Konsentrasjonsleirens historie...
Vilja Angelica
Ferietid er fordypningstid i fortid, nåtid og å se de store linjene. Jeg lærer noe nytt hele tiden. Som at Spania, etter diktator Francos død i 1975 valgte glemsel og å gi amnesti til alle som hadde sveket, torturert, myrdet og misbrukt sin stilling fra 1939 til 1975. Først i 2007 ble det lov å huske, og først i 2022 valgte den spanske regjeringen å gå til det skritt å åpne massegravene etter de som er savnet etter tvungen forsvinning. Noe oppgjør og rettferdighet kan det spanske folket ikke regne med å få - amnestiloven av 1977 gjelder ennå - til tross for at korrupte dommere, perverse militære og politiske ledere fra da fortsatt lever og burde vært stilt til ansvar for sine svik og sitt forræderi. I 47 år har mennesker møtt sine torturister og sine næres drapsmenn på gaten - uten et oppgjør! Sannhet men uten mulighet for forsoning...
I den anledning har jeg funnet ut at jeg vil fortelle historien om konsentrasjonsleiren - som nok er noe vi kun forbinder med nazismen. Om det bare var så vel! For tiden leser jeg boken "Ved avgrunnen" av Gitta Sereny. Den ble utgitt i 1974, gjenutgitt senere (jeg får visst bare opp én eneste fane her på pc'en - av en eller annen merkelig grunn, men jeg har boken, så det er ikke noe problem!) - og boken tar for seg utryddelsesleirene under nazismen - og i denne boken kan det virke nettopp som at begrepet oppsto først under nazismen.
Sannheten er at begrepet konsentrasjonsleir først ble brukt av britene under Boerkrigen 1899-1902, hvor de internerte kvinner og barn av boer-herkomst. (Cappelens leksikon 1962:810) Historienet.no kan fortelle at tyve tusen barn døde av sult og sykdommer mens de var i disse leirene - i en krig som kun varte i tre år.... Ingen kan si at ikke nazistene hadde "gode" forbilder...
"However, when Lord Kitchener took control of the camps, the conditions of the refugees and prisoners deteriorated drastically. Numerous people died as a result of deliberate negligence. They battled poor rations and sanitation, overcrowding, inadequate medical facilities and equipment, and a lack of proper shelter. Typhoid, measles, and dysentery outbreaks occurred at the camps due to the combination of these conditions.
Many reports after the war stated that over 14,000 black Africans and almost 30,000 Boers (over 90% being children) perished in the camps due to malnutrition, starvation, and disease. In addition, between 18,000 and 28,000 Boers were killed. However, the causes of the deaths of 107,000 Black Africans detained in the camps remained a mystery." Worldhistoriedu.com, 15.7.2024
Metoden med å samle "fiendens" kvinner og barn i leire og bruke dem som gisler og for å knekke et folk var allerede tatt i bruk av Belgias Kong Leopold II før dette, i Kongo. En av de første gangene begrepet "crime against humanity" ble brukt (av var i tilknytning til Kong Leopold II regime i Kongo:
"Leopold's administration was characterized by systematic brutality and atrocities in the Congo Free State, including forced labour, torture, murder, kidnapping, and the amputation of the hands of men, women, and children when the quota of rubber was not met." Wikipedia.org (finner ingen andre åpne kilder da alle er bak betalingsmur - sensur, sensur...)
