05.06.2024, 12:06
Engelsk er et morsomt språk - ett ord kan bety så mye og gjerne det motsatte. Perfekt for Ingsoc (English Socialism, et begrep fra George Orwells bok Nineteeneithgtyfour). Oversetter vi det til norsk blir det enda morsommere!
Men over til valg - for dagen etter at Julian Assange vant en ny mulighet for å bevise i retten det alle vet - at en uskyldig mann er truet med å bli utlevert til verdens største terroriststat - USA - varsler nåværende statsminister i Storbritannia nytt "stortingsvalg" - general election. Jeg trodde det allerede skulle være nå i juni, men ser at de har valgt USAs nasjonaldag for valget. Interessant...
(At USA er verdens største - og dessverre mektigste terroriststat - har jeg sagt om USA i mange, mange år - jeg trengte ikke å være vitne til USA's støtte til Israels folkemord i Palestina for å komme frem til den oppfatningen. Jeg utfordrer deg til å motbevise min påstand - men jeg tror vi bare ender opp med å måtte være enige om at vi er uenige - om du ikke ser det slik som jeg gjør, da... - det jeg glemte å nevne i går er at etter å ha lest Thomas Seltzers bok "Amerikansk Karmageddon" er jeg overbevist om at den allminnelige amerikaner lider under det samme terrorregime som USA bidrar til å spre over hele verden.)
Jeg har en sterk følelse av at Storbritannia lider av det samme syndromet som vi i Norge gjør - de to største partiene våre er engentlig bare ett som utgir seg for å stå på motstående sider. Målet er gjerne det samme - mer til de rike og mindre til de fattige - forskjellen er bare metoden og hastigheten. Delingen er en måte å gi folk opplevelsen av valgfrihet. Jeg har, i mitt stille sinn, omdøpt Norges to største partier - Arbeiderpartiet og Høyrepartiet - til Ingsoc Norway (engelsk navn på Norge er ikke tilfeldig valgt) etter modell fra George Orwell. Og dessverre mistenker jeg at dette også gjelder for Storbritannias Tory og Labour - Ingsoc Britain - og selvsagt også i USA, hvor Ingsoc USA er de eneste to partiene som noen sinne har hatt makt: Demokratene og Republikanerne. Ingsoc rules the world - dessverre...
Og når et parti deler seg i to for å late som om de er motsetninger - hva kan det være som står bak? Kan det være storkapitalen, tro - den internasjonale med "felles internasjonal kultur" - den du finner på flyplasser, verdensomspennende hotellkjeder og McDonalds? De ser akkurat like ut overalt - det er til og med samme kvinnestemme som varsler når neste fly tar av. Jeg hørte denne stemmen første gang på Skiphol i Amsterdam og siden har jeg møtt på den på de utroligste steder. Jeg flyr ikke mer, men jeg er helt sikker på at du vet hvilken stemme jeg mener. Kort oppsummert: jeg tror vi snakker WEF - World Economic Forum med accomplices - som altså er politikere, lobbyister og andre som er villige til å selge seg selv - eller er det oss de selger billig?
Her følger iallfall WEFs Global Risks Report fra i år - og husk å lese det med Ingsoc-brillene dine på om du velger å lese den, for ellers kan det jo være at du faktisk tror at de vil deg vel...
https://www3.weforum.org/docs/WEF_The_Global_Risks_Report_2024.pdf
Linken fungerer iallfall for meg. Nå skal jeg ut i solen her i Tromsø å nyte finværet. Det skal bli kaldere og våtere mot helgen, så her er det bare å gripe øyeblikket. Men jeg kommer tilbake til dette innlegget - det er jo ikke lenge til 4. juli.
Tilbake igjen - for i dette innlegget manglet det litt:
Engelsk sosialisme - i George Orwells bok 1984 sammenfattet i begrepet Ingsoc - er faktisk et reelt begrep som jeg kom over i Arne Næss' Filosofiens Historie fra 2001 - i en artikkel om Karl Marx og marxismen.
