Kvalifiseringsoppgave 1 for høstens emne i arkeologi - Ark-1013

Oppgaven er akkurat sendt veileder, og grunnet problemer med Canvas er min oppgave annerledes enn oppgaven de andre har skrevet og jeg har  heller ikke vært klar over innleveringsfristen i september. (Da jeg hadde sendt oppgaven fikk jeg ikke åpnet dokumentet, så det å legge den ut her er en garanti for at arbeidet iallfall ikke er bortkastet da dette er interessant for oss samer. Her kommer den:

Kvalifiseringsoppgave 1, Ark-1013 høst 2024

Når og hvorfra ble Norge befolket?

Den offisielle historien er at Norge ble befolket for omtrent ti tusen år siden. Samtidig som dette presenteres som en sannhet, formidles den med stor usikkerhet. Slik har det vært i mange tiår.

«Mennesker har levd i Norge iallfall 8-9000 år, muligens lenger.» (Cap Leksikon 1062:1104)

«Da de første menneskene kom til Norge for over 11000 år siden...» (Müller, R 2023:298)

Hvorfra presenteres med like stor usikkerhet, samtidig som en «sannhet» lanseres og innarbeides i vår bevissthet av formidlerne. Norge skal ha blitt befolket fra syd først eller syd og nord samtidig:

«Innvandringen skjedde dels fra øst over Finnmark og videre sørover (komsakulturen), dels fra sørøst over syd-Sverige frem til Vestlandet (fosnakulturen).» (Cap Leksikon 1962:1104)

«De første kom for ca 12000 år siden og kalles idag for Western Hunter Gatherers av genetikerne. [...] Dette var et jeger og sankersamfunn som kom sørfra og spredte seg over det meste av Europa. Men så kom en annen folkegruppe nordfra til Skandiavia, og de er spennende.» (Wee og Ellingvåg 2023:19)

Denne fremstillingen sementeres gjennom to bilder av migrasjonsteorier, bilde 2 og 4 i Wee og Ellingvågs bok. Men den er ikke riktig. For det merkelige med denne fremtillinen, som på samme tid fremstår som både usikker og som en pålitelig teori, er at den er basert på mangelfullt kildemateriale og utelatelse av informasjon som umuliggjør teorien.

Av mangelfullt kildemateriale kan nevnes DNA-materiale fra de sentrale områdene av Norden urfolk som rett og slett er utelatt. Dette er ikke nevnt i Wee og Ellingsvågs bok, utover at et bilde over vikingstudien fra 2015 er tatt med i boken, bilde 15, med kommentaren: «Kart fra den store vikingstudien som viser det skjeve datautvalget for Norges del.» (Wee og Ellingsvåg 2023, bilde 15) På dette kartet er også alt DNA-materiale for svenske, finske og russiske samiske områder utelatt.

Idet samene er opplest og vedtatt som Norges urbefolkning, både historisk (Dahl 1957:1) og i norsk lovverk (Norges Grunnlov av 1814, §108), og slik anerkjent som landets opprinnelige befolkning, hvor en DNA-kartlegging og -oversikt vil kunne gi en dypere innsikt i når og hvorfra Norge ble befolket, fremstår denne utelatelsen i de samiske områdene tvilsom og nærmest som et forsøk på historieforfalskning.

Vi vet fra historiske kilder at det var utstrakt samhandling mellom det bofaste vikingsamfunnet og den nomadiske folkegruppen: «Ladejarlen [Håkon Grjotgardson av Håløyjarlene fra Nord-Norge] var på slutten av 800-tallet den mektigste mannen nord for Dovre. Hans velstand og makt var bygget på skattelegging av samene – finnskatten – og varene ble fraktet med skip sørover og derfra til utlandet.» (Sørdahl 2000:19)

En sagafortelling nedtegnet og gjenfortalt av Snorre Sturlason om ekteskap mellom Harald Hårfagre (ca 860-ca 940 iflg Cap leksikon 1962:591) og Snøfrid «datter av en finnekonge» bekrefter kontakt og utveksling av gener mellom folkegruppene i sagatiden. (Dokument 19 2022-2023:160,161) Utelatelsen av DNA-materiale i vikingstudien virker slik komplett uforståelig.

