13.08.2024, 20:23
Det er studiestart for de fleste utdanningsinstitusjonene denne uken, enten det gjelder ungdomsskolenivå, videregående eller høyere utdanning (som altså gjelder meg). Studiestart har vært et tema i mediene i den senere tid - som i Dagens Næringsliv, som hadde et artikkel om "superstudenter" som tar minst to parallelle studieløp ved universiteter og høyskoler.
Jeg er heeeeeelt i den andre enden! For meg er veien målet i seg selv. Veien til kunnskap, innsikt, til økt modenhet og til slutt et yrke - å gå denne strekningen - det er dette som kalles å leve! Det er dette jeg vil fokusere på under utdanning. Jeg satser verken på doktorgrad eller master. Som sykepleier ser jeg verdien av å være en "allrounder", det å kunne ha et vidt fokus og favne helheten fremfor detaljer. Jeg trives som potet, rett og slett, og arkeologi er det perfekte potetyrket å fortsette dette perspektivet i.
Terje Tvedt, forfatteren av flere internasjonalt kjente historiebøker sier det slik i en av dem: "Jeg bretter ut kartet over Nilen som jeg alltid har med meg når jeg reiser her, og siden jeg er en historiker og statsviter som også er geograf, er dette en refleks - for kart tydeliggjør sammenhenger som andre samfunnsvitere ofte ikke er så opptatt av." (Nilen - historiens elv 2012/2019:15)
Selv stiler jeg mot tittelen arkeolog - et yrke som spenner fra geologi til lingvistikk (språk) og symboler, fra geografi til menneskets anatomi og sykdomslære, fra menneskenes opprinnelse til gårsdagens oppfinnelser. Mange av de store oppdagelsene, for eksempel å knekke språkkoder på skrifter av gamle, utdødde språk, er utført av uskolerte entusiaster. Et eksempel på dette er det unge språkgeniet Francois Champollion, som knekket koden på Rosettastenen, en sten med tre ulike skrifttyper risset inn: gamle egyptiske hieroglyfer, egyptisk demotisk skrift og gammelgresk. Stenen ble funnet av en av Napoleons generaler, men disse nådde ikke å få tyvegodset ut før britene overvant Napoleon. Britene vant, og idag er tyvegodset å finne i London,122 år etter at den ble røvet fra Egypts jord. (Nilen - historiens elv 2012/2019:53)
En av superstudentene i Dagens Næringsliv hadde noen tips for å lykkes med studiene. Flere var gode, som å gjøre oversiktlige, gjerne fargerike notater for hånd (man husker bedre det man skriver for hånd fremfor det man skriver på pc). Han fortalte også at han ikke prioriterer forelesninger og kun stiller på obligatoriske fremmøter. Jeg derimot, går gjerne på forelesning, og møter uforberedt! Dette er viktig, for da er stoffet som blir presentert nytt og spennende og det blir lettere for foreleseren å holde på min oppmerksomhet. Jeg er gjerne aktiv og spør, selvom jeg da kanskje spør om noe jeg kunne lest meg til. Like viktig er det å lese gjennom stoffet som ble gjennomgått underforelesning kort tid etterpå. Jeg snakker samme dag! Glemmekurven etter en forelesning er skremmende bratt, men dersom jeg får repetert etter kort tid sitter det jeg har tatt inn!
Jeg er ikke så god på å gjøre notater (dessverre) men leser aktivt og streker under gode poeng i teksten. Dersom interessante poeng ikke står i referanselisten bak i boken lager jeg en referanse på det til senere. Slik finner jeg det enkelt igjen. Så var det pensum!
