Å lese kolonihistorie er ikke for sarte sjeler...

Vilja Angelica
Vilja Angelica

For tiden leser jeg Lumholtz' Gjenferd av Morten A. Strøksnes, en sakprosabok hvor forfatteren har gått i fotsporene "til en glemt, hvit oppdager, på leting etter alt som er borte, og det som ble igjen".

Den glemte, hvite oppdageren (fra Lillehammer i lille Norge, faktisk) var i koloniherrenes tjeneste der han beveget seg blant urfolk i blant annet Australia, USA og Mexico og på Borneo, en øy som på den tiden var delt i to under nederlandsk og britisk kolonistyre. I sin samtid var Lumholtz en kjent oppdager, og man kan unders over at han har blitt glemt. Fem år etter sin død ble et minnesmerke over ham avduket idet han ble sammenlignet med ingen mindre enn David Livingston (1813-1873) som de fleste er innom i løpet av historietimene (eller engelsktimen for min del) på ungdomsskolen/videregående. "Doctor Livingston, I presume?" ble presentert som en vits over britisk "stiff upper lipp-kultur" der han ble påtruffet midt i Afrikas jungel. Slå gjerne historien opp!

Strøksnes har valgt å skrive boken fra oppdagerens ståsted, med innspill fra dennes samtid som bekrefter, utdyper eller utfordrer Lumholtz' tilnærming og tolkninger til hans oppdagelser han synes å ha. For en arkeologspire som meg gir dette et unikt utgangspunkt for å utfordre tolkninger og holdninger og å finne andre mulige tolkninger. Vi ser jo som kjent ikke verden slik verden er, men som vi selv er - og jeg er, i motsetning til Lumholtz av urfolksopprinnelse. Som same har mine forfedre (inntil helt nylig) blitt forfulgt, internert, fratatt livsgrunnlag, nedvurdert som mennesker og utsatt for ekstrem vold og ondskap i statlig regi - et folkemord som pågår den dag i dag. Min tolkning er fra den undertryktes side og ikke fra "übermensch"-vinkel - koloniherrene som anså sin kultur som overlegen min og sitt egetverd høyrere enn mitt.

"På sine ferder vestover fra Gracemere fikk Lumholtz en viss nærkontakt med Australias urinnvånere - de "sorte" eller "australnegrene", som han kalte dem, blackfellas blant hvite australiere. Han fikk høre at de var forræderske, og at man aldri måtte vende en blackfella ryggen. I traktene ved Dawson River, langt inne i landet, kunne en squatter fortelle Lumholtz at hjelpemannen hans, som var aborigin og hadde vært i hans tjeneste i mange år, alltid skulle gå først. Da squatteren til slutt spurte hvorfor, svarte aboriginen at han var redd for å gi etter for impulsen til å drepe ham." Strøksnes 2023:47

Nå kan aboriginens svar ha vært en rå spøk med en liten dose generell sannhet fra et undertrykt og mishandlet urfolk - i aboriginenes kultur muligens helt "innafor". Spøk varierer svært fra kultur til kultur - og aboriginernes kultur er faktisk søttitusenår alene i Australia før britene tok øya med makt. I min samiske kultur er rå humor en overlevelsesstrategi som har stått sterkt i min familie i flere generasjoner. Med andre ord, jeg kunne funnet på å si noe sånt på spøk til en jeg har jobbet med over mange år - og faktisk ville jeg forvente at Dagfinn Høybråten forsto at dersom jeg hadde ment det oppriktig så har jeg også gyldig grunn. (Han vet at den Sannhets- og forsoningsrapporten inneholder ikke holder vann!)

Men dersom det var opprikig ment av aboriginen - hvem skulle dømme Australias urbefolkning?

Kun få år etter ankomst bel Australia, bebodd allerede i minst søttitusenår, erklært Terra Nullius - INGENMANNSLAND! (oversettelse Cappelens leksikon 1962:1577) og tilføyd den britiske kronen under kong George III (1738-1820). (Strøksnes 2023:38) Den opprinnelige befolkningen ble fratatt alle rettigheter til sitt eget land og Australia ble overflommet av immigranter. Først britiske straffanger, deretter gitt bort til hvite europeere som ville søke lykke og rikdom på stjålet land. Endrer du navnene er historien en blåkopi av historien om Troms og Finmark og samiske områder som har vært landet vi har levd på og av som nomader i minst førti- til femtitusen år.

I Lumholtz' samtid ble aboriginenen behandlet som skadedyr - helt uten menneskeverd. The Marsupinal Destruction Act innført ca 1880 i Queensland og New South Wales utryddet Australias unike dyreliv, samtidig som urbefolkningens næringsgrunnlag ble utslettet. De ble også fortrengt fra de mest fruktbare områdene som kunne gitt dem mat.

