NEED TO KNOW... (under utarbeidelse)

Dagens innlegg deler tittel med dagens bok: Need to know - World War II and the rise of the American Intelligence, forfattet av Nicholas Reynolds. Dette er forfatterens tredje bok. Min utgave av dagens bok er en innbundet førsteutgave; ISBN978-0-06-296747-3 og burde være lett tilgjengelig på det amerikanske kontinentet iallfall, siden den kom ut så nylig.

(Noen er visst inne her og omredigerer siden min "sammen med meg" uten min tillatelse - men sånn er det jo når man informerer om relevante ting her i Vesten - vi overvåkes og begrenses og er forsøkt tiet ihjel.  Tro ikke på Vestens løgner om støtte til menneskerettigheter!!!!!)

Boken kom ut så sent som i 2022. "But hasn't the story been told? What could be missing from the American intelligence bookshelf?", spør han selv. Svaret er hans eget; historien har aldri blitt fortalt med "the view from thirty thousand feet" - et overblikk på tvers av landegrenser. For ikke bare velger forfatteren et fugleperspektiv - han velger også et perspektiv hvor jødeforfølgelsen helt glimrer med sitt fravær - iallfall i de første kapitlene. Dette er en innfallsvinkel som fullt ut kan forsvares. Jødehatet glødet i hele Europa under hele mellomkrigstiden, den var ikke noe unntak for Tyskland. For eksempel var britenes ønske om opprettelsen av en sionistisk stat i Palestina var i stor grad forankret i et ønske om å sende ut landets jøder (Masalha 2018) 

"[Tariq] Ali asserts, “that Churchill was a racist is indisputable”. He has plenty of primary material to sustain this claim. Instead of the usual blurb, the book’s back cover consists of a series of racist and sexist comments attributed to Churchill.

He informed the 1937 Peel Report on the British mandate in Palestine that First Nations in North America and Australia had been colonised by “a stronger race, a higher-grade race”."

https://theconversation.com/deconstructing-the-cult-of-winston-churchill-racism-deification-and-nostalgia-for-empire-185589

Italia, som kanskje var det minst anti-jødiske landet i Europa allierte seg med Tyskland og erklærte krig mot Storbritannia 10. juni 1940 til tross for "a last-minute plea from Churchill". Jødeforfølgelse sto helt klart ikke på agendaen i Roma. Og hvordan klarte rasisten Churchill som statsminister for verdens mest vellykkede kolonimakt å overbevise britene og en hel verden om at Tyskland hadde mer uhyrlige ambisjoner innen rasisme, enevelde og erobringer enn Storbritannia selv? Tar man jødehatet ut av ligningen avsløres en helt annen krig!

Forfatteren sier i sin innledning at han tar for seg å forklare USAs vei til å bli en militærmakt. Boken er seriøs og definitivt å anse som sakprosa, med henvisninger til kilder gjennom hele teksten, 28 sider med referanselitteratur og et relativt godt oppslagsregister bakerst - disse bygger jeg alltid ut selv! Språket er lett tilgjengelig, temaet formidlet på en spennende og fargerik måte og slik blir boken allemannseie.

For én gangs skyld (nesten) begynte jeg forfra, og dét lønner seg. Boken behandler nærmest et "utall" av aktører som listes opp før bokens handling tar til. For den som ikke kan US-amerikansk krigshistorie på fingerspissene, noe som inkluderer meg selv, er dette en helt nødvendig innføring i hvem-hva-hvor!

Førsteinntrykket er likevel at dette er en merkelig bok. Introduksjonskapitlet, som er spekket med verdifull informasjon, avslører blant annet at et forbløffende antall advokater og  jurister gikk i aktiv tjeneste innen A.I. (min forkortelse for American Intelligence - altså USAs etterretning), og at frøene til dagens A.I. ble plantet under første verdenskrig for å spire i mennomkrigstiden. Den litt romantiske parallellen til planteriket er forfatterens og ikke min.

Vi får også vite at US-amerikansk A.I. "fabricated only a few products, some of them enormously valuable but not always valued" i denne perioden. (Reynolds 2022:xix). Her kommer det engelske språkets unøyaktighet svært klart frem. Fabricated kan nemlig bety både å produsere, å dikte opp og å forfalske, hvorpå å produsere/tilvirke er en sjelden bruk av ordet, iflg Engelsk/Norsk ordbok 2012:531. Spørsmålet som berettiget melder seg er; hva er det forfatteren prøver å formidle? Var mellomkrigstidens etterretning i USA i hovedsak et verktøy for propaganda og undergraving av sannheten?

Forfatteren har en lang karriere innen nettopp etterretning, noe som styrker bokens troverdighet. Valg av ord i boken er overraskende og til tider provoserende. Land blir fremstilt som personer; USA, Japan og Storbritannia omtales som "she", ubåter kan drepes og begrepet teater går igjen for å beskrive alvorlige konflikter og krig. Krigen som pågikk i Europa sommeren 1940 beskrives som "the European theater". (Reynolds 2022:2,6 og i under det rikholdige bildematerialet i midten av boken)

Distansen forfatteren formidler til det hele er hjerteskjærende og den manglende innsikten som uttrykkes ifht individets autonomi og bluferdighet får meg til å riste på hodet. "The result was an awkward moment or two for English nuns who were stopped and searched to see what they might be hiding under their habits." (Reynolds 2022:15) Awkward betyr  "ubekvem" og "pinlig" - noe som ikke gjenspeiler overgrepet nonnene må ha følt. (Jeg snakker av egen erfaring etter kroppsvisitasjon ved utreise fra Israel og jeg reiser ALDRI tilbake!) At nettopp et menneske innen overvåkning og etterretning har en slik nonsjalant (likegyldig) holdning til et individs private sfære er beskrivende og alarmerende for sektoren. Bare av denne grunn bør boken leses. 