Ha alltid den viktigste litteraturen i papirform og ei den selv! Hjernen husker mye bedre det man leser på papir. Man blir rett og slett en mye bedre og mer effektiv student. Dette finnes det masse forskning på og dersom du følger det offentliges ønske om å studere digitalt, så gjør du deg selv en bjørnetjeneste. Studietiden er perfekt for å lage seg sitt eget bibliotek innen faget man studerer. Disse kommer du til å trenge når du er ferdig med studiet. Ingen kan huske alt man lærte! I stedenfor å kjøpe Akademikas ferdige pakker med pensumlitteratur, prioriterer jeg altså bøker som jeg ser at har langtidsverdi. Dette er en kunst det tar tid å lære seg! Om jeg hadde gjort dette de to første årene av sykepleierstudiet hadde jeg spart tusenvis av kroner! Men man får dreisen på det etterhvert. Noen bomkjøp blir det alltid!
Her følger noen forslag om kjernelitteratur for fagbiblioteket ditt - alt i papirformat, så klart!
Først ut: en god ordbok! Finner du en med gode ordforklaringer og definisjoner, så løp og kjøp! Det finnes ordbøker for nesten alle fag, jus og medisin, teknisk engelsk og biokjemi, latin og synonymordbok på norsk. God språkforståelse er VIKIG!
Et generelt oppslagsverk som et leksikon er alltid gull å ha i bokhyllen. Her i Tromsø har jeg kun et ettbindsleksikon (Cappelens leksikon 1962 - litt utdatert ifht nåtiden, men overraskende relevant!) Jeg har et Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon fra 1998/1999, og det er jeg virkelig glad i! Husk at vi lever i løgnens og INGSOC's tid - eldre oppslagsverk er ofte bedre (mer korekte) enn et fra 2018. Noe skjedde sånn ca 2006/2007, så etter dette bør du være ekstra nøye på at boken du leser har korrekt informasjon. Pensumbøker inneholder vanvittig mye faktafeil (rett og slett historieforfalskning!), så ikke godta alt som står i dem! Leksika er også uovertrufne som kilder i oppgaver, de er nærmest udiskuterbare i motsetning til det du finner på internett.
Lovsamlinger er relevante og interessante innen de fleste fag. Både generelle og spesifikke for ditt fag kan være et godt kjøp. Neste utgave av Norges Lover er ventet i begynnelsen av 2025. Jeg har Norge Lover 1687-2022 og kommer helt klart til å kjøpe Norge Lover 1687-2024 også! Jeg foreslår jeg at alle andre gjør også.
Så over til mitt eget fagbibliotek på veien til arkeolog - som et eksempel: En "bibel" innen fagområdet man studerer er en god start. Min heter Archaeology - Theories, Methods and Practice, 8th edition, av Colin Renfrew og Paul Bahn. Den er rett og slett fantastisk!
En arkeolog uten et historisk atlas - er det en arkeolog? (Så viktig anser jeg at det er!) Mitt heter History of the World - Map by map, second edition, 2023. Selv om det er er svært forsiktig med en del tilbakedateringer er det antakelig et av de beste å markedet av de nyeste. Anbefales!
Svært relevant er også en "bibel" innen geologi: Geologen Reidar Müller anbefaler i sin siste bok fra 2023 verket Landet blir til - Norges Geologi, utgitt av Norsk Geologisk Forening - men han anbefaler utgaven utgitt i 2006 og ikke den reviderte utgaven (fra 2018 eller noe sånt, som er gratis tilgjengelig på nett). Begge er utsolgt fra forlaget, og jeg håper å finne 2006-utgaven i en brukthandel. Maser vi nok, kanskje de vil trykke den opp for oss? Reidar Müllers egen bok er virkelig lesverdig, den også, og pirrer nysgjerrigheten på geologifaget. Boken hans heter: Norge - Landet vårt gjennom tre millioner år. Anbefales!
Som arkeolog er et anatomisk atlas svært relevant! Tenk å finne et bein under utgravning og ikke ha peiling på om det er fra dyr eller menneske! En bok om planter for området du skal studere, jeg har fokus på samisk kultur og opprinnelse og Nord-Norge til Sibir er relevant for meg. Men igjen, her bør man finne en eldre variant. Kanskje så langt tilbake som til 1950-tallet, før insektdød og plantedød og annen mangfoldsdød tok overhånd i naturen.
