Kokeboken med "stor K"

I en av Bill Brysons mange fornøyelige bøker, i boken At Home fra 2010, tar forfatteren utgangspunkt i sitt eget hus hvor han tar oss på en reise som går fra rom til rom, fysisk og historisk.

Han tar oss med på en fascinerende og til tider forunderlig historie om menneskenes hjem gjennom tidene i Storbritannia. Jeg mener at det er i denne boken jeg fikk vite at da romerne ble fordrevet fra den britiske øya en gang tidlig i vår tidsregning ble alle de flotte steinhusene med innlagt bad stående tomme. Britene selv valgte å bygge enkle boliger av leire og tre med jordgulv fremfor å flytte inn i praktboligene som var forlatt. Forunderlig, ikke sant? Jeg er litt usikker på om jeg leste boken på norsk eller engelsk, men en grundig innføring i begrepet "stool" indikerer kanskje at den ble lest på originalspråket... 

Bokens opprinnelige eier ga den til meg som en vandre-bok, og jeg har den derfor ikke lenger i mitt bibliotek. Den ble sendt videre slik den opprinnelige eieren ville det. Jeg håper den som har den nå sender den videre.

Forfatteren tar oss altså fra utedo til innendørs vannklosett og fra kjøkken i en annen bygning - grunnet fare for brann - med den negative følgen at maten ankom kald på matbordet, til at kjøkken og spisestue endte opp vegg-i-vegg. Men noe kapittel om pleie i hjemmet - altså et sykerom - er ikke med i boken, noe som for en sykepleier og "kvinnesakskvinne" er en stor mangel. Tips til Bill Bryson om utvidelse ved neste utgivelse anses herved som overlevert.

Heldige meg har kommet over boken som kan tette hullet i Brysons bok, iallfall i norsk bohistorie: Fru Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok. Den første utgaven er datert "Dystingbo i Vang pr. Hamar mai 1914" - én måned før skuddene i Sarajevo i Serbia som anses som utløsende årsak til første verdenskrig. Skuddene falt 28. juni 1914. (Cap leks 1962:1667) Min utgave er den nittende i rekken, utgitt i 1949 - men det er den tiende som er av interesse for en sykepleier.

"Tiende utgave av "Stor Kokebok" er atter gjennomsett og forøket med nye opskrigter med benzoesurt natron, forskjellig dietmat for sukkersyke, saltfattig kost, giktkost, leverdiet, fete- og avmagringsdiet m.m. Likeså er flere nye billeder og farvelagte plancher kommet til." Dystingbo i oktober 1932, Henriette Schønberg Erken.

Omtrent tre måneder senere overtok Hitler makten i Tyskland, den 30/1-1933 (Cap leks 1962:1624) hvor opprustning mot en ny verdenskrig tok til, og hvor nazistiske og rasistiske strømninger herjet fritt også i Norge - i medier, blant folkevalgte og blant statens representanter generelt. Se boken "Rabalder" av Kjersti Løken Stavrum og Trygve Aas Olsen 2022 for mediedekningen av Hitler og nazismen. Utover dette vil jeg nevne utnevnelsen av NS-politikeren Jonas Lie til utrykningssjef i politiet og arbeiderparti-politikeren Karl Evang (senere SF), lege og kjent eugeniker (tilhenger av arvehygiene) som ble utnevnt til Helsedirektør - skrekkeksempler på  tegn i tiden og det politiske klimaet i Norge i mellomkrigstiden.

I denne rammen velger Fru Schønberg Erken å oppdatere sin bibel innen det norske kjøkken med kapitlet "Litt sykepleie og sykemat". For en sykepleier som meg selv med god kjennskap til Florence Nightingale er dette fascinerende lesing. Florence Nightingale, den moderne sykepleiens mor, var en foregangsperson innen faget. Hun baserte effekten av pleie på statistikk og var slik banebrytende for forskningsbasert pleie. Et eksempel er oppdagelsen av at buljong fungerte livsforlengende i forhold til å kun tilby en alvorlig syk pasient vann. Overtroiske og direkte skadelige pleietiltak som årelating, mørke rom, svettekurer og lignende ble forlatt til fordel for lyse, tempererte rom med jevnlig lufting, næringsrik kost i tilpassede posjoner og til og med musikk og farger var med i hennes teori.

