Det greske ordet for sannhet er a-létheia - som betyr "avdekkethet"

Kilden til dette er Arne Næss' Filosofiens historie, 7. utgave utgitt i 2001. Jeg kommer til å vise til dette verket, en virkelig god sammenfatning av filosofiens  historie som jeg kom over i en brukthandel. Kommer du over en, så ta den med deg!

Da jeg vokste opp hadde vi et pent utskåret trestykke hengende på veggen med et termometer og et barometer på - begge basert på mekanisk teknologi, kvikksølv. Jeg husker min far slå på glasset på barometeret for å sjekke om viseren hadde hengt seg opp. Han sa ingenting... 

Evangelista Torricelli, en italiensk fysiker som levde fra 1608 til 1647 oppfant kvikksølvbarometeret iflg Cappelens leksikon 1962. Han viste at de aristoteliske filosofers forklaring på fenomener, kalt "horror vacui", latinsk for "skrekken for det tomme rom", skyltes luftens trykk. (Cappelens leksikon 1962:645)

Et barometer (fra gresk "tyngdemåler") er et instrument til måling av lufttrykket. Barometere kan også baseres på en lufttom beholder som kalles et aneroidbarometer. (Cap leks 1962:43) Termomentere, instrumenter for måling av temperatur, antas, iflg samme oppslagsverk å være oppfunnet av Galilei ca år 1600. Termometere er basert på flere ulike stoffers evne til å utvide seg og til å trekke seg sammen ved temperaturendringer. Eksempler nevnt i Cappelens leksikon fra 1962 er væsketermometer (kvikksølv, alkohol, tokuen el.), gasstermometer (luft, helium el) og aspirasjonstermomenter - et termometer basert på en kombinasjon av metoder. (Cap leks 1962:1576)

Oppslagsverket nevner også motstandstermomenter, som er basert på forholdet mellom terperatur og elektrisk motstand i en leder som avleses elektronisk og strålingstermometer, som er basert på et glødende stoffs temperatur og det utsendte lys.

Mye av det vi vet i dag, og bruker i dag av måleinstrumenter er oppfunnet eller videreutviklet fra oldtidsmetoder for å måle, veie og regne ut og påvirke fenomener og objekter i våre omgivelser og i oss selv iflg James Hannams bok God's Philosophers - How the Medieval World Laid the Foundations of Modern Science fra 2009. (Min utgave er en paperbackutgave, en reprint fra 2017). Dette bekrefter også Arne Næss i sin Filosofiens Historie fra 2001: "Den kristne middelalderens kjemikere oppdaget effektive måter å destillere på. Det førte til at man greide å fremstille en væske som kom til å spille en stor rolle i vesterlandsk kultur, den mer eller mindre rene alkohol. Aqua vitae, 96% sterk, ble fremstilt allerede på 1200-tallet. (Næss, 2001:296)

Idag destillerer Norsk Hydro både tungtvann og nitrogen - i tillegg til aluminium fra bergarten Bauxit. Nitrogen har et kokepunkt på bare -195,8 grader celcius og tungtvann er svært viktig i atomindustrien. Cappelens leksikon fra 1962 har et par mangler - ett av dem er at de, merkelig nok, har latt være å ha Norsk Hydro som søkeord i det hele tatt - til tross for at dette flaggskipet i norsk industri ble startet allerede i 1912 (etter hukommelsen, men boken "Fem minutter på tolv - en global historie om om atomvåpen" har mye om Norsk Hydro og tungtvannshistorien i sitt introduksjonskapittel av oversetteren Svein Sjøberg) og var en stor intektskilde for Norge allerede på 1930-tallet, hvor de begynte å lagre tungtvann som bruktes i forskning på den tiden.

En annen interessant person som ikke er nevnt i Cappelens leksikon 1962 er Robert Grosseteste, som levde fra 1168 til 1253. Han beviste månens påvirkning på vann og jordens rytme og hevdet at "videre vet vi av erfaring at blant alle himmelens substanser øver månen den sterkeste makt over fuktige og kalde legemer. Således kalles noen mennesker månesyke (latin: lunaticius, engelsk: lunatic) fordi, når månen avtar, lider de av en forminskelse av hjernen, siden hjernen er en kald og fuktig substans." (Næss, 2001:294) Robert Grosseteste er heller ikke nevnt i James Hannams bok, God's Philosophers - til tross for at middelalderforskning om månen og himmellegemene er behørig diskutert i kapittel 8.

Robert Grosseteste eksperimenterte også med lysbrytning i sfæriske (avrundede) linser og formulerte en lov om dette som han brukte på regnbuen. Regnbuen opptrer som kjent ved gjennomlysning av dråper - sfæriske "linser".

Ellers har jeg funnet et interessant bruksområde for det radioaktive grunnstoffet Thorium: "Et svart legeme" er i læren om lys = elektromagnetiske stråler "et rør av toriumoksyd". Det brukes i beregning av candela, en enhet for lys, ved å seke det i platina på smeltepunktet for dette. (Cap leks 1962:934) Platina har forøvrig et smeltepunkt på 1774 grader celcius, også iflg Cappelens leksikon 1962.

Jeg har også oppdaget et nytt "krati" (krati brukes i begreper om styreformer, som et appendiks, som i "demokrati" (folkestyre) eller "teokrati" (religiøst styrt samfunn).

"Fysiokrati (fra gresk - naturherredømme) - det første vitenskapelige samfunnsøkonomiske system grunnlagt i Frankrike ca 1750 av Francois Quesnay (604-1774), Turgot o. fl. Fysiokratene viste til jordproduksjonens grunnleggende betydning for samfunnshusholdningen, og hevdet at også menneskenes samfunnsmessige og økonomiske liv var underlagt naturlovene." (Cap leks 1962:504)

Har vi funnet opphavet til "Club of Rome" og "det er altfor mange mennesker på jordkloden - vi trenger lebensraum - la oss oppfinne et masseødeleggelsessystem hvor vi bruker tyngdekraft"? (Jeg snakker her om nazizmen, så klart og forskningen som norske  motstandsmenn ble utsatt for i Natzweiler, les boken Fange i Natt og Tåke om Trygve Bratteli (1910-1984) og hans erfaringer som nazistenes fange under andre verdenskrig.

Fysiologi, som også er fra gresk, er forresten læren om levende vesners livsfunksjoner og - prosesser. (Cap leks 1962:504)

En liten kuriositet til slutt: I James Hannams bok God's Philosophers - How the Medieval World Laid the Foundations of Modern Science får vi også opphavet til plottet i Harry Potter and the Philosophers Stone - men Nikolas Flamel er ikke nevnt, selvom jeg har lest at han virkelig har eksistert og var en kjent alkymist fra middelalderen... (Hannam 2009:kapittel 8)

Ha en kjempefin dag, da dere! Vi sees her, snart!