572 lesere av bloggen - færre og færre virker interessert i krig og fred og religion og politikk og sånt...

Jeg kunne jo trodd at det handlet om meg - at det jeg skriver om plutselig anses som mindre interessant. Men så er jeg igang med å forberede vår-semesteret ved universitetet her nord for polarsirkelen og hva finner jeg? Jo - en effektiv brems for å utdannes innen kilder. Er ikke dét rart? At et universitet har krav om hele 60 studiepoeng innen historie før man får ta et emne på bachelor-nivå som bistår oss i å finne nettopp kilder!

"HIS-2001 Historie sett i lys av kildene - 10 stp

Opptakskrav

Fullført 60 studiepoeng på 1000-nivå i historie" Lest på Universitetet i Tromsø sine internettsider akkurat nå, 15.10.24

Og så klart og tydelig er navnet på hva det er vi får  tilgang til ved å ta dette emnet. Så hvorfor så høyt krav før man får ta dette? Er det noen som ikke vil at vi skal vite? Det er faktisk interessant å huske på at under Hitler-Tysklands styre gikk antall studenter ved universitetene dramatisk ned - til tross for at Hitler-Tyskland anså seg som en kunnskapens høyborg. Hvordan dette kan kombineres er en gåte, så klart, som kun en nazist kan få fornuft i.

Jaja, vi har jo Senterpartiet og Det Norske Arbeiderparti ved makten, og en stortingspresident som helt klart ikke har den minste lojalitet til at Norge skal fungere som stat. Nå kan det være at jeg kan jukse litt. Jeg har jo en bachelor fra før og masse studiepoeng i historie - dette emnet er faktisk også tilgjengelig på masternivå. Kanskje jeg heller skulle prøve meg der - for jeg blir jo VELDIG interessert i hva det er de IKKE vil at vi skal vite. Blir ikke du?

Vel: her der den offisielle oversikten over innholdet - og den ser slettes ikke så dramatisk ut at den har noen grunn til å bli sperret bak 60 studiepoeng på 1000-nivå. Så da er det kanskje vinklingen da? En gang en nazi-institusjon, alltid en nazi-institusjon?

"Innhold

Emnet gjev ein introduksjon til arbeidet med historiske kjelder. Studentane møter aktuelle kjeldekategoriar frå ulike historiske periodar, som:

• sagaer, lover og diplom (mellomalderbrev)
• jordebøker, manntal og skattelister
• tingbøker og skifteprotokollar
• kyrkjebøker og folketeljingar
• offentleg statistikk
• brev, dagbøker og private arkiv
• aviser
• bilete og audiovisuelle kjelder
• munnlege kjelder
• digitale kjelder

I emnet drøftar me kva for spørsmål dei ulike kjeldetypane kan bidra til å belyse, og kva for utfordringar og moglegheiter dei ulike kjeldetypane opnar for, inkludert forholdet mellom digitaliserte og digitalt skapte kjelder. Me ser på trekk ved opphavssituasjonen til dei ulike kjeldetypane, kvar dei ulike kjeldene og kjeldeseriane finst og korleis me kan finne fram i dei. Emnet legg også vekt på å drøfte korleis primærkjelder kan koma til syne i ulike type historiefaglege tekstar, både for eit vitskapleg og eit allment publikum." Uit.no lest 15.10.24

Jeg fortsetter å bruke albuer, (hogg-)tenner og armerte sko for å sørge for at våre unge skal få tilgang på den informasjonen vi alle trenger at de har for å ivareta Norge når vi faller fra. Du er herved invitert til å bli med! Hoggtenner lånes ut her i bloggen!