Viljas studiehåndbok - en komplementær studiehåndbok - student/elev?

Da min mor hadde fullført videregående sånn rundt 1960 og fikk sitt vitnemål hadde hun tatt "studenten" ved bestått examen artium. (Et fint bilde finnes det av henne med studenterluen også - men det forsvant visst i flyttingen i 2021 - hvor esker var revet i stykker og masse manglet... ) Examen Artium var stort den gangen - bare ca 10% av Norges befolkning hadde dette viktige vitnemålet som åpnet for videre studier ved høyere utdanning.

Slår du opp i et hvilket som helst oppslagsverk finner du at Sokrates' mest kjente elev het Platon. Platon opprettet etterhvert et universitet i Aten, hvor hans mest kjente elev var Aristoteles. Aristoteles dannet etterhvert sitt eget universitet, kalt Lyceum, i Aten han også, men hans mest kjente elev Alexander den store gikk aldri der. Prinsen fikk hjemmeundervisning fra år 343-334 f.v.t., fra han var tretten år gammel. (Macleod 2004:62,80) I antikken forble man altså  elev til man selv var å anse som lærd - og ellers ble man aldri annet enn en elev.

Hvorfor ta opp dette nå? Jo, i tidsskriftet Bok og Bibliotek 2/2024 på side 88 leser jeg at ""Ungdomsmeldingen" er en kommende stortingsmelding som kunnskapsministeren Kari Nessa Nordtun legger fram i løpet av året. Den omfatter 5.-10. trinn." Siden det er kunnskapsministeren som legger den frem er jeg overbevist om at den omhandler våre undervisningsinstitusjoner. Høres ikke det logisk ut? Og det som regulerer våre undervisningsinstitusjoner regulerer vår studiehverdag på alle nivåer. Jeg har derfor lett litt i lovsamlingen min for å finne lover som berører dette:

Studentsamskipnadsloven, Arbeidsmiljøloven §1-6, Forvaltningsloven, Kommuneloven, Forsvarsloven, Opplæringslova og Universitets- og høyskoleloven.

Lov om studentsamskipnader (studentsamskipnadsloven) - Lovdata

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) - Lovdata

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) - Lovdata

Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) - Lovdata

Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven) - Lovdata

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) - Lovdata

Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) - Lovdata

Det er sikkert flere enn disse, men jeg er tross alt ikke å anse som profesjonell lovkyndig (jeg er utdannet sykepleier++ men ikke jurist) og lener meg på god språkforståelse og grunnleggende allmenn rettsoppfatning av rett og galt.

Jeg begynner med Arbeidsmiljølovens §1-6 som tar for seg dem loven gjelder som IKKE er i vanlig, lønnet arbeid:

"§ 1-6.Personer som ikke er arbeidstakere

(1) Følgende personer anses som arbeidstakere i forhold til lovens regler om helse, miljø og sikkerhet når de utfører arbeid i virksomhet som går inn under loven:

a)elever ved institusjoner som har undervisning eller forskning som formål,

b)vernepliktige,

c)sivile tjenestepliktige,

d)innsatte i kriminalomsorgens anstalter,

e)pasienter i helseinstitusjoner, attføringsinstitusjoner o.l.,

f)personer som i opplærings- eller attføringsøyemed utplasseres i virksomheter uten å være arbeidstakere,

g)personer som uten å være arbeidstakere deltar i arbeidsmarkedstiltak." (Lovdata, lest 4. juni 2024)

Her er elever nevnt i punkt a) og skremmende nok er det skilt mellom elever i institusjoner som har undervisning eller FORSKNING SOM FORMÅL! 

Noen definisjon på at det er en reell forskjell på student og elev i norsk lovverk har jeg ikke funnet. Derfor anser jeg det også som åpenbart at lovverk som omhandler elever altså gjelder for alle individer i Norge som mottar en eller annen form for undervisning. Dette medfører at for eksempel vernepliktige må anses som "elever ved en institusjon som har undervisning eller forskning som formål. Dette er svært skremmende da vernepliktige er PLIKTIGE til å være der samtidig som de fratas retten til å nekte å ta i mot vaksiner, for eksempel. I EN INSTITUSJON SOM HAR FORSKNING SOM FORMÅL??? 

