Dit toget kan ta deg...

Vilja Angelica
Vilja Angelica

Dette er et innlegg for de litt spesielt interesserte. Jeg har nemlig satt meg ned med Trygve Brattelis bok Fange i natt og tåke utgitt første gang i 1980, min utgave er fra 1981, og mitt historiske atlas History of the World Map by Map fra 2023 og sammenlignet kartene over konsentrasjonsleire under 2. verdenskrig. Jeg har i tillegg brukt boken Ved avgrunnen av Gitte Sereny 1971/2022 og Cappelens Leksikon med verdensatlas fra 1962.

Jeg begynner med oversikten på sidene 304 og 305 i History of the World fra 2023 - hvor plasseringen ikke sjelden avviker fra kartet i Trygve Brattelis bok fra 1981. De fleste konsentrasjonsleirene i History of the World er heller ikke navngitt. Der jeg har funnet det sannsynlig har jeg "lånt" navn fra Trygve Brattelis kart.

Frankrike: Én, uten navn. Den er plassert på kartet nær Strasbourg og er derfor sannsynlig Nacht- und Nebel-leiren Natzweiler der T. Bratteli tilbragte lang tid som fange. Iflg T. Brattelis kart lå leiren i Alsac, antakelig ved Saint Dié sydvest for Strasbourg. I boken hans forteller han at tok tog til stasjonen Schirmeck, for så å bli lastet over i lastebiler. Disse kjørte i flere timer. Dette er den eneste leiren hvor jeg ikke har funnet en togstasjon i nærmest umiddelbar nærhet.

Nederland: To leire, uten navn, én utenfor kartet i T. Brattelis bok fra 1981 - jeg plasserer den utenfor kartet i området mellom Rotterdam og Breda. Den andre er antakelig plassert feil i History of the World. T. Bratteli nevner konsentrasjonsleiren Papenburg, som altså er i Tyskland. 

Tyskland: 10 Kz-leire, hvor de fleste av navnene er kjent for meg iallfall: Dachau, Buchenwald, Sachsenhausen, Ravensbruck, Bergen-Belsen, og to jeg ikke hadde hørt om før: Flossenberg og Theresienstadt. Ikke navngitt men funnet på kartet og gjenfunnet i T. Brattelis bok er Dora-Northausen rett nord for Buchenwald og Neuengamme, nord for Hamburg.

Polen: 7 kz-leire og rene utryddelsesleire: Kz-leire ifht History of the World er Gross Rosen, Majdanek og én uten navn, iflg T. Brattelis bok mest sannsynlig konsentrasjonsleire Stutthof mellom Gdansk og Elbing. (Navnene er tatt fra Cappelens Leksikon 1962 da verdensatlaset her er relativt detaljert.) Utryddelsesleire, iflg History of the World er Auschwitz-Brikenau, Chelmno, Treblinka og én ukjent - evt er dette Majdanek som først var planlagt som en fangeleir for russiske krigsfanger og som ble omgjort til en utryddelsesleir etterhvert. Dersom den uten navn er Majdanek mangler jeg en konsentrasjonsleir som jeg ikke har funnet noe navn på. Siden kartet avviker relativt mye i History of the World er dette i så fall veldig sannsynlig Plaszow, nordwest for Krakow, iflg T. Bratteli.

Ukraina: tre konsentrasjonsleire hvor én er i nord på grensen mot Hvite-Russland og to er i syd mot grensen til Moldova - hvor alle er uten navn og ligger ifht History of the World som her har virkelig manipulert kartet fra kysten med Odessa og videre inn i landet, langs toglinjen fra Odessa mmot nord, omtrent ved byene Vapnjarka og Zjmerinka. Dette er sammenlignet med kartverket i Cappelens leksikon fra 1962.

Hvite-Russland: to leire, én en kjent utryddelsesleir, Sobibor og én uten navn syd for Minsk og maly Trostinets. Begge står oppført som utryddelsesleire i History of the World. Det går en toglinje til stedet Slutske, for den som er interessert i videre undersøkelser er dette muligens et godt sted å begynne å lete.

Litauen: én kz-leir ved siden av en jødisk getto og en massakre i 1943 er skrevet inn, ved siden av Kaunas. Leiren ligger muligens i det russiske området mellom Polen og Litauen, hvor Kaliningrad er hovedstad. (Cap leks 1962, koordinat på kart 17 K/L 13)

Latvia: én, helt ukjent for meg før, utryddelsesleir sydvest for Riga ved navn Jungerhof. Denne er også tilknyttet en jødisk getto og en massakre datert 30. novemer og 8-9 desember 1941.

Moldova: én kz-leir, omtrent ved byen Bettsy, leiren er uten navn og helt ukjent for meg.