"Marx tar sitt ene utgangspunkt i læren om privateiendom, kapital, arbeidslønn, profitt, konkurranse, pengeverdi, arbeidsdeling. Her stiller han seg på linje med engelsk sosialøkonomi. Sit andre utgangspunkt tar han i en slags arbeidets filosofi." (Næss 2001:575)
"Jeg kan min Lenin", sa Mimir Kristjanson nylig (fritt etter hukommelsen). Det kan dessverre ikke jeg selv hevde. Jeg kan ikke "min Karl Marx" heller. Jeg må lene meg på filosofer og samfunnsvitere som har gått opp sporene og satt de ulike samfunnsteoriene og teoretikerne opp mot hverandre. Arne Næss' bok er en glede å lese, med stor ydmykhet forteller han om vikige stemmer i historien - og Marx virker å være presentert med den samme ydmyke respekten. Kritikken må vi faktisk lese oss til selv. En "tenk selv"-bok, altså.
Iflg Arne Næss anså Marx seg først som sosialist og på et vis er marxismen en form for sosialisme. Cappelens leksikon 1962 sammenfatter begrepet slik:
"Sosialisme, sammenfattende navn på samfunnssyn som vil avskaffe økonomiske o.a. forskjeller mellom samfunnets forskjellige klasser og befolkningslag, sikre en mest mulig jevn og rettferdig fordeling av samfunnets goder og sikre at den enkelte best mulig får utvikle og utnytte sine evner og anlegg. Næringsliv og produksjon må derfor ledes ut fra samfunnsmessige synspunkter, enten ved at samfunnet (staten) overtar alle produksjonsmidlene eller ved at produksjon og omsetning underkastes offentlig kontroll." (Cappelens leksikon 1962:1453)
Det jeg har innsett for egen regning er at jeg lett vever inn mitt eget moralske ståsted og etiske normsett inn i definisjoner og derfor dessverre overser "ingsoc"-formuleringer. I sammenfatningen over ser jeg ingen "ingsoc"-formuleringer - men at sosialismen som samfunnssyn ikke er forankret i noe felles verdigrunnlag og altså mangler etiske normsett er svært vesentlig - og altså ikke nevnt i Cappelens leksikon 1962.
Dette er også noe som Arne Næss tar grundig for seg i sin bok. Han hevder at om man leser marxismen ut fra det mest moderate ståsted så er dets grunnlag forankret i økonomi og at samfunnets verdigrunnlag vil gjenspeile dette - som i klassesamfunnet:
"I klassesamfunnene gjenspeiler de dominerende etiske vurderinger de rådende produksjonsforhold og har ingen objektiv gyldighet uten som ideologisk uttrykk for disse forhold, men i det kommunistiske samfunn (som ikke inneholder "motsigelser") vil de etiske vurderinger få selvstendig, objektiv gyldighet." Næss 2001:587)
Næss gir to gode, grundige eksempler på nettopp dette - hvor det klart fremgår at det som lønner seg økonomisk - som for eksempel slaveri - vil være det som til enhvert tid vil bli godtatt og etterhvert også ansett som "et riktig samfunn." Marxismen er altså en sosialistisk retning uten moralsk kompass utover å tjene penger som skal fordeles i samfunnet.
