Men dette høres da veldig kjent ut... (oppdatert 28.2.25)

Jeg ser at jeg ikke har med meg side 8 og 9 av kladden min. Jeg fant ut at en bok jeg nettopp har kjøpt (og signert med mitt eget navn, slik jeg alltid gjør) er byttet ut til en bok uten min signatur (og annet innhold) fra rommet jeg beboer HELT ALENE. Jeg er derfor overbevist om at også de manglende sidene fra kladden er fjernet av en som ikke har tillatelse til å gå inn der jeg sover. At bøker hos meg byttes ut - selvsagt uten min godkjenning - er faktisk ikke uvanlig, og noe jeg kan si med sikkerhet skjer, fordi jeg signerer dem.

Dagens bok er Republic av Platon, utgitt rundt år 360 f.v.t. (tidspunktet er usikkert). Interessant nok har jeg aldri sett tittelen uten bestemt artikkel før. På norsk heter Platons verdenskjente filosofisk-samfunnsvitenskapelige verk Staten.

Og om du ikke har hørt om boken før og lurer på om en bok som ble utgitt for nesten 2400 år siden er noe å bruke tiden på, så er svaret JA! Etter at den ble gjenoppdaget under renessansen i det 15. århundret har den fått en enorm plass i moderne filosofisk samfunns- og rettsvitenskap. Det føles nesten som jeg har besøkt samfunnet den beskriver. Landet heter Norge... 

Min utgave av Platons Republic er en Collins Classic, og den er egentlig ikke spesielt god. I bokens introduksjon skrevet av utgiveren HarperCollins Publishers er Platon selv og hans turbulente samtid samt fortid gitt mindre enn fire sider. I tillegg er det et par direkte feil i den, som at;

"The democratic system that governed the city-state of Athens during Plato's lifetime was a democracy in a truer sense that we often think of today when we use the word." (Side VI)

For noe tull! 

"Women and slaves were not citizens in a legal sense." - fortsetter utgiveren i neste setning - i parantes... (Side VI)

Alle kvinner var utelatt fra demokratiet - og HarperCollins anser dette som et demokrati i en mer sann tilstand enn vi tenker om et folkestyre idag.... #Irestmycase - eller det kunne jeg gjort, men jeg skal slå utgiveren ned i støvlene litt grundigere.

"Bystaten [den antikke] besto av summen av borgere som hadde rettigheter og plikter, og det var også borgerne som kom til å utgjøre grunnstammen i militærapparatet. [...] I likhet med bronsealderens palasstruktur var den nye samfunnsordenen teokratisk fundert, bare på en annen måte. Det var ikke noe skille mellom politikk og religion.  Det sosiale og politiske fellesskap var også et religiøst fellesskap, liksom husstanden var det." (Meyer 2002:97)

"Teokrati (fra gresk) - stat som styres av guddommen ved hjelp av et presteskap." Cappelens leksikon 1962:1575

Bystatens leder (tyrann/konge/religiøs leder) måtte gi fra seg noe makt til folket, idét disse utgjorde byens forsvar (kalt hoplon som betyr skjold), men det var relativt vanlig at deler av befolkningen sank ned i gjeldslaveri og mistet sine borgerrettigheter og kunne selges som slaver. Økonomisk status blant de rike ble omsatt i tilsvarende sosial og politisk makt, ved at kun de rike kunne velges til embeter. (Meyer 2002:101,103,108)

Flere ganger i løpet av antikken endret bystantene Roma og Athen spillereglene av makt-strategiske grunner. Når tilgangen til maktposisjoner ble gjort tilgjengelig for allminnelige mennesker ble et nytt embete eller råd dannet som ekskluderte folk flest. Eksempler på dette er strategiembetet i bystaten Athen som sikret aristokratiets særrettigheter og i Roma, hvor ingenting kunne skje uten etter initiativ fra en embetsmann, sørget en gruppe i eliten - patrisierne - å monopolisere adgangen til de høyeste embetene og dermed også [det mektige] senatet. (Meyer 2002:114,135)

Til sist og tilbake til Platon og hans budbringer Sokrates, hans avdøde lærer: Sokrates ble dømt til døden i år 399 f.v.t. "for å ha fornektet gudene og villedet ungdommen". (Cappelens leksikon 1962:1445)

Bystaten Athen var IKKE et demokrati, men et TEOKRATI! (Herved bevist!)