Konsentrasjonsleirene i Tyskland ble opprettet under første verdenskrig, "for krigsfanger og mistenkelige utlendinger. Fra 1933 ble betegnelsen brukt for de leirer som de tyske nazistene opprettet for politiske motstandere." Cappelens leksikon 1962:810
Ser man på hvordan en konsentrasjonleir i praksis fungerer kan man trekke linjene mye lenger tilbake. Allerede på 1300-tallet var jødegettoer - avstengte jødekvartaler i byer - vanlige i Venezia og først avskaffet på 1700-1800-tallet, for så å bli gjenopprettet under andre verdenskrig, bl.a. i Polen. (Cappelens leksikon 1962:529) Såkalte indianerreservater på amerikansk jord vurderer jeg også under begrepet konsentrasjonsleir. Nå får jeg beskjed om at "noen sider har blitt fjernet", så jeg får ta det etter hukommelsen. Undertrykkelse, sult, nød, brutte avtaler, døde i bøtter og lass og annen grusomhet som å frata barn foreldre, mishandling i institusjoner hvor de ble banket til døde når de snakket sitt eget språk eller gråt når de savnet mamma og pappa og annen vanvittig grusomhet - så kanskje de gidder å gjøre sidene tilgjengelige senere, dersom de viser historien mer nyansert... Om ikke, så får dere ta mine ord for sannhet!
Etter andre verdenskrig har prosjektet konsentrasjonsleir blitt fortsatt under andre navn, som "forbedringsanstant for unge lovbrytere"
" Bastøy var i drift i perioden 1900 til 1953, og mange gutter i alderen 9 til 21 år har tilbrakt flere år av livet sitt der. De første tiårene var straffesystemet svært hardt, og skolehjemmet ble tidlig kritisert for behandlingen av guttene."
En annen var Berg interneringsleir, den eneste norskdrevne fangeleiren under andre verdenskrig. Den var da den ble bygget i 1942 ment å skulle ta imot asosiale og arbeidsskye elementer fra Tønsbergområdet, men var først en transittleir for jøder på vei til Tyskland. Den ble videreført lenge etter andre verdenskrig som Sem Ungdomsfengsel - en arbeidsskole for unge lovbrytere. Deretter i 1966 ble fengslet igjen gjort om til et åpent ungdomsfengsel for fengselsvesenet. Berg ble brukt som ungdomsfengsel for Østlandet frem til 1975 da alle de nordiske landene avskaffet ungdomsfengselsloven. (Wikipedia, lest 15.7.2024)
Sist, men ikke minst vil jeg nevne Svanviken Arbeidsleir i Norsk misjons drift, finansiert og moralsk godkjent av den norske stat helt frem til den ble nedlagt i 1986. I flere tiår etter 1945 ble arvehygienisk tankesett og praksis videreført i misjonen hvor misjonens assimileringstiltak bidro til "et oppsiktsvekkende dødelighetsnivå" blant dem som var misjonens klienter. (Bjørn Westlie, 2022, som i sin bok refererer til NOU 2015:7) Norsk Misjon hadde flere leire enn Svanviken, deres "klienter" var fattige og bostedsløse, definert som "tatere", noe som blant annet iflg Norsk Misjon egen definisjon, var Norges omstreifere fra gammelt av - altså samer. Fornekting av at samer gikk under samlebegrepet "tater" er et stort problem, særlig når historikere (Henriette Borchgrevink i Aftenposten i april i år) glatt, sleipt og INGSOC hopper bukk over våre lidelser ved å utelate dette - mens hun bruke SAMME kilde som Bjørn Westlie! - Beklager, Henriette Borchgrevink, dette er å aktivt delta i folkemordet på samene som pågår idag! Og du kaller deg historiker!!!! Fy for skam!)
Ser vi på utviklingen av konsentrasjonsleirene i Tyskland var idéen om et nytt Europa bygget på raseteorier som gikk ut på at hele Øst-Europas rolle var å bli et tjenerfolk for de overlegne rasene lansert i Adolf Hitlers bok "Min Kamp" skrevet i 1923. I tillegg til Tyskland var "de overlegne rasene" Skandinavia, Nederland, deler av Frankrike og Storbritannia.
"Hitlers nye Europa bygget helt og fullt på forestillingen om overlegne og underlegne folk. Om det skjedde gjennom annektering eller krig, var han fast besluttet på å skape det nødvendige maskineriet for å desimere Øst-Europas befolkning. (Gitta Sereny, 1974/2022:111) Konsentrasjonsleire med dette som mål ble derfor utviklet.