Karl Marx følte medlidenhet med det lidende mennesket. Det er det ikke tvil om, iflg Næss: "Man ser at Marx på ingen måte begrenser de uheldige konsekvensene av kapitalismen til å gjelde proletariatet (de eiendomsløse): De gjelder mennesker uansett deres plass i samfunnsmaskineriet. De jernharde økonomiske lover reduserer alle mennesker til slaver." (Næss 2001:576)
Men er marxismen egentlig noen løsning? Han har en teori om at både lønnsarbeideren og eieren av produksjonsmidlene blir fremmede overfor arbeidsproduktet - lønnsarbeideren fordi hen ikke eier det hen selv lager og eieren fordi hen ikke selv har skapt produktet. Men ligger virkelig problemet der? Jeg opplever at det mine og mine forfedres skattepenger har finansiert i landet mitt også tilhører meg - noe som gir meg bruksrett og ansvar for at det ivaretas til fellesskapets beste. Jeg eier ikke biblioteket med noen annen kontrakt enn samfunnskontrakten Norge har mellom de ulike aktørene i samfunnet - men biblioteket i Tromsø er mitt (også). Er min avdeling en god post for pasientene vi får inn som trenger vår hjelp er sluttproduktet - fornøyde pasienter - også mitt arbeids sluttprodukt. Jeg er en del av årsaken til at min arbeidsplass gjør en god (og viktig) jobb. Jeg eier verken bygninger, utstyr, pasientene eller mine medarbeidere (heldigvis!) - men jeg har likevel ansvarsfølelse og eiendomsfølelse for det vi sammen klarer å skape.
Jeg synes derfor at marxismen har store mangler ved at både et felles menneskerettslig grunnlag mangler og at hele teorien er bygget over en idé jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i. Og løsningen blir tilsvarende søkt. Slik Næss fremstiller Marx' teori er eierne helt fraværende - altså er det ingen eiere. I Marx klasseløse samfunn er staten oppløst, penger finnes ikke, byttehandelen er borte. Produksjonen er høyt utviklet. De enkelte individer utvikler seg allsidig, ingen behøver å være mer spesialister enn de ønsker: den tvangsmessige arbeidsdeling opphører. (Næss 2001:577)
Om fellesskapet eier alt så er det faktisk eiere, oss, men om disse sier Marx: "Om morgene kan man jakte litt, etter middag fiske, om aftenen stelle med fedrift eller åndsarbeid - og alt dette uten å være jeger, fisker, gjeter eller åndsarbeider." (Næss 2001:577) Hvem er ansvarlige i dette bildet av "paradis"? Jeg kan ikke se noen - kan du? Jeg tror faktisk ikke at man kan "velge" hvor mye av en spesialist man ønsker å være - dersom man skal gjøre en forsvarlig jobb. Jeg kan ingenting om fedrift - men jeg vet én ting - det en bonde gjør er basert på stor kunnskap om både jorden, om dyrene og om det dyrene hens lager for oss. Kan ikke bonden sine ting vil det som kommer fra hen kunne skade oss - faktisk, ved at melken er skjemt og kjøttet infisert av bakterier, for eksempel. Og skal dyrene ha det godt må bonden ha inngående kunnskap om hva de trenger for å leve mest mulig i pakt med sine naturlige instinkter. Noe moderne fehold ikke tillater i særlig grad fordi det er basert på nettopp økonomisk gevinst!
Marx selv taler mot verdsettelsen av ting over mennesket, men hans teori favner ingen garanti eller sikkerhet mot utbytting av ressurser, mennesker og annet liv på Moder Jord.
""Marx' lære er allmektig fordi den er riktig", skal Lenin ha sagt. Selv bekrefter Arne Næss forsiktig det jeg har lest flere steder: Karl Marx selv forlot marxismen da han ble eldre. "Ja, enkelte mener han aldri aksepterte "tesene" - annet enn som forsøksvis oppstilte arbeidshypoteser. (Næss 2001:590)
"Marx har ført videre og på en genial måte fullendt de tre åndelige hovedstrømninger i det 19. århundret som vi finner i menneskehetens tre mest fremskredne land: den klassiske tyske filosofi, den klassiske engelske politiske økonomi og den franske sosialisme sammen med franske revolusjonære doktriner i det hele tatt." (Vladimir Iljitsj Lenin) (Næss 2001:572)
Jeg gir dere INGSOC!