Platons Staten fremstilles som et demokrati - men allmuen, samfunnets nederste kaste (begrepet er fra Cappelens leksikon) tar ikke del i statsanliggender og det finnes ingen valg. Staten kan lyve "i det godes tjeneste", som med løgnaktig propaganda for å manipulere samfunnet til å handle slik eliten mener er best - idét forakten for individets evne til å ta gode valg og vite best for en selv går som en rød tråd gjennom hele boken. Det er også kun Staten som har lov til å ha hemmeligheter, idét kravet om ærlighet er absolutt TIL OG MED mellom idividet og legen eller eleven og læreren. 

Platons stat er tredelt: allmuen (tjenere, jordbrukere, håndverkere) (ti års grunnutdanning), vokterne (advokater, leger, lærere, militære) (ytterligere 10 års utdanning) og det øverste skiktet; filosofene (utdanning og 15 års praksis med automatisk overgang til øverste lederskikt). Gutter og jenter får samme utdannelse og begge kjønn får samme mulighet til å bli blant de to øvre klassene gjennom en utsilingsprosess som skjer gjennom utdanningssystemet med indoktrinering gjennom utstrakt bruk av sensur for at spesielt de unge og vokterne skal ha rett livssyn.

I Staten kontrolleres alt: Barna av de to øverste klassene oppdras i institusjoner fra begynnelsen av; barna kjenner ikke sine foreldre, foreldrene vet ikke hvem som er deres barn og kvinnene vet ikke hvem som er barnets far. Kun relasjoner som er godkjent av Staten får fullbyrdes. Barn som avles uten denne godkjenningen "cannot be maintained and [the parents] arrange accordingly." (Plato, Republic 360bc/2006:125)

Mennesket oppfordres til å bli dyktige innen kun ett fag og ikke bli generalister. "Skomaker, bli ved din lest" - dette er fordi staten er basert på handel med et mål om ubegrenset oppsamling av rikdom, og idéen om at hvert menneske skal jobbe med det de passer best til: De fysisk svake blir selgere fordi de anses å ikke kunne brukes til noe annet. Tjenerneklassen baseres på mennesker som mangler intelligens men som har fysisk styrke, osv, osv... 

Kort oppsummert: Platons statssystem ofrer individet for fellesskapet i en terrorstat hvor Statens grunnleggende verdier er et forkastelig menneskesyn og "the unlimited accumulation of wealth" - hvor krig aksepteres som løsningen når ressursene ikke lenger strekker til i samling av rikdom:

"And so we shall go to war, Glaucon. Shall we not? - Most certainly, he replied." (Plato, Republic 360bc/2006:63)

Undrer du nå på hvorfor jeg tenker Norge når jeg leser dette?

Krig og imperialisme? Norge er faktisk i krig til enhver tid gjennom vårt medlemsskap i NATO. Ubegrenset vekst? Noen som husker Borten Moe i forfjor, da han ble "helt mo i knærne ved tanken på "å skape for å dele"? Et høyrepartipolitisk slagord forøvrig, men etter verdi-indeksen faller både Arbeiderpartiet og Høyrepartiet under Demokratene i USA.