Det kan virke som om Schønberg Erken har lest seg opp på litt Florence Nightingale: "Velg det beste værelse og hold det luftig og rent. (Oppskriften på såpe og lut er siste punktet før kapitlet om Litt sykepleie og sykemat, her er ingenting overlatt til tilfeldighetene) Sørg for så god seng som mulig, still den ut fra veggen, hold den ren og luftig; husk at den syke er avhengig av sin seng. - Legg et ekstra teppe over den syke mens det luftes. - La det stå et lite bord ved sengen; men se efter at det står således at den syke kan nå det, og at bordet ikke er for høit. - Hvisk ikke i sykeværelse eller utenfor døren." Erken, 1949:789

Viktigheten av det å ivareta syke er fremhevet: "Sykepleien er en av husmorens vanskeligste, mest anstrengende plikter; man må forbinde selvforglemmende kjærlighet med innsikt og fasthet. Vis medlidenhet med den syke i gjerning - ikke i ord. Ha omtanke for hva den syke behøver, og forsøk å gjette hans ønsker. Vi må tenke for våre syke og søke å forstå den sykes mål av legemlige og åndelige krefter." Erken, 1949:789/790

Mye god sykepleie her - men dog ikke helt oppdatert innen pasientens rett til autonomi og siste ordet i eget liv. Noen av kommentarene er også tankevekkende: "Vær lykkelig, vær takknemlig for om du selv k a n passe en av dine kjære." Erken, 1949:790

Så til maten: "Til en god sykepleie hører å by den syke en så lett fordøielig, godt sammensatt og godt tilberedt føde at den kan opphlde kreftene under organismens kamp mot sykdommen." Interessant nok fortsetter hun her: "Under større sykdommer bestemmer først og fremst lægen hvilke næringsmidler i de forskjellige tilfelle er hensiktsmessige." Erken 1949:791

Oppskriftene for sykemat begynner med drikker med egg: Egg er jo svært næringsrikt, så idéen er slettes ikke dum, men det høres ikke godt ut: "1 eggeplomme, 2 spiseskjeer melk, 1/4 l. selters og 1 teskjed sukker: Eggeplommen og sukkeret røres i 10 minutter, tilsettes melken, røres til det er ganske koldt, has i et glass og seltersen fylles på." Erken 1949:792

Eplevann og appelsinlimonade, melkelimonade og risvann - alt laget fra grunnen av - men brødvann???? "40 gram ristet hvetebrød, 1/2 liter kokende vann. Brødet ristes lett, legges i krukke, overhelles med vannet. Siles når det blir koldt." Erken 1949:793

Jeg blir overrasket over alt som var tilgjengelig for kokkelering - selvom boken nok er basert på en bedre økonomi enn det vi hadde da jeg vokste opp. Sagogryn, semulegryn, arrowrot, havregryn, risengryn, hvetemel til fløyelsegrøt, vanngrøt av rugmel, maizena suofflé og rabarbrasuppe med krystallose... Erken 1949:805

En oversikt over mat i overensstemmelse med Gerson-diét, saltfattig kost, kan skremme "faen på flatmark". Dieten består av: "Hel utelukkelse av koksalt." Hun skriver også: "Kosten er rik på mineraler og vitaminer, og har herved sin berettigelse som almindelig kost. Som dietbehandling ved forskjellige sykdommer må naturligvis lægen bestemme dieten." Erken 1949:809

Problemet her er at uten koksalt, natriumklorid (NaCl), så dør vi: Merkelig nok har FHI (Folkehelseinstituttet) lagt seg på en anbefaling som i stor grad møter Gerson-diettens fravær av salt. Sist jeg leste var deres anbefaling 1,5 gram salt per døgn. Cappelens Leksikon 1962:797 sier derimot at koksalt er "uunværlig bestanddel av kosten (daglig behov 7-8 g)."

Henderson's dictionary of biological terms, twelfth edition, 2000:586 informerer leseren slik: "Sodium (Na) essential macronutrient, which as the ion Na+ is involved in generating the memebrane potential in animal cells and is also required for the generation of nerve impulses."

Merkelig nok kan jeg ikke huske at salt ble vektlagt som en så viktig bestanddel av kosten under sykepleierstudiet, men jeg kan huske en grundig innføring i natrium/kalium-pumpen og hjertets funksjon. Med en dæsj kjemi i sykepleierstudiet sammen med fysionlogien så burde det gå bra med pasientene våre, til tross for Folkehelseinstituttets anbefalinger.

"Henriette Schønberg Erken (1866-1953), husholdningslærerinne. Stor Kokebok, hittil 21 utgaver." Cappelens Leksikon 1962:397 Hun nevner selv sin lærebok innen faget i forordet fra første utgave av Stor Kokebok fra 1914: Kokebok for skole og hjem.

Store Norske Leksikon, nettugaven, har et langt innlegg om henne og alle hennes kokebok-utgivelser og hennes fremtredende plass som ernæringsguru for nordmenn.

Her følger forresten en bokanmeldelse over boken Rabalder: https://civita.no/bokanmeldelse/stavrum-kjersti-loken-og-trygve-aas-olsen-rabalder-kontroversielle-ytringer-gjennom-100-ar/

Boken anbefales! 

https://snl.no/Henriette_Sch%C3%B8nberg_Erken

https://en.wikipedia.org/wiki/At_Home:_A_Short_History_of_Private_Life

https://www.ark.no/produkt/boker/fagboker/rabalder-9788203394089?gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMIjKuQ66jWiAMVKwuiAx3MeCOEEAQYBSABE