Informasjon som umuliggjør teorien om en immigrasjon først fra sør er for eksempel å finne i Festskrift Norsk Kommunalteknisk Forenings 75-årsjubileum 1982. NKF, som ble startet i 1907 som et organ for norske kommuners ingeniører og arkitekter som arbeidet med utviklingen av landets infrastruktur, bekrefter bevis på spor etter mennesker i Norge datert til 20000-15000 år f.v.t. gjort i Karlebotn i Finnmark fylke. Funnene tillegges komsakulturen. (Festskrift NKF 75-årsjubileum 1982:46)

Geologen Reidar Müller motsier også sin egen relativt bastante påstand om en innvandring i landet «for over 11000 år siden» - og underforstått ikke så mye tidligere, ved å vise til huler ved Ålesund som gir sterkt indikasjon på å ha vært bebodd av mennesker for minst 30000 år siden. (Müller 2023:145)

Tilgjengelig informasjon om funn som også bekrefter en vinkling om en innvandring fra nord for flere tusen år siden er å finne i det historiske atlaset History of the World Map by Map utgitt i 2023 (side 16 og 17).

Her presenteres dokumenterte funn av menneskers bosettinger nord for polarsirkelen minst 45000 år tilbake i tid – under siste istid i dagens Russland. At områdene som idag er anerkjent som Norge både kunne og mest sannsynlig var befolket for minst 30000 år siden, via Nordkalotten fra det som idag er Sibir, anser jeg som bevist.

Av hvem kan sikkert diskuteres, idet det ikke foreligger noe «DNA-bevis». Temaet fremstår som omstridt. «Neandertalenrne» er meldt både inn og ut av gruppen homo sapiens. Slik jeg tolker Renfrew og Bahn er forskere nå på vei mot å melde neandertalerne inn blant «de tenkende menneskeheter» igjen. (Renfrew og Bahn 2020:471) Tanken er ikke ny. Til tross for at Hedeager lojalt har plassert neanderthaleren utenfor homo sapiens i en oversikt i sin bok har denne likevel fått beholde sitt opprinnelige navn Homo Sapiens Neanderthalensis. (Hedeager 2017:13,14)

Men kan vi idet hele tatt kalles for ulike menneskearter? Iflg Renfrew og Bahn skilte homo sapiens neanderthalensis lag med homo sapiens sapiens en gang mellom 440000 og 270000 år siden og vi var tydeligvis genetisk like nok da vi møttes igjen for ca 60000 år siden til at seksuell kontakt mellom gruppene medførte unnfangelse og fødsel av levedyktige barn – som selv kunne reprodusere seg selv gjennom seksuell kontakt. (Renfrew og Bahn 2020:471)

Måten genomt avvik mellom oss formidles på i nyere litteratur er svært forvirrende. Allerede i 1983 konstaterte genetikerne med at «skillnaden mellom människans og schimpansens [genome] kod är inte mer enn 2,5%» (Bra Böckers Världshistoria, band 1, 1983:18,19)

Når det så i Renfrew og Bahn hevdes at homo sapiens neanderthalensis og homo sapiens har et genomt avvik på 1,2-2,4% og mellom 1-4% genomt avvik blir forvirringen komplett. Satt på spissen: Har menneskeheten ved å utveksle gener med neanderthaleren blitt mer lik sjimpansen eller snakkes det om et genomt avvik på 1,2-1,4% innen de 2,5% gener som avviker mellom sjimpansen og det moderne mennesket? Måten det presenteres på virker å ha som formål å tåkelegge fremfor å klargjøre, for å si det enkelt.

I en rapport fra 2014 av Fu, Q og Others (Renfrew og Bahn 2020:611) diskuteres et DNA-funn fra vest-Sibir som dateres til 45000 år gammelt, av folkegruppen Ancient North Eurasian – ANE. Genmaterialet for denne gruppen er gjenfunnet i vårt eget, hos skandinavere som bor og lever her idag. (Wee og Ellingvåg 2023:30). Kanskje vil ytterligere funn og forskning bekrefte én gang for alle at Norge ble befolket fra nord en gang for 30000 år siden, eller enda tidligere?