Med statsministere som doktor Gro, samfunnsøkonomen Jens og prest Kjell Magne + "master-sykdommen" på Stortinget er iallfall vokterne på plass. Kanskje stortingets presidentskap under Garakhani er filosofene? Jeg tenker på alle bortforklaringene og alle løgnene de har servert oss, all essensiell informasjon de har tillatt seg - og fortsatt tillater seg - å holde hemmelig for oss som stemte dem inn på stortinget! Nitti år med konsentrasjonsleire under Normisjon finansiert av den norske stat, medisinske forsøk med blant annet LSD på mennesker i institusjonene som skulle ivareta våre mentalt syke. (Offentlig rapport utgitt i år 2003 om jeg ikke husker feil - med et tonn av bortforklaringer!!!! Jeg har lest den!!!!) Og sist, men ikke minst - et arbeidsliv som tvinger foreldre til å sette bort sine nesten nyfødte barn (fra 9-10 måneders alder!!!!!!!!) i fremmede hender i ni til ti timer hver dag, fem dager i uken. #Irestmycase 

Men jeg tror faktisk ikke at Platon skrev Staten som en oppskrift på en idealstat. Tvert imot leser jeg et svært kritisk skrift før i satirisk form! (For hvem i all verden ville faktisk se dette som et godt samfunn - om man ikke heter Erna og Jonas, Gro, Jens og Trygve?) 

"And in our State what other names beside that of citizens do the people give the rulers? They are called saviours and helpers. And what do the rulers call the people? Their maintainers and foster-fathers. And what do they call them in other states? Slaves." (Plato, Republic 360bc/2006:182)

"In fact, no one is ahead of his or her time", hevder James Hannam i sin bok God's Philosophers fra 2009. Han fortsetter: "On closer examination, we always find that people are rooted into their own local milieu." (Hannam 2009/2017:7)

Platon [427-347 f.v.t.] vokste opp under den peloponnesiske krig [431-404 f.v.t.], i et samfunn hvor maktsenteret i området ble flyttet fra bystaten Athen til bystaten Sparta. Spartanerne hadde en samfunnsstruktur som på mange vis er identisk med Platons fremstilling i Politeía (Statens opprinnelige navn på gresk), noe jeg merkelig nok ALDRI har funnet nevnt i noe historie- eller filosofisk verk...

"Sparta - by i Hellas. Sparta eller Lakedaimon ble grunnlagt av dorerne ca år 1100 f.K. Den herskende doriske klasse kaltens "spartiater", de undertvungne perioiker ("omboende") og heloter. Spartiatene dannet en krigerkaste; deres jord tilhørte staten; all oppdragelse gikk ut på å gjøre individet til redskap for statens vel. Ca. år 500 f.K. var Sparta sterkeste makt i Hellas og seiret i Peloponnes-krigen 431-404, men mistet sin stilling 371. Erobret av Makedonia 221 f.K." (Cappelens leksikon 1962:1461)

"Den spartanske militære disiplin og hardførhet var legendarisk. Mennene levde en nøysom kasernetilværelse adskilt fra sine familier. Guttebarn ble tatt fra foreldrene og overlatt til verger som staten hadde utpekt." Dette er iflg Meyer (2002) såkalte myter om det spartanske samfunnet som han ikke avviser. (Meyer 2002:120,121)

At kvinner skulle innta en likestilt plass med menn i Platons idealstat og til og med inneha de øverste lederposisjonene blant filosofene skal, iflg Arne Næss, ha vært et svært oppsiktsvekkende syn. (Næss 2001:149) Ja, dersom det var alvorlig ment! Tvert imot tar jeg dette til inntekt for at jeg har rett - Staten er et satirisk verk for å vektlegge det ekstreme ved det herskende folkets samfunnsidealer og -struktur. Tanken var heller ikke ny - allerede Homer (800 f.v.t.) samlet eposet Illiaden om grekernes ti-årige krig mot Troja (Brønnum 2003:18) hvor amasonene deltok på troyanernes side som bueskyttere. 

