Tacitus' Germania - et falskneri?

"Tacitus' Germania er ikke bare et litterært verk fra oldtiden. Det lille skriftet er også en verdifull historisk kilde, som har særlig betydning i den nordlige delen av Europa", hevder oversetter, "historiker" og tolker av nyutgivelsen, Claus Krog.

Verket det er snakk om er Germania - utgitt av romeren Publius Cornelius Tacitus ca år 100 v.t. og boken i tale er utgitt på Spartacus forlag i 2023. Oversetter, historiker og tolker av boken er Claus Krag (som artig nok hilser fra Bø i Telemark i forordet. Det har jeg funnet ut ikke er så uvanlig, vilket jeg finner uvanlig...)

Etter å ha lest meg gjennom boken - fra siste side til den første som vanlig - sitter jeg igjen med flere spørsmål, som "forventes det virkelig at jeg skal ta verket (og boken) alvorlig? Jeg mener, kan dette verket virkelig være fra antikken? Er forfatteren en gang en reell person?

Med et navn som betyr noe sånt som: "Hold kjeft om de diktatoriske lovene utstedt av diktatoren Lucius Cornelius Sulla (som hadde for vane å utrydde sine politiske motstandere) i offentlighetens navn" så kan - OG BØR MAN begynne å lure, ikke sant?

Denne informasjonen har jeg fra Cappelens ordbok i Latin fra 2007:

Tacitus betydning: uten å tale/som en tier om/holde hemmelig

Cornelius betydning: Leges (lov i flertall lat.) Corneliae, særlig om de lovene L. Cornelius Sulla ga som diktator

Publius, nærmeste ord jeg fant er publice: offentlig, i statens navn, i statens (det offenliges) tjeneste.

Verket Germania blir hevdet utgitt rundt år 100 v.t., og iflg orversetteren "var Tacitus en av oldtidens største historikere, faktisk den siste av de største..." (Krag 2023:42) Hvordan han kan hevde dette basert på tre små verk ingen av hans samtidige henviser til på en overbevisende måte - hvor spesielt Germania fremstår som et totalt oversett verk (Krag 2023:83) er rett og slett uforståelig. Tvert imot lyser verket med sitt fravær helt frem til renessansen ved begynnelsen av 1400-tallet, et trettenhundre år langt fravær!

Både Tacitus' egen historie og verkets historie frem til italieneren Enea Silvio Piccolomini, som rett etter ble utnevnt til pave Pius 2 fant ut at verket kunne brukes politisk, er spekket med hva man ikke vet, antakelser og ting som bare må ha vært sånn - men det vet vi heller ikke... Det levner oversetteren liten ære, for å si det sånn:

En munk tipset pavens kurie i 1425 om at "der han kom fra fantes en rekke gamle og sjeldne verk" - ikke nærmere spesiefisert. Pavens kurie fikk ikke tak i disse, men likevel ble denne samlingen - fortsatt ikke nærmere spesifisert - innlemmet i pave Nicolaus 5's bibliotek, hvorpå det, etter flere avskrifter (beleilig nok) forsvant for aldri å bli gjenfunnet. (C-14-datering kan man derfor, beleiligh nok aldri få utført)

Pave Pius 2, som fikk pave-hatten i 1458, tok verket i bruk allerede før denne kom på, i 1457. (Krag 2023:84-86) I 1902 ble så en av avskriftene "gjenfunnet". Kun én kjent kilde er henvist til i Tacitus' Germania - Cæsars bøker fra hans krigføring mot germanerne ved midten av det siste århundret før vår tid.(Krag 2023:59) (Cæsar døde i 44 f.v.t. om jeg ikke husker helt feil - dolket i ryggen av sin adoptivsønn Brutus). De andre kildene Tacitus', iflg Claus Krag, MÅ ha brukt, uten at de er nevnt med ett ord - er gått tapt - og bruken av dem kan derfor ikke verifiseres. Overbevisende????

Er Germania til å stole på?, spør oversetteren selv på side 74, og i følge ham er visst svaret ja. Og underbygger dette med et sitat fra P.A. Munch - en av Norges mest kjente historikere.

