjelagslova (§ 102 nr. 47) og samvirkelova (§ 102 nr. 53) endret.

I tillegg ble sentrale lover på helse- og trygdeområdet endret. Det gjaldt blant annet folketrygdloven (§ 102 nr. 37), pasient- og brukerrettighetsloven (§ 102 nr. 43), lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (§ 102 nr. 55), steriliseringsloven (§ 102 nr. 19) og lov om svangerskapsavbrudd (§ 102 nr. 18) endret.

På prosessområdet ble rettshjelploven (§ 102 nr. 23), tvisteloven (§ 102 nr. 51), straffeprosessloven (§ 102 nr. 25), konfliktrådsloven (§ 102 nr. 31) og domstolloven (§ 102 nr. 3) endret. Også lover som straffeloven (§ 102 nr. 50), lov om skytevåpen og ammunisjon (§ 102 nr. 12) og lov om utlevering for å få iverksatt vedtak om frihetsinngrep (§ 102 nr. 14) ble endret. Svalbardloven (§ 102 nr. 5) ble også endret."

Historien til den viktige loven om Vergemål er med i artikkelen. Den ble banket igjennom stortinget i 2009 men trådte ikke i kraft før i 2013 (iflg artikkelen) - til tross for at den medførte store endringer i massevis av lover og har medført en ekstrem endring ifht personvern og det autonome individets rettigheter i rettssystemet. I Norge har vi har gått fra å ha en generell rettslig handlingsevne til en pulverisert rettslig handlingsevne, ved at hver lov har en egen tilnærming til dette svært viktige rettsbegrepet, dog forankret i Vergemålsloven. 

Det er en skikkelig CREEPY lov - Visste du at man kan gi mennesker en verge som de ikke vet om? Visste du at man kan bestemme at mennesker under dette vergemålet ikke får undertegne leiekontrakt på ny bolig? Og quisling-ligaen på stortinget banket igjennom alvorlige inngrep i vår rett til å nekte behandling og, virker det som, vår rett til å bestemme hvem som er vår nærmeste pårørende - faktisk. Noe som i det minste burde være en menneskerett. 

Og her ser jeg at Vergemålslovens §20 har blitt endret nå i slutten av mars i år - vergemål er nå et 100% frivillig tilbud!!!! Så la oss håpe at Statsforvalteren tar dette til følge! Men de har jo selvsagt lagt inn et lite unntak: " Det kan ikke opprettes vergemål dersom det etter en samlet vurdering legges til grunn at dette vil være i strid med personens ønsker." - det er jo tross alt et tolkningsspørsmål om hva NEI TAKK betyr. I nysnakk høres det kanskje ut som "ja takk"? Det gjenstår å se... 

"Personen har rett til rimelig tilrettelegging." står det også i §20 - jeg regner med at det inkluderer at man kan si NEI TAKK til tilrettelegging også???? Det kan virke som at en rettighet i Norge betyr en plikt til å ta imot! Korriger meg gjerne her med de verste klagene dere har fått og bevis at jeg tar feil! (Jeg stiller gjerne som et av de verste - jeg ble ikke engang spurt eller informert før jeg fikk "mine rettigheter" innvilget - og det var faktisk statlig påført tortur! 

Det hører faktisk med at Forvaltningslovens §23 gir det offentlige rett til å ikke gi informasjon om et vedtak SKRIFTLIG!!!! 

"Kapittel V. Om vedtaket. (Forvaltningsloven)

§ 23.(formene for enkeltvedtak).

Et enkeltvedtak skal være skriftlig om ikke dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet." (Lovdata, lest 27. mai 2024)

Hmmmm.... Jeg lurer på hva som kan være "byrdefullt" for statsforvaltningsorganet å gi skriftlig informasjon om - et tvangsvergemål for eksempel???? Jeg respekterer ingen lover eller vedtak som ikke er gitt meg i papirformat og som er forenlig med allmenn rettsoppfatning. Og det står jeg ved!

Her er overskriften på innlegget fra Rødtbloggen om CRDP:

"Rødt mener mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få innfridd sine menneskerettigheter på lik linje med alle andre i samfunnet." (Rødtbloggen, lest 26. mai 2024)

Fotnote 100 i Katrine Kjærheim Fredwalls artikkel lyder:

"Ordlyden i CRPD artikkel 12 gir ingen ubegrenset sett til selvbestemmelse, men en rett for personer med nedsatt funksjonsevne til å utøve sin rettslige handleevne på «lik linje» med andre."

Dette burde et politisk parti være informert om når de fronter en implementering av en FN-resolusjon i norsk lovverk. Jeg forventer at Rødt går ut som partiet for en 100% rett til individuell autonomi - ellers går de rett i søpla sammen med de andre! Akkurat nå har jeg vel egentlig ikke noe parti på Stortinget som jeg stoler på. Jeg beholder mitt medlemsskap i Rødt - inntil videre. De er på prøve... 

Denne FN-resolusjonen lå forøvrig på Regjeringens bord 15. januar 2024 for implementeringsvedtak... Hvordan det gikk med det har ikke en eneste avis nevnt. Det har heller ikke Rødt eller noe annet politisk parti. Det har foregått i det stille... 

Om ikke dét er en trussel mot demokratiet, ja, da vet ikke jeg... 

Og alt dette strider mot allmenn oppfattelse av rett og galt - så det er faktisk ikke gyldige lover. Bare så det er sagt. Dette er en oppskrift på anarki og voldelig opprør. Og nå er addressaten avslørt, så smeller det så bør militær og politi vite hvor deres lojalitet skal ligge. HOS OSS - FOLKET! Alt annet er å støtte et statskupp!