Ingen religion er bedre eller verre enn den enkelte troende
Vilja Angelica
"Er det greit at jeg spiser svinekjøtt når vi spiser sammen?, spurte jeg min nordafrikanske, muslimske kjæreste. Jeg elsker bacon og kommer aldri til å gi det opp, men jeg trenger ikke spise det sammen med en som anser det som haram." Han så litt overrasket ut. "Spis hva du vil, bare du ikke serverer svinekjøtt til meg", var svaret.
Denne gangen var det jeg som ble overrasket. Mitt forrige forhold med en muslim, den gangen med en fra Pakistan, hadde vart i over seks år. Vi fikk det aldri til å fungere, nettopp fordi han forsøkte å endre meg til å passe inn i hans kultur, ved å lage bråk om at jeg spiste svinekjøtt og fordi jeg ikke ville oppgi siste ordet i mitt eget liv. "Du kan få 49%, bare jeg får 51%", sa han, akkurat som om jeg ikke skulle vite at de to prosentenes forskjell betydde alt ifht min selvråderett. "I mitt liv!?!?!?!? Aldri!!!!!!!!!!!!" "Jeg oppgir aldri retten til å bestemme i mitt liv." Og det var slutten på den diskusjonen, og etterhvert gikk vi hvert til vårt. Kulturforskjellen var for stor.
Med disse erfaringene, fra samme religion men forankret i to ulike kulturer og etter møter med sterke, frittalende muslimske kvinner i Egypt det året jeg bodde der ble jeg svært overrasket over Abid Rajas kronikk i Aftenposten den 27. august 2024 - få dager etter at jeg blogget om at nettopp politikere av utenlandsk opprinnelse ikke fremstår som norske nok til å ivareta norsk kultur. En kultur tuftet på vår urbefolknings tilstedeværelse her på Nordkalotten i mer enn tretti tusen år.
Abid Raja fremstiller nemlig sin religion, islam, som problemet når kulturforskjellene mellom nordmenn og innvandrere skaper konflikter og truer Norges fremtid som en fortsatt egalitær stat med stor likhet mellom kjønnene og aksept av homofiles rettigheter. Hvorfor velger han å overse den klamme hånden av kastesamfunnet som brahmanismen brakte med seg til hans opprinnelsesland en gang for minst tre tusen år siden? En kultur så undertrykkende og segregerende at hinduer oppga sin religion for å bli fri ved å omfavne islam. Islam ga faktisk kvinner i Midt-Østen flere rettigheter enn de tidligere hadde hatt, og profeten Muhammed viste selv stor respekt for kvinner i sine gjerninger.
Eritrea har en stor minoritet muslimer, men anser seg som verdens første kristne land fra ca år 100 vår tid - noe mitt historiske atlas gir dem mye rett i. I Eritrea gifter muslimer og kristne seg med hverandre og landet har en patriarkalsk samfunnsstruktur som ikke kan sammenlignes med den norske egalitære. Hvordan forklarer i så fall Abid Raja denne forskjellen mellom Norge og Eritrea dersom religion skal være problemet i Norge?
For Abid Raja virker, helt feilaktig, å tro at det er kristendommen som er årsaken til Norges egalitære samfunnsstruktur og kvinners frihet. Til hans informasjon kan jeg informere om at vikingtidens kvinner hadde rett til å arve, rett til å skille seg og rett til å eie eiendom - rettigheter de ble fratatt da Norge ble kristnet rundt år tusen. Men det religionen og kirken prøvde å ta fra oss, det ivaretok vi ved den kulturelle overleveringen fra mor til barn ved mors bryst i mer enn tusen år. I dag, til tross for kristendommen og kirkens undertrykkelse av kvinner, er Norge fortsatt et av verdens aller mest likestilte land.
En religion farges av kulturen den møter idet et samfunn omvendes. En kultur stikker mye dypere enn noen religion - noe som er min forklaring på min lille spøk om at nordmenn er de mest hedenske kristne i verden, meg selv inkludert - og vet du hva? Det tror jeg Gud synes er helt greit.
Abid Rajas kronikk er likevel interessant lesing. Se spesielt etter det som IKKE står i den.
Abid Raja er andre nestleder for det politiske partiet Venstre og er i dag stortingsrepresentant valgt inn for perioden ut 2025. For denne perioden har han disse ansvarsfulle vervene ved Stortinget:
Medlem, Utdannings- og forskningskomiteen, 19.10.2021 - 30.09.2025
Varamedlem, Valgkomiteen, 26.10.2021 - 30.09.2025
(Kilde: Stortinget.no, lest 30. august 2024)
Biografi: Raja, Abid (stortinget.no)