Sereny skiller mellom konsentrasjonsleire og tilintetgjørelsesleire i sin bok. Hun gir en relativt god begrunnelse - de som ankom tilintetgjørelsesleirene levde svært sjelden mer enn to timer etter ankomst - om ikke det tekniske sluttet å fungere. Da kunne de nakne menneskene på vei inn i "badet" - stien mot gasskammeret bli stående i timesvis i isende kulde. Det var så kaldt at barna frøs fast i grunnen og måtte rives løs av mødrene når køen igjen begynte å røre på seg. (Sereny, 1974/2022:165)
Sereny forteller om fire slike leire, som utelukkende var beregnet på utryddelse. Chelmo, anlagt i 1941 som en slags forsøksleir, Belzec (mars 1942), Sobibor (mai 1942) og Treblinka (juni 1942) - alle innenfor en radius av trettito mil fra Warszawa (Polens hovedstad). Hele 5 jødiske gettoer finnes i området rundt disse utryddelsesleirene. Jeg har funnet flere leire utover de fire som Sereny nevner i sin bok, i mitt historiske atlas History of the World - Map by map 2023:304: Jungerhof - få mil fra Riga, Maly Trostinets - syd for Minsk, Birkenau - utryddelsesdelen av Auschwitz-Birkenau og en jeg ikke klarer å plassere på kartet idét den fremstår som uten navn: Muligens Lwow i Ukraina.
Men det er flere ting som kjennetegner tilintetgjørelsesleirene. Ingen av de fire forfatteren har nevnt var i drift i mer enn 17 måneder. Etterpå ble alle fullstendig utslettet av SS. (Sereny, 1974/2022:112) (Sobibor og Treblinka finnes som minnesmerker idag, etter hva jeg kan se) Leirene hadde som fokus å utrydde flest mulig jøder og sigøynere raskest mulig - og de mest konservative overslag sier at omtrent to millioner jøder og femtito tusen sigøynere ble drept. De 82 som overlevde tilintetgjørelsesleirene var "arbeidsjøder" - de som i praksis betjente leirene. Sonderkommando - eller jødiske spesialkommandoer - var å holde tilbake femti fysisk sterke jøder som skulle rydde opp etter massehenrettelsene, for så å bli henrettet selv. Arbeidsjøder, eller Totenjuden, var jøder som utførte denne plikten over lengre tidsrom, og de som overlevde tilintetgjørelsesleirene rømte før leirene skulle nedlegges.
"Vi fant også ut at de i hver transport holdt til side femti sterke menn og gutter og fikk dem til å rydde opp etter at alle andre i transporten var drept. Den gang ble ikke likene brent. De ble begravd i kalkgraver. Og når de var ferdige med å rydde opp, ble de også drept." (Øyenvitneskildring fra Sobibor, Sereny 1974/2022:141)
Sist, men ikke minst - var eutanasiprogrammet som ble sjøsatt under Hitlers regime under en fane av påstått omtanke og barmhjertighet, viktig for utviklingen av tilintetgjørelsesleirene - uten at det ble offisielt anerkjent av justisdepartementet. Det begynte med likvideringen av psykisk og fysisk syke tyske og østerriske barn på sensommeren 1939, til og med før Hitlers ordre ble undertegnet. (Sereny 1974/2022:84) "Barneeutanasiprogrammet" begynte før og varte lenger enn det generelle eutanasiprogrammet. Det fantes elleve "spesialsykehus" vhor barn ble lagt til hvile med en injeksjon. (Sereny 1974/2022:67) Under etterkrigens rettsaker hevdet de delaktige, blant disse den kjente psykiateren Nietzsche, at foreldrene hadde gitt sitt samtykke og at det hele var å administrere nasjonens "folkehelse". Men det foreldrene hadde samtykket i var at barna skulle sendes til spesialsykehus hvor eksperimenter skulle foregå med et håp om at barnet deres skulle bli friskt. (Sereny 1974/2022:411, fotnote 13)