Et oppslagsverk innen mineraler og krystaller er greit å ha. Norge er som kjent en haug med stein på stein! Min er kjøpt brukt til en hundrings og gjør nytten. En bok om geoengineering er nærmest et must! Problemet er at det er ingen bra bøker innen dette området å få tak i. De som er gode er "utsolgt", "ikke i salg" eller forsvinner på vei fra butikk til min postboks - av en eller annen merkelig grunn. Den jeg helst vil ha tak i er Weather by the numbers av Kristin C. Harper. Finner du den brukt så grip den med begge hender! (Men ikke glem å betale før du løper ut av butikken med scoopet!)
En god innføringsbok i faget, gjerne på ditt eget språk er et godt forslag og vi arkeologer kommer ikke utenom antikken. Her har jeg en grei innføringsbok av J. Ch. Meyer: Antikkens historie - Høvdingdømme, bystat, imperium, utgitt i 2. utgave i 2002. Denne har en del faktafeil, som at den egyptiske guden Amon fremstilles som en vingud (Meyer 2002:60) - når Amon var den øverste guden i det egyptiske panteon og assosiert med solguden Ra (Cappelens Leksikon 1962:36). Eller at Roma gikk over til etruskiske keisere på 500-tallet før vår tid (Meyer 2002:105) når Cappelens Leksikon 1962:1303 kan fortelle at Romulus "muligens etruskisk" grunnla Roma iflg tradisjonen i år 753 f.kr. og at den siste etterfølgeren av Romulus ble fordrevet ca 510 f.Kr. Roma ble deretter republikk. Men boken er informativ og spennende, og dersom man husker på at ingen bøker forteller hele sannheten eller er egentlig nøyaktige nok (der kommer vi fremtidige arkeologer inn - vi har mye å rydde opp i!!!!) så er denne boken en meget god innføring i et helt vesentlig del av vår historie. Anbefales!
Ved UiT er samisk arkeologi hovedfokus, naturlig nok. Iflg Norsk Kommunalteknisk forenings festskrift utgitt i 1982 i anledning deres 75-årsjubileum finner vi de første sikre spor av mennesker i Norge i Karlebotn, Finnmark datert tilbake til slutten av siste istid som er 20000 (tyvetusen) til 15000 (femtentusen) år før Kristus) - den såkalte komsakulturen. Geologen Reidar Müller forteller om enda eldre sikre funn på bosetting i Norge, fra grotter ved Ålesund hvor rester etter dyr (matrester) kan dateres minst 30000 (trettitusen) år tilbake i tid. Alle oppslagsverk jeg har funnet er helt enige i at Norge ble befolket fra nord. At standardverket for samenes historie - skrevet at to professorer ved UiT som tydeligvis ikke en gang har giddet å kontakte lokale kommunale ingeniører for veldig gammel informasjon om når funn er gjort i Nord-Norge (C-14-datering var oppdaget i 1949 og godt innarbeidet ti år etter iflg Renfrew og Bahn) - hevder samisk tilstedeværelse i landet på maksimum 3000 (tretusen) år - det er rett og slett SVÆRT PROBLEMATISK!!!!
Disse professorene lanserer blant annet en teori om at samene først ankom Norge rundt år null - for bare to tusen år siden! Hvorfor bruker de tid på sånt tull når de burde visst (og selvsagt visste!) at det finnes nomader som lever i symbiose med rein slik samer gjør her i Norge i Sibir og at den finsk-ugriske språkgruppen er sterkt representert i denne delen av Russland! Pluss at det er gjort sikre bostedsfunn (utgravninger) i Russland datert minst 45000 (førtifemtusen) år siden, noe som beviser at områdene nord for polarsirkelen var bebodd under forrige istid! DENNE BOKEN ER PENSUM VED UIT - SAMENES HOVEDSTAD!!!! Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal si utover: lån boken på biblioteket og skumles det du "må" - men for all del ikke bruk pengene dine på makkverket! - Jeg håper ikke disse professorene er utdannet ved UiT, det borger ikke bra for studiekvaliteten...
