Incentiv til å arbeide?
Vilja Angelica
Har du, som jeg, lagt merke til at lav lønn og elendige arbeidsvilkår anses som et viktig "incentiv" (drivkraft) for å få late, fattige mennesker til å jobbe? Det er selvsagt en rik politikeradel som har dette som sitt grunnleggende menneskesyn og på seg selv kjenner man jo som kjent andre. Jeg erklærer herved at jeg har funnet årsaken til at vår sittende regjering gjør en like dårlig jobb som Erna Solberg gjorde i forrige periode: de tjener rett og slett for godt til å gjøre en anstendig, god jobb.
De få blant politikerne som faktisk mener at folk flest, altså deres medmennesker, gjør en god jobb fordi de har arbeidsmoral og opplever at det å yte sitt beste gir glede, økt selvfølelse og også en viktig anerkjennelse i samfunnet er de av politikerne som tjener minst på Stortinget - fordi de betaler partiskatt til sine respektive partier: Rødt og Sosialistisk Venstreparti. (Den er på hele 10%!)
Mimir konfronterte Tonje Brenna to ganger i vinter, i samme seanse på Stortinget. Han ønsket å få klarlagt om det var mulig å leve på kr. 219000,-, som altså var minstepensjon i 2023 (og disse har sikkert som jeg fått en heftig og uforklarlig baksmell nå i år...) Tror du Tonje Brenna svarte på dette meget relevante spørsmålet? Svaret er uansett NEI! Det gadd hun ikke, for så stor respekt for oss velgere har hun nemlig ikke. (Det er som å høre Erna da hun ble konfrontert med at matkøene under pandemien ble lengre og lengre: "Spørsmålet er om de hadde det noe bedre før", svarte hun (referert etter minnet).)
Det gikk ikke an å ha et anstendig liv ved en inntekt på kr. 219000,- i fjor. Noe Tonje Brenna visste utmerket godt. Derfor svarte hun ikke. Jeg viser til innleggets første avsnitt: Hun tjener helt klart for godt til å gjøre en anstendig jobb! Klassekampen kan idag på sin forside informere om at flere vurderer å skaffe seg en jobb nummer to. Én jobb holder nemlig ikke, så Arbeiderpartiet har jo oppnådd det de ønsket: Lønnen har endelig blitt så lav at man ikke kan leve av å jobbe 40-50 timer i uken. Gratulerer, kjære Jonas, for "job well done"!
Å ha svært dårlig jobb gir svært dårlig livskvalitet. Angst for å miste tak over hodet og avmakt ifht å ikke kunne ivareta sine nære og kjære gjør oss rett og slett syke. Det motsatte gjør oss friske og til gode, forutsigbare bidragsytere både i våre nære relasjoner og i samfunnet. Dette vet vi, og vi behøver bare å se til Finland: Der erfarte store industribedrifter rundt forrige århundreskifte at gode lønninger, anstendige arbeidstider, ordentlige kontrakter for fast arbeid, sunne hus og gratis utdanning til barna (og egen videreutvikling, faktisk) var så lukrativt for bedriften at de kjempet imot at dette skulle bli lovfestede rettigheter. De ønsket å ha dette som et konkurransefortrinn for å sikre seg at den beste arbeidskraften ble ved bedriften, gjerne i generasjoner! (Men det ble lovfestede rettigheter i Finland likevel)
Men i Norge anses lav og dårlige arbeidsvilkår som et gode for arbeidslivet og et viktig incentiv for å få folk til å jobbe mer, altså. For de med mest er enda mer penger, på toppen av gyldne lønninger og fantastiske pensjonsordninger og fallskjermer noe som skal få de rike til å jobbe enda mer. Disse trenger altså IKKE å være fattige for å ville jobbe. Er det ikke rart?
