Romerriket 1, 2, 3, 4...?

Har du, som jeg, undret deg over hvor Hitler fikk sitt 3. rike fra? For om han skulle danne et rike nummer tre, da må det jo ha vært ett nummer ett og nummer to også, ikke sant? Og om Hitler skulle ville danne et nytt rike på ruinene av et annet, må det ha vært på et rike han selv vurderte som verdig og som han kunne identifisere seg med. Og vipps, der var svaret: Romerriket!

Og det har faktisk vært et Romerriket nummer to. Jeg har hatt litt problemer med å smøre sammen en keiserrekke (lederen av Romerriket var som kjent keisere), men det hele ser ut til å ha begynt med Pipin den lille - pappan til Karl den store...

Men først, litt om Romerrikets begynnelse, som ser ut til å ha vært en videreføring av Etruskia, et riket som befant seg i nord i dagens Italia, med byen Roma. En by det ser ut som ble grunnlagt på sine saltavleiringer. Salt er så viktig for oss at vi blir syke og dør om vi ikke får i oss nok. Cappelens Leksikon 1962 hevder faktisk at vi, i motsetning til FHIs retningslinjer på 1,5 gram, trenger hele 8 gram salt.

"Koksalt, NaCl, natriumklorid, ... , uunnværlig bestanddel av kosten (daglig behov 78 g)." Cappelens leksikon 1962:796/797

Iflg Andreas Viestads bok om et måltid i Roma, har salt vært en metode for å kontrollere befolkningen vært relativt vanlig, og grunnet sin viktighet for helsen har salt blitt hardt beskattet for å holde eliten med sine elitiske privilegier. I Kina mener jeg de har hatt en saltskatt helt frem til 2017 og Italia opp i 1980-årene. (etter hukommelsen, så muligens ikke helt korrekt årstall, men kilden er Andreas Viestads bok, så det finner du lett ut selv i kapittelet som heter nettopp "salt".) At jeg følger Cappelens leksikons anbefalinger for saltinntak per døgn er kanskje ikke noen overraskelse?

Cappelens leksikon 1962:1303 forteller om byen Romas historie: Bosetningen i Roma går tilbake til ca 2000 f.Kr. Etter tradisjonen ble Roma grunnlagt av Romulus og Remus i 753 f.Kr. Romulus ble byens første konge, senere fulgte 6 andre konger; den siste, Tarquinius Superbus, ble fordrevet av Brutus ca. 510 f.Kr. Kongene var etruskere."

Roma var derpå republikk til omkring Jesu fødsel. Årene 500-300 pågikk indre kamper mellom patrisiere (eliten, min kommentar) og plebeiere (allmuen, min kommentar), inntil de siste ble rettslig likestilt med de første. Samtidig utvidet romerne sin makt i Mellom- og Syd-Italia. Årene 200-150 sto kampen mellom Romerriket og Kartago (Fønikerne) om makten i de vestlige Middelhav (jfr. de Puniske kriger). Med ødeleggelsen av Kartago (som skal ha blitt saltet for at fønikerne ikke skulle kunne reise seg igjen og  konkurrere om makten. Siden salt iform av NaCl var så dyrebart, var det virkelig vanlig salt eller var det en annen form for salt? Et salt er som kjent en krystall av ulike mineraler og kan bestå av så mangt, som aluminium eller kalsium, for eksempel...) og ødeleggelsen av Korinth (denne finner du i biblelen) (146 f.Kr.) var Romerrikets herredømme sikret, og med overtagelsen av makten i Lilleasia var ringen om kring Middelhavet sluttet. (Cappelens leksikon 1962:1303 og etter hukommelsen)

At Romerriket gikk fra å være en republikk hvor det til enhver tid var to ledere som kun fikk sitte ett eller to år av gangen til å bli enevelde skjedde grunnet ustabilitet innad i riket rundt år 68 f.v.t. og som medførte at sterke generaler fikk makten på midlertidige vilkår - som generalene senere brøt med våpenmakt. Cæsar innførte eneveldet, men ble myrdet i år 44 f.v.t. - kun et par år etter at han hadde tatt biblioteket i Alexandria og hadde innført den julianske kalender som ser ut til, for meg, å være basert på den egyptiske fra år 4241 f.v.t, idét denne hadde 365 dager per år basert på solåret mens den gamle romerske kalenderen inntil da hadde hatt 10 måneder basert på månefaser. (Cappelens leksikon 1962:745)

Til tross for at Cæsars navn ble en ny tittel, keiser, bar han aldri denne selv, han ga kun opphavet til den. Og etter han forble Romerriket styrt av en keiser i Roma. Den vestre delen av Romerriket gikk under mot slutten av det 4. århundret vår tid, og det øst-romerske riket gjenoppsto som det Bysantinske riket.

