Kvalifiseringsoppgave 2 ved Arkeologistudiet

Denne er levert idag:

Kvalifiseringsoppgave 2 Ark-1013 høst 2024

Den forsvunne historien – samisk historie sett fra et imperialistisk ståsted

«Samer, i andre språk og tidligere på norsk kalt lapper, navn på folkeslag som hører hjemme fra Kolahalvøya i NØ til Dalarna i Sverige og Femundstraktene i Norge. I Sovjet ca 2000, Finland ca 2000, Sverige ca 7000, Norge ca 21000. De norske samers hovednæring er fiskeri, ofte med helt moderne redskaper, og med jordbruk og fedrift som binæring (sjøsamer). Bare noen få lever av reindrift (fjellsamer). Språket tilhører den finsk-ugriske språkgruppe og er delt i 7 hoveddialekter.» (Cap Leksikon 1962:1339)

I samme oppslagsverk nevnes ikke Nordens urfolk med ett eneste ord under de respektive land; Russland/Sovjet, Sverige, Finland eller Norge.

Til tross for at samene kom på Norgeskartet og i nordmenns bevissthet som følge av kampen mot utbyggingen av Alta-vassdraget i årene mellom 1979 og 1982 (Sørdahl 2000:178) og at det samiske folket endelig ble anerkjent i Norges Grunnlov §110a i 1988, videreført i §108, var samenes historie og kultur totalt fraværende under hele min utdanning – fra barneskole til fullført bachelorgrad innen et omsorgsyrke på 2000-tallet. (Mestad og Michalsen (red) 2021 §108)

Urfolkshistorie blir utelatt og fjernet. «Både lokalt (Bjørklund 1985) og internasjonalt (Wolf 1982) er det blitt dokumentert at minoriteters og urfolks fortid svært ofte er blitt usynliggjort i møte med dominante befolkninger.» (Bjørklund (red) 1991:182)

Dokument 19 2022-2023 – Sannhet og forsoning, en rapport om overgrep mot samer, kvener og skogfinner er i så måte typisk. Under punkt 6.1.1. under tittelen «De eldste tider – historie og mytisk fortid» har komitéen valgt å introdusere samenes historie under vikingtiden ved «slutten av 800-tallet». (Dokument 19 2022-2023:106,160)

Denne tidfestingen av samisk tilstedeværelse og utgangspunkt for hevd og rettigheter, og ellers en nærmest totalt fraværende plass i historien som beskriver Norge som land og vår nasjonale identitet kan jeg bare forklare ut fra et imperialistisk ståsted.

«Imperialisme, betegnelse for politikk som tar sikte på å utvide en stats maktområde på bekostning av andre folkeslags frihet og selvstendighet.» (Cap leksikon 1962:679)

Det foreligger nemlig arkeologiske funn som med sikkerhet påviser «at den historisk kjente samekulturen kan føre sin tradisjon til førromersk jernalder». (Norges Historie bind 1 1993:316) Førromersk tid dateres til 500 f.v.t. – 1 v.t. (Hedeager 2017:33) og leser man annen arkeologisk litteratur ser man at funnene det vises til på Mortensnes ved Varangerfjorden dateres sammenhengende fra eldre steinalder, komsakulturen, for ca 10000 år siden og frem til sent på 1800-tallet. (P. Simonsen 1991:188,191)

Norsk Kommunalteknisk Forenings ingeniører daterer komsakulturen, oppkalt etter det store, runde Komsafjellet i Alta i Finnmark av Anders Nummedal i 1925 (P. Simonsen 1991:148), til «slutten av siste istid (20000 til 15000 før Kr.)» basert på funn i Karlebotn, Finnmark. (NKF 1982:46) Iflg min samiske mor betyr «komse» vugge, så navnet er antakelig ikke tilfeldig valgt.

Ser vi på det sparsomme skriftlige materialet som finnes tilgjengelig om Nordens urfolk fremstår det nærmest som en ubrutt rekke av koloniseringstiltak, en påstand om imperialisme hvor påstanden kan forsvares med historiske fakta.

«Fra gammelt av var Finnmark «finnenes» eller samenes land. Nordmennene har etter hvert flyttet inn fra andre deler av landet.» (Dahl 1957:1)

Disse immigrantene kan vi spore tilbake til germanske folkeslag som ankom Norge under folkevandringstiden.