Verneplikt er nedfelt i Grunnlovens § 119 som lyder:

"Enhver statens borger er i alminnelighet like forpliktet til i en viss tid å verne om sitt fedreland, uten hensyn til fødsel eller formue. Anvendelsen av denne grunnsetning og de begrensninger den bør ha, bestemmes ved lov." (Lovdata 4. juni 2024)

Det er altså ikke bare unge menn rundt 20 år som iflg Grunnlovsparagraf 119 kan tvinges til å ta en vaksine! Eller noe annet som "tilbys" til elever. Sånn teknisk sett - og vi lever faktisk i George Orwells Nineteeneightyfour - anno 2024. Du er herved advart!

At våre undervisningsinstitusjoner også er å anse som forskningsinstitusjoner hvor vi som benytter oss av studietilbudet er å anse som forskningsressurser - altså forsøkskaniner - fremgår nemlig ganske tydelig i lovverket, til tross for at mye av forskningen som utføres på den norske befolkningen er lett tildekket bak begreper som "kvalitetssikring", "evaluering av tilbudet" og "forvaltningens behov for å føre tilsyn med" eller rett og slett under begrepet "velferdstilbud": Jeg nevner som eksempel Studentsamskipnadslovens §3, Universitets- og høyskolelovens §1-6 og §2-1. Men at det bedrives utstrakt forskning i våre undervsiningsinstitusjoner er også klart uttalt: Opplæringslova §1-5.Forsøksverksemd lyder:

"§ 1-5.Forsøksverksemd

Departementet kan etter søknad frå kommunen eller fylkeskommunen gi løyve til at det blir gjort avvik frå lova og forskriftene etter lova i samband med tidsavgrensa pedagogiske eller organisatoriske forsøk." Lovdata, lest 4. juni 2024)

Jeg nevner samtidig at §2-1 i Opplæringsloven understreker elevens plikt til å motta skolegangen:

"§ 2-1.Rett og plikt til grunnskoleopplæring

Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring." (Lovdata, lest 4. juni 2024)

Dersom jeg hadde ansvar for barn eller unge i en norsk undervisningsinstitusjon ville jeg sjekket om det er en institusjon som faktisk skal drive med undervisning eller om formålet er forskning på mitt barn! 

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) - Lovdata

§1-1 i Opplæringslova lyder:

"Opplæringa i skole og lærebedrift skal" (Lovdata, lest 4. juni 2024)

Her kommer et eksempel på hva "læringsbedrifter" er:

Hjem | Læringsfabrikken (laeringsfabrikken.com) 

"Læringsfabrikken - skaper fremtidens fagarbeidere!

En framtidsrettet læringsarena for næringsliv, lærlinger, fagarbeidere, studenter og elever." (Lest på læringsfabrikkens egen nettside 4. juni 2024) 

Et eksempel som forhåpentligvis vil gi deg grøsninger er navn som brukes på undervisningsinstitusjoner for barn som: Forskerfabrikken!!!!!!!!!!

Forskerfabrikken - Kurs for Barn og Nettbuttikk

Merkelig nok inneholder §1-1 i Opplæringslova også dette leddet: "Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon." (Lovdata, lest 4. juni 2024) FELLES INTERNASJONAL KULTURTRADISJON??? Jeg spør meg selv - har idioten som laget denne loven noen sinne bodd i et annet land???? Det har nemlig jeg - og det mest fremtredende med dette oppholdet var nettopp MANGELEN på felles internasjonal kulturtradisjon. Det er nemlig det "utlandet" i motsetning til "den suverene staten Norge" betyr! Jeg lurer på om Børge Brende har vært fremme med labben sin her og bjeffet WEF, WEF på vegne av drømmerne om verdensherredømme (les: globalistene) i World Economic Forum i Davos. Nok om det i denne omgang... 

Opplæringslova favner grunnskole, videregående opplæring for ungdom, videregående opplæring i bedrift (som lærlinger) og godkjenningen av opplæring - innhold og metoder - skjer i Fylkeskommuner ved Statsforvalteren. Her viser jeg, som tidligere, til §23 i Forvaltningsloven - hvor §23 lyder : "Et enkeltvedtak skal være skriftlig om ikke dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet." - vedtak behøver ikke være i en form som kan brukes som bevis i en rettsak - nemlig i papirformat... Noe som ikke tas hensyn til i Forvaltningslovens §29 om klagefrist:

"§ 29.(klagefrist).

Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Skjer underretningen ved offentlig kunngjøring, begynner klagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble kunngjort." (Lovdata, 4. juni 2024)

Opplæringslova har et par andre interessante paragrafer også, som §3-4 Nasjonal database for vitnemål og dokumentasjon av kompetanse - alt du og dine barn kan og har av kompetanse "står skrevet i stjernene" - eller hos EU, NATO og i Pentagon - i tilfelle du lurte. §4a-11 om handler forsøk og §4a-12 om tilpasset opplæring. Metodene står ikke beskrevet men et lite sitat fra artikkelen i Bok og Bibliotek gir kanskje en indikasjon?

"Der Mathiesen fra Ap ønsker "tydelig overordna retningslinjer", minner Sanner fra Høyre om å være forsiktig med å begrense lokale myndigheter." (Bok og bibliotek 2/2024:88)

Til tross for måten det er lagt frem er IKKE dette en uttalelse som beskriver et motsetningsforhold og motstridende verdier - tvert i mot er dette på ekte INGSOC (1984) utfyllende verdier - sterke føringer fra det offentlige og delegert makt til lokale myndigheter til å tvinge dem igjennom. Jeg har personlig erfart at universitetet her i Tromsø anser meg som lite veiledningsbar - noe jeg tar som en kompliment! Aldri har jeg vært borti en undervisningsinstitusjon med mindre interesse for å dele informasjon og bedrive undervisning i fag basert på tilgjengelig og sann informasjon! Altså det som opprinnelig var intensjonen det norske folket har og hadde i et folkestyrt land som Norge. 

Grunnlovens §1 lylder: "Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk." (Lovdata, lest 4. juni 2024)

Les mer om tolkning (presedens) av Norges Grunnlovs §1 her: § 1 | Grunnloven (idunn.no)

I Universitets- og høyskoleloven erklærer allerede i §1-1 at formålet med høyskoler og universiteter er forskning:

§1-1 punkt b lyder: "utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå." (Lovdata, lest 4. juni 2024)

Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) - Lovdata

Min lovbok i papirutgave begynner allerede å bli litt utdatert. Jeg bruker derfor lovdata for å dobbeltsjekke at det jeg skriver er oppdatert informasjon. Jeg har forsøkt å få tak i en oppdatert utgave av Norges lover i papirformat, men dessverre lar visst en ny utgivelse vente på seg... Jeg må jo ha oversikt over lovene som berører meg, ellers er faktisk ikke lovene gyldige. Vi skal vite hva vi kan dømmes for, og da må vi jo ha tilgang til dette uten at vi må ha dyrt, elektronisk utstyr. Og alt skal være tolket ut fra Norges Grunnlov - som må være forankret i allmenn rettsoppfatning. Bryter Grunnloven med dette prinsippet er samfunnskontrakten brutt mellom styresmaktene og folket. Det står om dette også i Meland og Michalsens historiske utgave også - §113 tror jeg. Alt lovverk er jo utviklet og basert på presedens gjennom erfaring - og skal tolkes i forhold til historien.

Grunnloven, lovdata: - "ny utgave"  - jeg har foreløpig ikke funnet noen avvik fra den som nå står som "historisk" og bruker derfor denne (mens jeg sammenligner): Kongeriket Norges Grunnlov - Lovdata (Her skal det jo komme oppdateringer angående vedtak gjort 21. mai 2024 - og disse er jeg svært interessert i. Jeg er dessuten svært tvilende til om de er gyldige. Foreløpig er det loven som står på nettet som gjelder - da kun lovverk som folk faktisk har tilgang til og som de kan sjekke innholdet av gjelder. (Og metoder som krever at du har telefon eller som overvåker deg er IKKE GYLDIGE - REF GRUNNLOVENS §102 SOM IVARETAR VÅR RETT TIL PRIVATLIV!!!!!!!!!!!!!!

Norges Grunnlov §102 lyder: "Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet." (Lovdata, lest 4. juni 2024)

Grunnloven - historisk kommentarutgave 1814-2020, §109: § 109 | Grunnloven (idunn.no)

En paragraf i Grunnloven som sier "Grunnloven sikrer alle mennesker retten til total individuell autonomi" ville ordne opp i mye - dersom vi hadde en forvaltning som faktisk respekterte den! Den kan jeg ikke se at vi har per idag heller - og nå er altså en ny, mest sannsynlig ulovlig , grunnlov på trappene her i Norge. Jeg er spent på de kommende høyesterettsvedtakene som kommer nå etter 24. mai 2024 - de er nemlig basert på den "nye" grunnloven - eller er de? Følg med, følg med!