"En annen journalist skrev i avisen Queenslander at aboriginene nord i staten "ble sultet ihjel". Størksnes, 2023:53

"Tyverier" kunne føre til bestialske gjengjeldelser til skrekk og advarsel, for eksempel ved at en aborigin ble slått med stokker, trampet ihjel av hester eller skutt. Noen ble flådd, stappet med høy og hengt opp, ikke som fugleskremsel, men som "aboriginerskremsel". Mange hvite ved stasjonene drepte uten spørsmål aboriginere de traff uten i bushen, for å være på den sikre siden." Strøksnes 2023:53

"En av nybyggerne Lumholtz litt senere traff i Nord-Queensland, skrøt av at han for å kvitte seg med bevismaterialet, pleide å kremere aboriginene han hadde skutt." Strøksnes 2023:54

Aboriginene ble tatt som slaver for å dykke etter perler eller jobbe for koloniherrene på annet vis mens de ulike gruppene innad blant aboriginene ble satt opp mot hverandre ved såkalte Native Police. Divide et impera! (Splitt og hersk!)

"Politistyrkenes bruk av aboriginer var utspekulert, og vel utprøvd i andre kolonier. De som ble rekruttert, skulle ikke arbeide i sine hjemlige trakter, blant sine egne, men blant fremmede eller kanskje tradisjonelt fiendlige stammer." Strøksnes 2023:47

Er det virkelig rart at en aboriginer fant det fristende å ta livet av en mangeårig "arbeidsgiver" av dette grusomme herrefolket som hadde kommet og stjålet landet deres og fratatt dem all verdighet og rett til å leve? Jeg synes faktisk ikke det. 

Aboriginene skal ha fremstilt seg selv som menneskeetere - noe man idag setter et stort spørsmål ved om graden av. (Strøksnes 2023:86) Å "skryte på seg" noe som fremstiller en selv eller ens folk som farlige overfor undertrykkere er vel ikke en uvanlig praksis? Lumholtz tolket dessuten endringen han observerte hos aboriginene som hadde vært i kontakt med "civilisation" og "de hvide" som at møtet medførte moralsk og fysisk degenerering. (Strøksnes 2023:71) Med andre ord, det var inntrengerne som brakte med seg det dårlige, umoralske og skadelige - det kom ikke fra aboriginene selv.

"Fra en tilstand av relativ uskyld og likevekt lærte folk seg å bli griske, løgnaktige og svikefulle. Kanskje frarøvet mtet med sivilisasjonene dem både kroppslig og sjelelig sunnhet." (Strøksnes 2023:71)

Allerede James Cook så at kontakten med hvite ikke gavnet de innfødte. "Om noen tvilte på denne observasjonen, skriver Cook til slutt i den aktuelle passasjen, kunne de kanskje fortelle ham hvilke fordeler kontakten med europeere hadde gitt de innfødte på hele det amerikanske kontinent." ((Strøksnes 2023:71 og fotnote 105)

Sitatet er tatt fra James Cook: The Journals of Captain Cook on his Voyages of Discovery. Vol II: The Voyage of Resolution and Adventure 1772-1775. The Kakluyt Society, 1961 s 174-175 (Strøksnes 2023:71 og fotnote 105)

Lumholtz uttrykker en nedlatende holdning til Australias opprinnelige befolkning - for meg er det han som fremstår som usivilisert og umoden:

"Det interesserede mig i høj grad at lære australnegrene at kjende, de gjælder jo for at være jordens laveste staaende folkerace." (Strøksnes 2023:58/59)

Han trodde også på såkalt "frenologi" - måling av hodeskaller for å hevde menneskelige egenskaper. (Strøksnes 2023:88)

Men Lumholtz' erfaringer bekrefter ikke dette bildet. Han beundrer forseggjort håndverk, avansert jaktteknikk (bumerang blant annet) og hans møte med bobobi - som synes å ha fungert som alternativ til krig og fengsel gjennom konkurranser og symbolske kamper som aldri fikk utarte seg til drap. (Strøksnes 2023: 64/65)

Til påminnelse - den amerikanske grunnloven er basert på en flere hundre år velfungerende avtale mellom Amerikas ulike urinnvånere - som hadde sikret fred i Nord-Amerika frem til de pietistiske kristne ankom med Mayflower i 1620. The Pilgrim Fathers brakte ikke med seg mye godt til "the new world", til tross for at de hevdet å være kristne. Eller kanskje var deres tro problemet?

Da Lumholtz ankom mot slutten av 1800-tallet var dyrelivet allerede svært preget av britenes rasering av Australias natur, og kanskje var han litt skuffet over dette.

"Fuglelivet sto det bedre til med: Bare nede ved Farrisvannet oppholdt det seg flere titalls arter, som latterfuglen, lotusfugler, kakaduer og pelikaner. Mengden fugler hadde nok også minket betraktelig, fikk han høre, siden kveget hadde spist så mye gress og siv. Men når han avfyrte geværskudd, lettet ennå så mange fugler at larmen lød som "svak torden." Strøksnes 2023:41

Nei, kolonihistorie er ikke for sarte sjeler - og sammefallene med hva mitt folk har erfart og fortsatt erfarer under vårt sittende Storting og det Australias aboriginer har opplevd - det gjør vondt! Men det er verre å ikke vite - nå kan jeg iallfall gjøre noe! Med fotnoter har boken over 800 sider. Jeg har knapt begynt. Dette blir en spennende, sår og lærerik reise frem til siste side.

Boken anbefales - så klart!


Publisert: 15.09.2024, 13:10


Andre artikler