"Betaler man med peanøtter, får man aper", leste jeg at en som ble intervjuet svarte. En sykepleier tjener i snitt kr. 670000,- i året. Lederen for Equinor ville neppe gjort jobben for peanøttene til kr. 670000,- og slik blir vel vi sykepleiere for aper å regne. Lønnen på kr. 670000,- er antakelig inkludert tillegg for ubekvem arbeidstid, som helger, helligdager, kvelder og netter - mennesker som er syke er også syke etter kl 15.30, det sier seg selv - på toppen av et vanvittig arbeidstempo med et vanvittig ansvar for alvorlig syke mennesker - samtidig som vi gir avkall på det sosiale ved å kunne feire bursdager, være sammen med våre kjære i høytider eller slappe av sammen med familien i helgene når alle andre har fri...
Trygve fra Senterpartiet la den 9. august i år ut sitt forslag til perspektivmeldingen, med fokus på økt sysselsetting i Norge. Perspektivmeldingen er iflg Dagens Næringsliv 10. august 2024 "egentlig det viktigste dokumentet en regjering kan legge frem. I motsetningen til det årlige statsbudsjettet hvor regjeringen får vist frem hvilke prioriteringer den gjør for det neste året, gir perspektivmeldingen regjeringen anledning til å påvirke hvordan det fremtidige Norge skal se ut - utover den perioden den er valgt for." (DN 10. august 2024, side 19)
Ernas (forrige statsminister, leder av Høyrepartiet og nestleder i IDU), Tonje Brennas (Arbeiderpartiets arbeidsminister) og Trygves (leder av Finansdepartementet) manglende historiekunnskaper om Finlands erfaring med arbeidsforhold skal visst gå i arv til neste generasjon om Trygve (og resten av Regjeringen Jonas) får det som de vil. Planen er økt studieprogresjon og prioritering av fag de fleste studentene ikke selv prioriterer - fagarbeidere og helsepersonell (kanskje vi helsepersonell burde bli oppgradert fra aper? Kanskje fler ville søke seg til yrket da? Bare en tanke...)
De humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene som kunne lært politikere som Erna, Tonje og Trygve hva som faktisk fungerer nedprioriteres i perspektivmeldingen 2024: Merkelig nok har jeg sett denne politikken før, i Hitlertyskland, faktisk! Der sørget Nazistene med villet politikk for et dramatisk fall i studenter ved universitetene: fra 97576 studenter i 1932 til kun 51527 studenter i 1938. (Levinson & Ericksen 2022:365) De ønsket ikke et samfunn med en informert og kritisk tenkende befolkning. Ser vi en gjentakelse av historien?
Kvinnene innen helsesektoren skal få sin del av pisk. Hele stillinger! Deltidsstillinger må det bli slutt på, for DNA trenger flere hender innen helse. Problemet er, jeg har knapt møtt en sykepleier (meg selv inkludert) som faktisk orker å stå i en fulltidsstilling som sykepleier. Skal lønnen ned så sykepleierne jobber seg syke i hele stillinger? Vi aper er vel ikke mere verdt?
Vel, Trygve i Finansdepartementet har en løsning på det også! Vi skal få sykefraværet ned til svensk nivå! Og dersom sykefraværet, som er himmelhøyt etter skadene covid har påført samfunnet og enkeltindivider - spesielt de unge, skal rettes opp med "svenskemetoden" - så skal den syke betale dette selv, ved å dekke den første dagen fra egen lomme. (Jeg trodde det var de tre første, faktisk). Solidaritet står for fall - dette kjennetegner den norske arbeidsmodellen år 2024 - og den holdes i hevd med like stor entusiasme på begge sider av "midten" i norsk politikk. Det kommer ikke til å endre noe til det bedre om Erna vinner ved neste korsvei, og det kommer ikke til å endre noe til det bedre om DNA (Det Norske Arbeiderpartiet) får sjansen én periode til.
Hitlers mandariner har flyttet inn i maktens korridorer i Norge - og om vi ikke kaster dem ut, vil de forbli der og bryte samfunnet vår i stykker, bit for bit... Jeg har endelig blitt Tromsøværing i folkeregisteret, jeg bor endelig i postboksen min! - jeg skal gjøre mitt ved neste valg! Det er bare ett år til!
Vi sees her - lenge før den tid!