Har du tenkt over hvor fantastisk det beste i mennesket er?

Langt under 300 lesere av bloggen. Det registreres kun lesere med sikker identitet her på Bloggi.no, så jeg regner med at det kun betyr at folk har hørt meg. Det er ikke greit at noen overvåker vår nettaktivitet.

Så til dagens blogginnlegg:

Vår evne til kjærlighet strekker seg langt utover det vi kjenner - i form av vår medmenneskelighet.

Selv en allligatorhun venter ved eggene sine til de klekkes for å bringe de nyklekkede små trygt ut i elven hun har gravd eggene ned ved. Hun venter tålmodig i ukesvis mens hun sulter, hun forlater dem ikke et øyeblikk. Når de er klekket hun bærer dem i sitt fryktinngytende gap, og kun hennes nyklekkede avkom kan ha håp om å være trygge der. Men idét de er klekket og trygt i elven forlater hun dem. Der ender hennes morskjærlighet og svært få av hennes avkom overlever.

Insektenes verden er enda råere. En knelerhan mister som oftest livet under parringen, om han overlever frem til dette. Han er alltid ansett som mat for en knelerhun. Ved hans død som mat bidrar han til utviklingen av egg i knelerhunnen som deretter blir en ny generasjon. Mange edderkopphunner er sitt avkoms første måltid. Alt dette har en misjon i artens overlevelse.

Vi primater er annerledes, og mennesket er slik sett det mest avanserte av alt liv. Vi adopterer andres avkom og elsker det som vårt eget. Det er få arter i dyreverdenen som gjør det samme. Men det ender ikke der for mennesket. Vår empati når helt til mennesker og dyr vi aldri har møtt! Levende skapninger som aldri vil berøre våre liv på noe som helst vis favnes av vår nestekjælighet og vår solidaritet.

Andres lidelse gjør oss vondt idét vi har evnen til å leve oss inn i andres smerte, og kanskje er det å stå i andres smerte noe av det som utfordrer oss mest. Her kommer vår evne til respekt for oss selv og våre medmennesker inn. Jeg verken kan eller vil ta over ditt liv i din reise gjennom livet på din vei for å finne ut av hva og hvem du er og hvem du vil være. Vi er alle unike og det finnes ikke én sann vei til lykke og indre fred for alle. 

Dette finner vi igjen i et godt lovverk. Det begrenser makten over enkeltindividet og ivaretar den enkeltes autonomi og selvråderett innenfor de grensene som sikrer andre den samme retten til autonomi og selvråderett.

Noen finner aldri indre fred. For noen er dette ikke et mål i seg selv, og de søker det derfor ikke. I et godt lovverk er også disse ivaretatt. I et dårlig lovverk vingeklippes de og brytes i stykker under et umenneskelig krav om konformitet, ensrettethet og uniformering - ofte til de oppgir livet og de er for alltid tapt for oss. Vi vet at dette har vært satt i system i Norge, under misjonens flagg finansisert og støttet av staten for våre penger - den mest grusomme ondskap av alle, ondskap satt i system. Slik blir samfunnets medmenneskelighet forlatt under en falsk fane av omsorg, fordi vi prioriterer å ivareta oss selv og vårt behov for fravær av lidelse på bekostning av de som er annerledes.

"Det blir folk av de fleste", sier uttrykket. Vi må være rausere med vår definisjon av hva det er å ha blitt til folk. Det er smertefullt å se mennesker kjempe indre kamper, men å frata et menneske retten til å kjempe er tusen ganger verre og burde gjøre oss tusen ganger mer vondt! Det eneste vi kan gjøre for mennesker som sliter er å gå respektfullt ved siden av og ikke legge sten til byrden. Perfeksjon kommer INGEN til  å oppnå, verken for seg selv eller andre. De "perfekte" i egne øyne lever i så fall i et umodent og skremmende selvbedrag hvor de hever seg selv over andre i en virkelighetsfornektelse. 

Å være menneske er å være medmenneske. Å være menneske er å elske. Å være menneske er å være solidarisk med liv. Å være menneske betyr å gjøre valg i eget liv og å ta ansvar for egne handlinger. For å være menneske er også å gjøre feil. Å være menneske er å gi andre den samme friheten til å velge, til å gjøre feil og til å ta ansvar for egne handlinger - den samme retten vi bevilger oss selv.

På kryss av religion, kjønn, art og landmasser sørger vi med en kvinne vi aldri har møtt når hun mister sitt barn i sult, et barn vi aldri har kjent i et land vi aldri har vært. Tenk at mishandling av et dyr, vilt og aggressivt, vi aldri har sett plager oss dypt! Dets rett til liv og til å være vilt og leve et liv som et individ av sin art er absolutt for vår samvittighet og vår evne til empati og respekt for liv. Vi bærer alle evnen til å elske vår neste som vår selv i oss. 

I mitt bilde er vi alle av Gud...