«Om urolige forhold i folkevandringstiden (400-600 v.t.) vitner bygdeborgene: I denne tid innvandret bl.a. ryger (Ryfylke, Rogaland) og horder (opprinnelig kalt Haruder) (Hordaland).» (Cap leksikon 1962:596,1104,1324)

Disse «bidro til at det norrøne språket i Norge endret seg betydelig etter ca 600 (v.t.).» (Cap leksikon 1962:1042) og dannet småriker som utviklet seg til maktfaktorer vi gjenfinner i beretningene om samlingen av Norge.

Seiren over «de stridige vestlendingene» ca år 880 vant Harald Hårfagre, via en allianse med den mektige ladejarlen Håkon Grjotgardson som hørte til en jarleslekt som opprinnelig holdt til i Nord-Norge og ble kalt håløygjarlene». (Sørdahl 2000:29)

Iflg Haraldskvede av Harald Hårfagres hirdskall Torbjørn Hornkloven (Cap leksikon 1962:1596) stammet alle fra «rygers og horders» immigrasjon: «og vi hører at Harald etter slaget «vraket rygers og horders møyer, dem av heiners og håløygers ætt». (Sørdahl 2000:30)

Både ladejarl Håkon Grjotgardson og en nordnorsk høvding, iflg Sørdahl i tjeneste hos kong Alfred av Wessex i England i 880-årene, ved navn Ottar skal iflg skriftlige kilder ha tjent seg rike på finnskatten. (Sørdahl 2000:24,30)

«Ottar nevner at blant hans største inntekter var den skatt som samene betalte ham, den såkalte finneskatten. Samene måtte betale skatt i forhold til sine økonomiske evner, og den rikeste same ga Ottar hvert år 15 mårskinn, 5 reinhuder, 10 sekker dun, 1 bjørnefell, 1 kjortel av oter- eller bjørneskinn og to 40 meter lange skipsreip.» (Norges Historie bind 1, 1991:425)

5 reinhuder betyr fem slaktede rein, bare dette må ha vært av høy verdi. Til sammenligning kan det nevnes at unge samiske reingjetere fikk én «vaja», altså simle, for én hel måneds arbeid rundt andre verdenskrig. (Ryd 2018:15)

Ottar selv kan ikke ha vært av samisk opprinnelse, idét han iflg Norges Historie bind 1 tydeligvis ikke har hatt særlig viten om samenes livsførsel. Samme verk hevder også at samene fikk utbytte av det økende handelssamkvem på Nordkalotten – men dette er ikke begrunnet ut fra samiske verdier. Et nomadisk folk bærer livet sitt med seg, de har minst mulig med seg og samler ikke på luksusvarer.

«Etter hvert som de nordnorske høvdingene styrket sin posisjon og stadig mer makt ble konsentrert på få menns hender, har imidlertid samene blitt mer undertrykt. De er blitt utsatt for skattlegging og utplyndring.» (Norges Historie bind 1, 1991:426,427)

Senere skriftlige kilder bekrefter at det nomadiske urfolket i nord måtte søke kongens tillatelse for å få opprettholde sitt tradisjonelle levevis. Av skatten Ottar krevde inn bekrefter reinhuder og 10 sekker med dun høsting fra naturen både til fjells og ved kysten. I en kilde fra 1500-tallet fikk fjellsamer innvilget privilegiet å få flytte til sjøkanten av kong Håkon Håkonsson (1204-1263), ikke uten gjengytelser:

«Lagmannen på Steigen ble da fortalt at samene hadde nydt godt av dette privilegiebrevet, også for å være «Norges land til vern og advarsel når landsens fiender var for hånden».» (Dokument 19 2022-2023:164)

Slik jeg leser tilgjengelig materiale fremstår tiden mellom 1300-tallet og frem til Lappekodisillen av 1751 som en sammenhengende koloniseringstid og kamp om nordområdene mellom statene som ble dannet fra tusenårsskiftet; Norge, Sverige, Finland og Russland. Lappekodisillen av 1751, i dag fortsatt en del av lovverket som regulerer samenes liv, inntektsgrunnlag og kulturutfoldelses, er en tilleggsavtale til den norsk-svenske grenseavtalen som ble inngått da statsgrensene mellom Danmark-Norge og Sverige-Finland ble endelig fastsatt samme år. (Dokument 19 2022-2023:160,161)

Etter mitt skjønn var og er avtalen en katastrofe for Nordens opprinnelige befolkning. Et urfolk ble splittet, rettigheter basert på titusenårs tilstedeværelse og liv av og på landet ble krevd overgitt uten vederlag, streng overvåkning av bevegelser og reingjeting ble innført iallfall offisielt av skattemessige årsaker mot folket som hadde som nomader lenge før «høvdingslekter» og «kongeslekter» hadde satt sine ben på det som etter hvert ble til Norge. Innad ble samene satt opp mot hverandre i en kamp om rettigheter og ressurser som de tidligere hadde delt mellom seg, nå aktivt annektert av «konge og myndighet».