"Da P.A. Munch i 1852 begynte sin store "Norges Historie" og innledningsvis skrev om germanerne, fremhevet han Germanias kildeverdi." (Krag 2023:74)

Men P.A. Munch har aldri skrevet et verk som het "Norges Historie", han skrev og ga ut Det Norske Folks Historie i årene 1852-1863. Og i innledningen skrev han faktisk:

"I have deliberately called the work "the history of the Norwegian people, not that of Norway, or the Norwegian kingdom or that of the Norwegian kings. It was my intention to furnish as true and complete a presentation as possible not only of the country's political or external history, but also of the people's inner history, of popular life in it's development and progression; not only of the overlords; but also of the poeple's own affairs.", siterer historikeren Francis Sejersted. i boken Making a Historical Culture - historiography in Norway (1995). Ed. by Hubbard, Myhre, Nordby og Sogner.

"Dette er roman-formen", fortsetter Sejersted, historien til et folk som tar kontroll over sin egen historie og skaper sitt eget gode nasjonale samfunn." (min oversettelse). (Hubbard (Ed) 1995:171)

Romanskriving er å la seg inspirere av historiske hendelser, som fritt kan flyttes i tid og rom, for deretter å dikte resten. Dette er selvsagt min definisjon, men den er svært korrekt om du for eksempel tar for deg En by som Alice (Nevil Shute) eller Rosens Navn (Umberto Eco). Iflg Francis Sejersted var faktisk P.A. Munch mannen som innførte romanen som norsk historieformidling med verket utgitt under nasjonalromantikken. Med unntak av et relativt kort opphold mellom 1950-årene og begynnelsen av 1970-tallet - hvor det ble gjort seriøse forsøk på å formidle en vitenskapelig basert historie - har romanformen vært norsk historieskrivning - og er det fremdeles! ((Hubbard (Ed) 1995:172-173)

Dette var faktisk normen under nazistenes styre i Tyskland under andre verdenskrig - og arkeologien i Tyskland ble aldri avnazifisert. Les mer om dette hos Bernard M. Levinson og Robert P. Ericksen - The Betrayal of the humanities - Universities during the Third Reich. (2022)

Claus Krag er således i "godt selskap" - både i og utenfor Norges grenser.

Om Tacitus' selv vet man nærmest intet - ikke om hans opprinnelse eller hvor og når han ble født. Her kan Krag forsikre oss om at "Men klare indisier sier Nord-Italia eller et sted i det sydlige Frankrike." (Krag 2023:42) "Vi vet ikke når han kom til Roma, men kan regne med at han sannsynligvis var i slutten av tenårene." Oppklarende? Siden kan Krag fortelle oss at "Da må han ha vært gjennom det som var et normalt utdannelsesforløp for en av hans stand." (Når vi ikke vet hvor, når eller av hvem han ble født - hva er hans "stand"?) "I 97 e.Kr. oppnådde Tacitus endelig det som var alle ærgjerrige romerske politkkeres mål, nemlig å bli konsul. Mellom de to siste embetene hadde han også etter all sannsynlighet gjort tjeneste som legionkommandant...  Det var iallfall  vanlig å ha slike verv... (Krag 2023:46) #Irestmycase

Oversetteren, som forøvrig har en imponerende merittliste - du finner han på aller siste side i boken på nesten 260 sider - er professor emeritus ved Universitetet i Sørøst-Norge, med norrøn filologi og norsk middelalderhistorie som spesialfelt. Dette betyr oversatt til ikke-akademisk at han er språk- og litteraturforsker innen vestnordiske språk og kultur fra vikingtiden og frem til norsk middelalders slutt ca år 1500. Han har derimot ingen bakgrunn innen antikkens filologi - latin og gresk, eller noen kunnskap om Romerrikets historie og kultur. Noen konsulent med denne relevante bakgrunnen er ikke nevnt (og det er vel ikke overraskene, hvem ville sette sitt gode navn og rykte ved å si at de står bak denne boken?)

Oversetter, "historiker" og tolker av verket har noen interessante verdier han skriver i de delene han selv står for. "Men noen, de mest ærgjerrige og antakelig også mest evnerike, ville ikke slå seg til ro med det trygge livet i et mindre samfunn." (Krag 2023:44) Dette er interessant nok tanker som den tyske filosofen og dikteren Friedrich Nietzsche (1844-1900) er kjent for: "Sunn livstrang ytrer seg ved "vilje til makt", at demokratiske og nestekjærlige idealer er forkastelige, samt at fremtiden tilhører overmennesket, "die blonde Bestie", med sin herremoral". Cappelens leksikon 1962:1078

Her har forresten Krag gått seg ordentlig bort i nazi-verdier: Marcus Aurelius (121-180 v.t.) - romersk keiser kjent for sin visdom, dyktighet og omsorgsfullhet for sitt folk, tok i mot keiserstolen høyst motvillig, i arv fra sin adoptivfar. Han hatet hvert øyeblikk av tiden som keiser! (Jeg mener jeg har funnet dette i innledning eller etterord i boken Til meg selv - av Marcus Aurelius, et kjent skrift blant stoikerne)

Evner og ønske om makt er ikke synonymer, Claus Krag - og bør heller ikke være det! 