Det store sjokket med side 304 i History of the World 2023 er likevel antallet konsentrasjonsleire i det tidligere Jugoslavia - hvor ikke én er nevnt ved navn! Her finner jeg hele syv leire jeg aldri har visst eksisterte! To øst for Beograd (dagens Serbia), tre i området rundt Zagreb (dagens Slovenia), én syd for Rijeka omtrent ved Senj (dagens Kroatia) og en mellom statene Serbia og Kroatia. De balkiske (altså IKKE baltiske!) er så vidt nevnt i Trygve Brattelis bok med to setninger, og er helt ukjent for meg fra historietimer og informasjon jeg har aktivt oppsøkt på nettet. Selv ikke Holocaust-senteret her i Norge har en oversikt over konsentrasjonsleire og utryddelsesleire. 

Trygve Bratteli nevner flere konsentrasjonsleire som ikke er nevnt i History of the World - jeg ramser dem opp her:

I Tyskland:

Dautmerger, mellom Ulm, Stuttgart og Offenburg, muligens dss Tübingen. Denne er ikke nevnt i Cap leks 1962.

Vaihigen - en såkalt "rekreasjonsleir" underlagt Natzweiler (T. Bratteli 1981:176/180) Denne er heller ikke nevnt i Cap leks 1962, noe Natzweiler heller ikke er.

Landsberg, syd for Augsburg, øst for München, har eget stedsnavn i Cap leks 1962, men nevnes ikke utover dette.

Ottobrünn, midt mellom München og Innsbruck (Østerrike, men på tysk side), i de Bayerske Alper. Ikke nevnt i Cap Leks 1962.

Falkensee, en sideleir til Sachsenhausen (Sachsenhausens nærmeste togstasjon heter Oranienburg, men her stemmer ikke angivelsen på kartene mellom T. Brattelis bok og Cap leks 1962)

Stutthof - som T. Bratteli også kaller Danzig. Ingen av dem er nevnt som oppslagsord i Cap leks 1962.

I Polen:

Gross Rosen er nevnt i History of the World men nevnes av meg fordi den IKKE er nevnt hos T. Brattelig og heller ikke er nevnt i Cap leks 1962 - til tross for at dette er en svært kjent leir! Mulig at leiren går under Breslau/Wroclaw.

Plaszow, nord for Krakow og hvor nærmete by muligens er Zawiercie. 

Chelmno-Kulmhof - utryddelsesleir, se over oversikt under History of the World.

I Ukraina:

Belzec, en utryddelsesleir som lå på den rette linjen mellom Bresk-Litowsk og Lwow, nærmeste by/sted antar jeg er Rava-Russkaja på toglinjen mellom Lwow og Lublin (konsentrasjonsleiren Majdanek).

I min gjennomgang fant jeg altså også toglinjer og -stasjoner som en "muliggjører" for opprettelse av utryddelsesleirer. Nærmest uten unntak - unntatt når det gjaldt den superhemmelige Nacht- und Nebel-leiren Natzweiler hvor T. Brattelis symptomer stemmer overenst med trykkfallssyke og altså eksperimentering med tyngdekraft, noe som bedrives i Kiruna, nord i Sverige og rett over grensen for flere av våre forsvarsbaser. Om vi ønsker å bli kvitt soldatene våre virker det som om det bare er å sende dem på førstegangstjeneste nordover... 

Det hører også med at distinksjonen mellom konsetrasjonsleire og utryddelsesleire møtte jeg første gangen i mitt historiske atlas for så å finne den igjen i Gitte Serenys bok, første gang utgikk i 1965. Forskjellen er at utryddelsesleirene virker å være en videreføring av eutanasiprogrammet hvor man henrettet mentalt tilbakestående og psykisk syke ved hjelp av gass og effektiviserte kremasjon. Ingen av leirene var i drift mer enn i 17 måneder (Sereny 2022:112) I utryddelsesleirene var de ankomne gjerne døde innen 2-4 timer etter ankomst, og man behold kun en arbeidsgjeng på ca 50 sterke personer (unge menn) som ryddet opp før de selv ble sendt i gasskammeret og deretter kremert. I en vanlig konsentrasjonsleir hadde man en sjanse til å overleve, i motsetning til i utryddelsesleirene. Iflg Sereny ble det etterhvert vanlig å ha en toten-gruppe likevel, en fast gruppe til opprydning, da de fungerte mer effektivt enn de som ble tatt ut ad hoc. Minst en av disse har fortalt sin historie i egen bok og så vidt jeg husker var det kun 80 som overlevde utryddelsesleirene til å fortelle sin historie etter andre verdenskrig.

Til tross for den overveldende informasjonen på side 304 og 305 i History of the World 2023, så er den altså ikke komplett! Hvorfor holdes disse leirene hemmelige? Offisielt var andre verdenskrig over i 1945 - vi snakker åtti år! Hvilke andre leire holdes hemmelig for oss? I Gitte Serenys bok Ved avgrunnen, 1973/2022 finner jeg i kildelisten at hun har brukt boken Auschwitz in England, av forfatterne Mavis M. Hill og L. Norman Williams, utgitt i 1965.

Hva er det vi ikke får vite som vi burde og skulle og ikke minst har rett til å vite???? Ingen eier historien! Den tilhører oss alle!


Publisert: 11.10.2024, 11:12


Andre artikler