Det generelle eutanasiprogrammet ble dekket bak påstand om grundige legeundersøkelser som "på ingen måte ble regelmessig utført" og tok ca ett minutt (Sereny 1974/2022:66). Spørreskjemaet Amt IVg ble sendt til alle psykiatriske sykehus og informasjonen som ble etterspurt var om pasienten var: senil, tilbakestående, hadde en rekke andre psykiatriske lidelser; strafferettslig utilregnelig, om pasienten hadde vært inneliggende fem år eller mer, om pasienten var utenlandsk eller ikke raseren, arbeidsudykting eller bare i stand til å utføre rutinemessige mekaniske oppgaver, som å skrelle grønnsaker. En fotokopi ble sendt til T4s "medisinske personale" som markerte hvert tilfelle med et pluss- eller minustegn: Liv eller død. (Sereny 1974/2022:411, fotnote 9)
"Pasientene oppholdt seg aldri mer enn noen få korte timer ved de fire instituttene gassingen foregikk. Og absolutt ingen slapp ut igjen." (Sereny 1974/2022:67) Offisielt hadde pasienten dødd av "hjerteinfarkt eller noe sånt". (Sereny 1974/2022:68)
For å legitimere eutanasiprogrammet, kalt Aktion T4 etter adressen Tiergartenstrasse 4 i Berlin - senter for Det tredje rikets hemmelige virksomhet, først eutanasiprogrammet, senere Aktion Reinhardt - jødeutryddelsen i Polen - ble det henvist til lovgivning i Russland og USA - ""barmhjertighetsdrap" på folk som var uhelbredelig mentalt syke eller uhyrlig misdannet". (Sereny 1974/2022:60)
Hitler ønsket visst ikke å legge seg ut med kirken, så det ble først skrevet en rapport av en professor som underviste ved det katolske filosofisk-teologiske universitetet i Paderborn, som brukte ca 6 måneder på en rapport på 100 sider som konkluderte med at eutanasi kunne anses som moralsk holdbart. (Alle spor etter dette dokumentet har forsvunnet, til tross for at det ble sendt til en hel haug folk - som ledere av psykiatriske klinikker, prester og til pavens representanter. At den betydde noe kan man anse som rimelig sikkert - 4 uker etter at rapporten forelå beordret Hitler igangsetting av eutanasiprogrammet. (Sereny 1974/2022:79)
Da tilintetgjørelsesleirene var et faktum "på papiret" ble de bygget over samme lest som gasskammere allerede utprøvd i eutanasiprogrammet og 96 av 400 ansatte ved Aktion T4 ble satt i gjenbruk da det generelle eutanasiprogrammet offisielt ble faset ut.
"Det som selvfølgelig er sant, er at de som var involvert i krematoriene - vi kalte dem die Brenner (brennerne), ble herdet, de sluttet å føle noe. Senere ble de de første som ble sendt til Polen." (Sereny 1974/2022:94)
Iflg et brev datert 16. mai 1941 fra tingretten i Frankfurt til justisminsteren, Gürtner (eller faktisk hans stedfortreder), hadde eutanasiprogrammet blitt allment kjent. Barna i Hadamar, der et av "instituttene" lå, pleide å rope: "Her kommer det flere som skal gasses", etter bussene med svartmalte vinduer. "Pasientene tas med til gasskammeret i papirskjorter", fortsetter brevet. "Likene transporteres inn i ovnen på et samlebånd, og røyken av krematoriepipen er synlig på mils avstand." (Sereny 1974/2022:69)
"Min oppgave er å levere tusen enheter", sa politimannen som presset tjekkiske jøder fra Theresienstadt Interneringsleir inn i togvognene. (Sereny 1974/2022:99)
Han snakket om mennesker...