Ytterligere angrep på samiske rettigheter og identitet som folk finner vi i omtalen av samer fra kommunikasjon i brevs form mellom representanter for stat og kirke. I Helge Dahls bok basert på hans magisteravhandling fra 1953 bruker han begrepene sjøsamer, fjell- og elvesamer, nomander, flyttsamer, finner og lapper – i tillegg til begrepet same. (Dahl 1957:1,2,3,24)

Hva samene selv opprinnelig har kalt seg som folk har jeg ikke funnet noe sted, men «same» stammer muligens fra et antatt felles opphav med «samojeder» - et urfok i Sibir med finsk-ugrisk språk som kaller seg selv nenetsere. (Jensen 2002:137)

I 1988 ble samene som eget folk og urfolk nedfelt i Norges Grunnlov §110a;

«Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.» (Mestand og Michalsen (red) 2021:1208)

To år senere, i 1990, mistet fastboende samer retten til å holde sytingsrein av Alta herredsrett. Med et pennestrøk og total forakt for landets opprinnelige befolknings hevd og kulturtradisjon viste retten av Norges Grunnlov ikke gjelder for Norges urfolk. (Bjørklund (red) 1991:166)

Litteraturliste for begge kvalifiseringsoppgaver i Ark-1013 høst 2024

Bjørklund, I. (red) (1999) Norsk ressursforvaltning og samiske rettighetsforhold – Om statlig styring, allmenningens tragedie og lokale sedvaner i Sapmi. Oslo:Ad Notam

Bra Böckers Världshistoria (1983), band 1 – I begynnelsen

Cap Leksikon med verdensatlas (1962). Oslo:J.W. Cappelen Forlag

Dahl, Helge (1957) Språkpolitikk og skolestell i Finnmark 1814-1905. Oslo:Universitetsforlaget

Dokument 19 2022-2023 Sannhet og forsoningsgrunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner

Hedeager, Lotte (2017) Arkeologi – kort fortalt. Pax Forlag

History of the World – Map by Map (2023) London:Darling Kinderslay Limidted

Jensen, Ola W. (2002) Forntid i historien – En arkeologisk studie av synen på forntiden och forntida lämningar, från medeltiden til och med föropplysningen. Göteborg:Göteborgs Universitet

Mestad, O. og Michalsen, D. (red) (2021) Grunnloven – Historisk kommentarutgave. Oslo:Universitetsforlaget

Müller, Reidar (2023) Norge – landet vårt gjennom tre milliarder år. Oslo:Kagge Forlag

Norges Historie – Forhistorien til ca 800 (1976/1993, 6. opplag) Oslo:J.W. Cappelens Forlag A/S

Norsk Kommunalteknisk Forening (1982) Norsk kommunalteknikk gjennom 75 år – Festskrift Norsk Kommunalteknisk Forenings 75-årsjubileum 1982. Oslo:NKF

Renfrew, C. og Bahn, P. (2020) Archaeology – Theories, Methods and Practice. London:Thames & Hudson Ltd.

Ryd, Yngve (2018) Bål – samisk ildkunst. Oslo:Dreyer Forlag. Svensk utgave: Eld, flammar och glöd – samisk eldkonst (2005)

Simonsen, P. (1991) Fortidsminner - nord for polarsirkelen. Oslo:Universitetsforlaget 1991, 2. utgave

Sørdahl, Roger W. (2000) Jubileumsboken År 2000 – vår historie. Oslo:Norsk Fakta Forlag

Viestad, Andreas (2022) En middag i Roma – Verdenshistorien i et måltid. Oslo:Kagge Forlag AS

Wee, Wolfgang og Ellingvåg, Sturla (2023) 12000 år med norsk historie. Oslo:Kagge Forlag