Så til Pipin den lille og begynnelsen på det andre Romerriket. Dette er kun det jeg har funnet frem til ved lese Cappelens leksikon 1962 med lupe, og det kan ha oppstått tidligere, men jeg har også en relativt god grunn til å anta at Pipin den lille var begynnelsen på Romerriket nr 2. 

"Pipin den lille, (ca. 714-768), sønn av Karl Martel, frankisk konge 751-768, avsatte Merovingene, skjenket pave Stefan II sine langobardiske erobringer, la grunnen for Kirkestaten." forteller Cappelens leksikon 1962:1207. Han var altså frankernes konge (Frankrike var ikke en realitet enda), og han ga bort verdifulle eiendommer i Nord-Italia (det gamle Etruria, faktisk). Lombardia er et administrativt område i Nord-Italia, som grenser mot Sveits (Comosjøen og de sveitsiske alper (Davos)) - i bytte for et samarbeid med kirken. Han legitimerte kongemakten med Gud gjennom den offisielle representanten på jorden - Paven!

Da hans sønn, Karl den store (og han var faktisk svært høy - 193 cm på sokkelesten, hevder flere oppslagsverk) tok over rollen som frankernes konge ved sin fars død i 768, i allfall deler av frankernes rike - han måtte først dele med sin bror i en tre års tid til denne døde

"Han ble ubestridt enekonge av det frankiske kongerike ved broren plutselig død i desember 771 under uforklarlige omstendigheter." kan Wikipedia fortelle, lest 28. juli 2024

- tok det noen år før han ble nettopp ROMERSK KEISER! Og dette ble han i år 800. (Cappelens leksikon 1962:486) Og med pavestolen i ryggen og med rå makt la han under seg store deler av Vest-Europa. Han ble også en sagnkonge, hvor han ble forbundet med kristning (tvangskristning, som var sant) og fantasi fra høymiddelalderen om at han hadde fordrevet hedningene fra Jerusalem. I motsetning til Olav den hellige ble han begravet hel. Olav den hellige ble delt opp i biter og spredt rundt i Europa som relikvier... (Grøss, jeg kommer aldri til å forstå katolisismen!)

Og slik ble altså Romerriket nummer to et faktum. De hadde ganske morsomme tilnavn. Etter Karl I den store fulgte det en Karl II den skallete (875-877) og Karl III den tykke (881-887) som ble avsatt. Mye senere kommer de Tysk-Romerske keiserne frem: Karl  IV var konge av Böhmen før han ble keiser, Karl V av huset Habsburger var keiser fra 1519-56 og Kurfysten av Bayern - Karl VII - var keiser fra 1742-45. Et par av de tysk-romerske keiserne het også Franz: Franz I (1708-1765) og Franz II (1792-1806).

Helt når det andre Romerriket går under har jeg ikke fått tak i - men kanskje har det noe med skuddet i Sarajevo å gjøre - der den østerrikske keiseren Franz Ferdinand (1863-1914) ble skutt og drept, noe som utløste første verdenskrig? Kanskje ble Romerriket uten keiser og kanskje var første verdenskrig kampen om Romerriket nummer 3? Uansett, mellomkrigstiden var en kaotisk krig med uro på børser, galloperende inflasjon, sykdom, arbeidsledighet, selvmord og drapsforsøk på statsmenn og ledere (hmmmm, virker ikke dette veldig kjent, da dere? Sånn fra de siste årenes nyhetsbilde?)

Uansett - Adolf Hitler ønsket å skape et tredje rike - og jeg tror det var Romerriket nummer tre - som strandet - selvom nazismen selv overlevde i aller verste "velgående"!!! (Operasjon Paperclip comes to mind...) Og morsomt nok leste jeg i The Chronicle nå i vår at "Romerriket har falt" - og skribenten som hadde siste ordet i denne utgaven av bladet snakket om den amerikanske økonomien og dollaren. Romerriket nummer fire?

Historie er utrolig spennende! Håper det blir mange historiestudenter og arkeologistudenter denne høsten! Jeg gleder meg til studiestart - som både faglært (sykepleier) og som student får man et helt spesielt blikk på historien og sin egen plass i det store bildet. Å ha en utdannelse fra før er derfor ingen grunn til ikke å ta én til - tvert imot!

Fortsatt god søndag, så sees vi her!