Amasonene var, iflg Cappelens leksikon 1962:33, en krigersk kvinnestamme ved Svartehavet, som kun én gang om året hadde omgang med menn og utover dette ikke tålte menn. De drepte sønnene de fødte og fostret bare døtrene. En velutdannet athener kunne "sin Homer" og bokverket Staten er spekket med henvisninger til blant annet Homer. Her er det også verdt å merke seg at Cappelens leksikon 1962 i sin oversikt over Spartas stat ikke gjør distinksjon mellom kjønnene i beskrivelsen av krigerkasten, noe som stemmer med informasjon jeg har tilegnet meg tidligere. Kvinner var del av krigerkasten.

Jeg er ikke i tvil! Staten er et satirisk verk for å vektlegge det ekstreme ved det herskende folkets samfunnsidealer og -struktur. Han spissformulerer det til og med slik:

"Are dogs devided into hes and shes, or do they both share equally in hunting and in keeping watch and in other duties of dogs? [...] No, he said, they share alike; the only difference between them is that the males are stronger and the females weaker. But can they use different animals for the same purpose, unless they are bred and fed in the same way? You cannot. Then, if women are to have the same duties as men, they must have the same nuture and education? Yes." (Plato, Republic 360bc/2006:165,166)) (Oppdatert 28.2.25)

"I mean, I replied, that our rulers will find a considerable dose of falsehood and deceit necessary for the good of their subjects; we were saying that the use of all these things regarded as medicine might be of advantage.

- And we were right.

And this lawful use of them seems likely to be often needed in the regulation of marriages and births.

- How so?

Why, I said, the prinsiple has been already laid down that the best of either sex should be united with the best as often, and the inferiour with the inferior, as seldom as possible; and that they should rear the offspring of the one sort of union, but not of the other, if the flock is to be maintained in first-rate condition." (Plato, Republic 360bc/2006:177) Oppdatert 28.2.25

Så hvorfor velge ironi og satire som formidlingsform i en kritikk av samfunnet? Det var like farlig å være forkjemper for et opplyst samfunn og selvstendige, kritisk tenkende borgere - da som nå. (Julian Assange comes to mind - straffet for jounalistikk!) Sokrates ble utsatt for justismord - dersom man skal kunne anse bystaten Athen som et demokrati - som medførte dødsdom - selvmord ved å drikke skarntydesaft. Sokrates valgte å tømme giftbegeret fremfor å rømme, noe blant annet Platons elev Aristoteles (384-322 f.v.t.) måtte etter Alexander den stores død år 323 f.v.t. (Brønnum 2003:29,32)

Åpner du Politeía er det Sokrates som fører ordet, 40 år etter sin død, og iflg bokens innledning før Sokrates i det hele tatt var født. Det er nærliggende å tenke at ovennevnte årsak også er grunnen til at Platon lar en avdød person føre ordet. Dette er min tolkning, men den blir neppe utfordret av akademia.

Nicolló Machiavelli (1469-1527), mest kjent for Il Principe (Fyrsten på norsk), utgitt 1513, men som burde vært mer kjent for boken The Art of War utgitt 1520, la nettopp ordene i sistnevnte verk i munnen til en kjær, men avdød venn ved navn Cosimo Ruccelai. Selv er Machiavelli helt fraværende i boken. (Machiavelli 1520/2006:3)

Min utgave av denne boken er i sin helhet et utdrag av hans samlede verk utgitt på engelsk i 1674, under navnet The Works of The Famous Nicholas Machiavel, Citizen and Secretary of Florence. Machiavelli ble forøvrig sendt i eksil samme år som han ga ut Il Principe, av den mektige Medici-familien, hvor boken er dedikert til Lorenzo de Medici. (Brønnum 2003:101,107,109) (Cappelens leksikon 1962:942) (Machiavelli 1520/2006:I)

Veien inn til budskapet i Platons dialoger er omstendelige, men og jeg bruker penn og papir for å notere ned viktige poeng underveis. Det jeg legger mest merke til er hvor mye dialogene i Staten avviker fra andre dialoger hvor Platon har latt Sokrates lede ordet. I Staten fremstår dialogen mer som at svarene "gir seg selv", Påstender blir servert og akseptert, nærmest uten kritikk, og prosedyren gjentas gjennom hele boken, med unntak i den aller første:

"By heaven! I replied; and if we asked him [Simonides] what due or proper thing is given by medicine, and to whom, what answer do you think that he would make us?