Dersom jeg tar utgangspunkt i verket Germanias innhold og setter dette i sammenheng med at det var pavestolen som sto bak spredningen av verket som et politisk verktøy rundt midten av 1400-tallet er ikke agendaen noe jeg lett får øye på. Men dersom jeg ser på Tacitus' navn i sammenheng med Lucius Cornelius Sullas lover blir en agenda mye lettere synlig: "Dette tales det ikke om".

Dette er ikke en søkt tolkning. Bjørn Westlie har dokumentert Arbeiderpartiets bruk av statens etterretning til å drive politiske motstandere inn i selvmord. Svanviken Arbeidskoloni og tilsvarende konsentrasjonsleire på norsk jord finansiert av den norske stat i mange tiår er også dokumentert i en av hans bøker. 

"The problem oif the post -war period is the silence", hevdet Johan Callmer i 2002.

Tacitus?

Med dette som bakteppe - anbefaler jeg boken?

Dersom du ønsker å  lese den selv og se om du kommer frem til samme innsikt som meg - at verket Germania, og antakelig også personen Publius Cornelius Tacitus, er oppdiktet - ja, så absolutt! Ad fontes!

Dersom du ønsker å ettergå meg som kilde - ja, så absolutt! Ad fontes! Her er det viktig å ha i mente at det finnes et utall av utgaver utgitt av samme forlag samme år - bare med ulikt ISBN-nummer. Boken jeg har anmeldt har ISBN9788243015173.

Dersom du ønsker å gjøre en bachelor- eller mastergradoppgave på temaet - ja, absolutt! Jeg gleder meg allerede til å lese den!

Utover det - nei, ikke kast bort tiden din. Den er et smøreri av en annen verden - hvor ingen del av den er etterrettelig - ikke engang bokens del om områdene som senere ble Tyskland. Finn noe annet å lese - som for eksempel om Wienerkretsen under Ernst Mach - et liberalistisk filosofisk-vitenskapelig selskap som eksisterte fra 1850-årene til 1936, hvorpå medlemmene ble spredt for alle vinder. Dette virker som et relevant sted å begynne for å forstå vår samtid nå under WEF's møte i Davos - Historikeren Arne Næss virker iallfall å mene at dette er en interessant flokk. (Næss 2001:661-666)

Litteraturliste:

Cappelens leksikon med verdensatlas 1962 (ny utgave)

Making a Historical Culture - historiography in Norway (1995). Ed. by Hubbard, Myhre, Nordby og Sogner

The Betrayal of the humanities - Universities during the Third Reich. (2022) - Bernard M. Levinson og Robert P. Ericksen.

Germania (100/2023) Tacitus, oversatt og tolket av Claus Krag. Utgitt på Spartacus forlag 2023

Filosofiens Historie (2001) Næss, Arne. 7. utgave, Universitetsforlaget.

Latinsk ordbok (1998/2007) Cappelens forlag, latin-norsk, 4. utgave, 4. opplag.

Vedrørende keltisk språkhistorie i Storbritannia, s 186-189: Archaeology - theories, methods and practice, eitght edition (2020) Renfrew, Colin & Bahn, Paul Thames & Hudson - ISBN9780500294246

Vedrørende Romerrikets utbredelse og de frie germanske områder år 120 vt: History of the world Map by Map 2023:72,73

Vedr. rasebegrepets opprinnelse: Rase, etnisitet, nasjon - en ulyksalig triangel (2020) av Hill, Stuart. 1. utgave, 1. opplag - basert på foredrag holdt i 1994, utgitt posthumt første gang i 2017. Cappelen Damm forlag

Vedrørende Middelalderens og renessansens nasjonalistiske strøminger: Forntid i historien - en arkeologisk studie av synen på forntid og forntida lämningar til og med förupplysningen. (2002) Jensen, Ola W. Side 51 - men les gjerne de underkapittelet om svensk historie forsøkt forankret i bibelen - man kan lese mellom linjene at forfatteren har strevd med å holde seg alvorlig.