Her er det faktisk viktig å være informert om at Sannhets- og forsoningsrapporten bruker samme dateringer på samisk tilstedeværelse i Norge som professorene fra UiT. Rapporten var ment som et redskap som skulle gi en plattform for forsoning etter ufattelige overgrep mot urbefolkningen i Norge (mitt folk!!!) - men begynner samenes historie i Norge under tittelen "de eldste tider" i kapittel 6 med vikingtiden - nærmere bestemt i slutten av år 800 (åttehundre) vår tid! At bøkene brukes ved en studieinstitusjon i Norge sier alt om Sandra Borch (hun satt ved rattet mens den var pensum i 2023) og for den nåværende kunnskapsministeren fra Arbeiderpartiet! Alt er politikk - og politikerne vi har i Norge er antakelig de sletteste vi noen sinne har hatt (inkludert Erna Solberg!). Mer alvorlig er det at de ved disse løgnene undergraver samisk hevd på nordområdene og vår rett til å leve som urfolk med forrang fremfor økonomisk utnyttelse av Nordkalotten! Denne rapporten er et aktivt bidrag i folkemordet på Norges første befolkning som pågår idag! Du kan altså ikke bruke "Sannhetsrapporten om Norges utfolk" som kilde - fordi den ikke inneholder sannhet! Og derfor er den relevant i dette innlegget.
Men Terje Tvedt er godt representert i bokhyllen min med hele tre verk (foreløpig, det blir sikkert flere!) Boken jeg vil foreslå er Nilen - historiens elv. De første store sivilisasjonene som vi idag vet om oppsto rundt de store elvene fra Asia til Nordafrika, fra Russland til Seinen i Frankrike (men disse siste hører vi ikke så mye om). Tvedt er også en kløpper på kilder, og disse vil jeg ha god nytte av senere. Boken hans Historiens hjul og vannets makt har hele 27 sider med kildehenvisninger innen dette spennende og relevante fokuset innen arkeologifaget!
Arkeologi er et praktisk fag, og merkelig nok krever bacheloroppgaven kun teoretiske historieemner for å kunne fullføre graden ved UiT. Men praktiske emner finnes innen laborativ arkeologi, Geographic Information System technology og feltkurs i utgravning. Litteraturen til disse har jeg begynt å samle inn for å ta vare på dem til jeg kommer ut i yrket.
Til slutt: Mye av den beste informasjonen er å faktisk å finne i populærvitenskapelige bøker som er både fag- og underholdningslitteratur. Graeber og Wengrows bok Begynnelsen til alt har gitt gode innspill til kilder og tolkninger ifht Amerikas urbefolkning fra skriftlige, tillitsvekkende kilder. Andreas Viestads bok En middag i Roma - verdenshistorien i et måltid ga meg linken til mine urfolksrøtter på Sibirs taiga. Quislings koffert - i fotsporene til en forræder av Trude Lorentzen og David De Jongs bok Nazi Billionairs har gitt meg ny og høyaktuelle informasjon om nazismen og Morten A. Støksnes bok Lumholtz' Gjenferd, som tar for seg en norsk oppdagelsesreisende under kolonialiseringens tidsalder har gitt meg et innblikk i aboriginernes land før britene hadde klart å ødelegge Australias unike blomster- og dyreliv etter innføringen av sauer, fe og kjæledyr som hund og katt. Alle er verdt tiden din og alle er verdt en plass i bokhyllen din, etter min oppfatning, så klart.
Finner du en populærvitenskapelig bok innen ditt spesielle interessefelt anbefaler jeg deg å kjøpe den.
Det var alt for idag. Ønsker deg et godt studieår og håper at dette innlegget vil bistå deg i utbyggingen av ditt eget bibliotek. Jeg kommer tilbake med flere episoder av min komplementære studiehåndbok.