- He would surely reply that the medicine gives drugs and meat and drink to human bodies.

And what doe or proper thing is given by cookery, and to what?

- Seasoning to food.

And what is that which justice gives, and to whom?

- If, Socrates, we are to be guided at all by the analogy of the proceeding instances, then justice is that art which gives good to friends and evil to enemies.

That is his meaning then?

- I think so.

And who is best able to do good to his friends and evil to his enemies in time of sickness?

- The Physician.

Or when they are on a voyage amid perils of the sea?

- The Pilot.

And in what sort of actions or with a view to what result is the just man most able to do harm to his enemy and good to his friend?

- In going to war against the one and in making alliances with the other. (Plato, Republic 360bc/2006)

Det mest overraskende med denne dialogen er kanskje tilliten til samtidens medisinske kunnskap og evne, sånn ved første øyekast. Men det er det lite grunn til:

"Under some circumstances it may be necessary to stimulate respiration as for example in acute respiratory failure. Drugs used for this purpose are called analeptics, the term being derived from the Greek for a restorative because, in the past, these drugs were used in attempts to restore life to dying patients." (Rang & Dale 1988:298,299)

I kjent stil får Sokrates sin motstander opp i et hjørne hvor denne motsier seg selv:

"And he who is most skillful in preventing or escaping from a disease is best able to make one?

- True.

And he is the best guard of a camp who is best able to steal a march upon the enemy?

- Certainly.

Then he who is a good keeper or anything is also a good thief?

- That, I suppose, is to be inferred.

Then if the just man is good at keeping money he is good at stealing it.

- That is implied in the argument.

Then after all the just man has turned out to be a thief.

And so, you and Homer and Simonides are agreed that justice is an art of theft; to be practised however, "for the good of friends and the harm of enemies" - that was what you were saying?

- No, certainly not that, though I do not now know what I did say, but I still stand by the latter words." (Plato, Republic 360bc/2006:11,12)

Jeg er ikke i tvil om verkets relevans for vår samtid, vi lever i Platons stat.

"- neither will we allow our young men to hear the words of Aeschylus, that

"God plants guilt among men when he desires utterly to destroy a house."" 

(Plato, Republic 360bc/2006:72)

Jeg anbefaler boken!

Litteraturliste:

Republic (ca 360 f.v.t.) Platon utgitt på ColllinsHarper Publishers 2021 som en Collins Classic, ISBN: 978-0-00-848008-0 og ISBN9780008480103

Cappelens leksikon med verdensatlas 1962 (ny utgave)

God's Philosophers - How the medieval world laid the foundation of modern science (2009/2017) av Hannam, James (min er en paperback fra 2017)

Kulturhistoriske Årstall (2003) Brønnum, Jakob, til norsk ved Bjørg Vindsetmo. Pax forlag. Denne boken har 20 års kjøpsgaranti - LØP OG KJØP!

Antikkens Historie - Høvdingdømme, bystad, imperium (2002, 2. utgave) Meyer, Jørgen Christian med T. Bekker Nielsen og I. Brandvik Mæhle

The Art of War (1520/2006) Machiavelli, Niccoló. Et utdrag av hans samlede verk utgitt på engelsk 1674 som; The works of the famous Nicholas Maciavel, Citizen and Secretary of Florence.

Pharmacology (1987) H.P. Rang/M.M. Dale, min utgave er en reprint fra 1988.¨

Filosofiens Historie (2001, 7. utgave) Næss, Arne