Siden jeg ikke får logget inn i bokbloggen min...
Vilja Angelica
Rein kan ikke temmes!
Jeg står og ser på en svart trøye med et hvitt motiv av et reinsdyr. Butikken jeg står i ligger i Tromsøs hovedgate og jeg har aldri besøkt butikken før. "Det er Den Hvite Reinen", lyder det plutselig ved siden av meg. "Den følger ikke strømmen men går sine egne veier. Jeg synes det er et kult konsept."Det er tydeligvis butikkens innehaver og designer, en jente godt under tretti, som deler sin visjon for butikken sin.
Å, svarer jeg, dét har jeg aldri hørt før. Men jeg vet at reinen er hellig for samene. Dette er åpenbart ukjent for den unge konsept-designeren og jeg fortsetter: Visste du at rein ikke kan temmes? Nei, innrømmer hun, dette er også ukjent for henne. Hun skynder seg å understreke kvaliteten på varene innen konseptet - ren, økologisk bomull som vaskes før salg. Jeg unnlater å nevne at jakkene hun har til salgs rett innenfor døren kjennes som av samme materiale som dykkerdrakter og umulig kan være av forvasket, økologisk bomull. Jeg takker høflig nei til en kopp kaffe av "lokalbrent kaffe" og forlater butikken. Idet jeg trår ned på gaten i byen min opplever jeg en ubehagelig følelse av å ha blitt misbrukt.
Jeg har sjøsamisk opprinnelse, kulturelt på begge sider, genetisk med sikkerhet gjennom min mor. Dette var ukjent for meg helt fram til høsten 2020, hvor min kusine her i nord nevte det nærmest i en bisetning. Senere har jeg lært at Hamarøy og Sjomen er kjerneområder for sjøsamer, områdene mammas slekt kommer fra.
Forfølgelsen av sjøsamene har vært så ondsinnet at ordet same knapt ble nevnt under min oppvekst. Samer, det var de som drev med rein, det var "de andre". Sånn sett har jeg vokst opp i en ramme av total fornektelse av hva jeg egentlig er. Overraskelsen har derfor vært stor idét jeg har innsett at jeg er same tvers igjennom! Kulturen og verdiene overlevde i ren form uten at den samiske rammen var synlig der jeg vokste opp på Østlandet i Syd-Skandinavia som etterkommer etter en samisk flyktning.
Alt jeg er, alt jeg verdsetter, hele min livsanskuelse bryter totalt med dagens idealer i en global overforbruksverden der personlig rikdom verdsettes over fellesskapets og gull og glitter verdsettes over livet og Moder Jord selv. For meg er Moder Jord levende og jeg elsker og respekterer alt hennes liv - fra bakterier og insekter til hval og fugl. Jeg forakter rikdom ervervet på fellesskapets bekostning og maktmisbruk utført av myndighetspersoner. Jeg respekterer ikke rikdom eller titler, kun mennesker som viser at de fortjener min respekt enten de eier mye eller lite. Det menneskeskapte kan være vakkert, men det vil alltid være ufullkomment og ufullendt. Bare naturen er perfekt. Den er av Gud, og det er i naturen og ikke det menneskeskapte vi kan bli kjent med Gud - og BARE DER!
Bare når årstidene skifter og dyre- og planteliv tilpasser seg endringene i takt med jordens egen rytme, kan vi observere Guds skaperverk slik Gud skapte det og ga det til oss. Et fjell vil alltid være mer imponerende enn en menneskeskapt katedral og liv vil alltid ha høyere verdi enn et mineral. Å leve et liv i Gud er for meg å leve et liv i pakt med Guds skaperverk - å følge årstidene, å høste uten å utarme, i ikke stjele fra fremtidige generasjoner men overlevere jorden i bedre stand enn da vi arvet den, å være en del av naturen og ikke prøve å bli dens herre.
Jorden er den eneste bibelen Gud etterlot seg her hos oss, den eneste kilden som vi kan lese og tolke for å forsøke å forstå noe som er så annerledes og så uendelig mye større enn oss at denne væren jeg kaller Gud er opphavet til universet selv. Det uendelige universet hvor den eneste menneskeskapte egenskapen vår som kan sammenlignes med den er vår evne til kjærlighet. For meg er det å gjøre Gud til menneske blasfemi.
Alt jeg kan om rein her jeg lest meg til. Det jeg har funnet er at den er vårt folks opprinnelse. Vi fulgte den hit til Skandinavia. i en symbiotisk samlivsform hvor reinen sikret vårt livsgrunnlag mens vi beskyttet den i flokker ved hjelp av ild. Den kom fra "den nye verden" via Beeringstredet for minst fire hundre tusen år siden og spredte seg ut over hele det Europeiske kontinentet. Vi fulgte ferden dens hit, og grunnen her i Skandinavia som vi har delt i titusenvis av år er en så stor del av meg at jeg og den deler grunntonen i disse områdene. Slik blir jeg, rein og land ett. Og derfor er reinen hellig for oss samer.
Dagens bok heter Villreinens Verden og ble utgitt i 1989. Forfatteren er biologen Eigil Reimers - og som vanlig fyller jeg ut innlegget med andre kilder der jeg finner det nødvendig.
Dette innlegget er under utarbeidelse....