Boken fremstår som hjelpeløst patriotisk, og det er forfatteren ærlig på, bare litt indirekte; begrepet trigger-happy Red Army soldiers er å finne på aller første side i introduksjonskapittelet på side xivv. Er leseren informert om bokens bias (slagside) er dette heller heller informativt enn skadelig for informasjons-verdien av boken. På denne siden finner vi også tyske V-1 "buzz bombs" og V-2 "doodlebugs", noe som bekrefter bokens verdi.

Og fordi historien vi alle har hørt om blir introdusert fra en ny vinkel - thirty thousand feet - bringer den faktisk noe nytt til bords, til tross for at enkelt-detaljene som oftest er "gammelt nytt". 

(Og som forskjellen mellom en US-amerikansk og en fransk billion - som utgjør tusen millioner (altså en milliar) og en billion for alle oss andre, som utgjør tusen milliarder er det forskjell på fot. Amerikansk føtter utgjør hver for seg 30,48 cm og tilsier et forfatterperspektiv på ca 9 km, mens den norske foten fastsatt ved lov 28/7-1824 utgjorde 31,374 cm og forble bare fot uansett hvor mange man snakket om. Perspektivet fra 30000 feet burde derfor bli lenger unna her fra den norsktalende delen av Sapmí.) (Cappelens leksikon 1962 og Engelsk/norsk ordbok 2012)

Bare på side 15 i boken har spørsmålene hopet seg opp:

Joseph P. Kennedy, far til den fremtidige president John F. Kennedy, og USAs ambassadør i London var en kjent defaist. Han støttet forhandlinger med Hitler fremfor motstand og i 1939 valgte Roosevelt å omgå sitt eget lands ambassadør og opprettet direkte forbindelse med Churchill som ennå ikke innehadde statsministerposten i Storbritannia. (Defaist betyr en som ikke tror at en sak kan vinnes og ambassadøren var faktisk under etterforskning i Storbritannia for dette.)

Hvordan kan det ha seg at det nettopp var en defaist som innehadde dette viktige embetet for USA i en tid hvor Tyskland hadde raslet med sablene i årevis? Og hvorfor fikk han beholde det under hele annen verdenskrig? Hvorfor beholde en motstander av presidentens egen utenrikspolitikk?

Britene hadde utviklet et spion-nettverk fra 1909 som raknet totalt da det gjaldt i 1939. The Venlo Affair var et initiativ fra tysk side med påstand om å styrte Hitler. Til dette møtet møtte godt voksne britiske "undercover MI6 officers" og med seg i lommen hadde den ene hele listen med britenes nederlandske kontakter med adresser i lommen! Møtet viste seg å være en felle og listen ble selvsagt "stolen at gun-point". (Reynolds 2022:3,4)

Er det lov å være så naive og udugelige som disse godt voksne representantene for MI6 var - i krigstid?

Alt av mottiltak overfor tysk ekspansjon i Europa ble knekket ved nærmest fravær av etterretning og advarsler ble fremsatt uklare - noe som medførte at britene ble "caught by surprise" og evakueringen fra Norge kostet dem menn og skip. (Raynolds 2022:4) Da Hitler ankom Paris for å se ned på Napoleons sarkofag etter å ha overvunnet Frankrike, var byen forlatt av både innbyggere og fransk forsvar. På slagmarken overga komplette britiske avdelinger seg og etterlot togvogner med ubrukte tanks og soldater. Mange av disse må ha endt i tysk fangenskap etter det såkalte "miraklet i Dunkirk".

Hvordan kan dette forklares?

USA var offisielt nøytrale "by act of Congress" i 1940. Likevel forteller forfatteren at nesten hele USAs flåte var stasjonert "in the Pacific".

Hva gjorde de der, om de var nøytrale?

Begrepet "femtekolonne", først brukt i 1936 iflg Cappelens Leksikon 1962, av Francisco Franco, senere Spanias mangeårige diktator, og betyr å ha en styrke på innsiden av motstandernes leir, og ble et begrep brukt og fremmet av amerikansk etterretning i USA etter et diplomatisk, hemmelig besøk i London. To utsendinger ble faktisk sendt til London med formålet om å sette seg inn i "the Fifth Column methods" (Reynolds 2022:21) og om Storbritannia kunne stå imot et tysk invasjonsforsøk. I Europa spredte mistaken seg og innen sommeren 1940 hadde ordet SVIK spredt seg som ild i tørt gress til orkan styrke grunnet Hitlers uforklarlige suksess på slagmarken.

Ser man ovenstående i et norsk perspektiv, hvor mellomkrigstiden la til rette for et folkemord i nord og utleveringen av jøder ved å ansette en kjent nazist allerede i 1938 innen politiet, og vår relativt nye fokus på mer enn vinglete adferd utført av regjeringen Nygaardsvold (1935-1945) hvor nordmenn ble beordret til å bistå tyske invasjonsstyrker mot kjempende norske styrker, og hvor norske soldater ble beordret til å ikke kjempe:

Hvem kan hevde at mistanken om forræderi ikke var berettiget? Men var den reell eller var den oppdiktet - med referanse til amerikansk etterretning i mellomkrigstiden? 

Begrepet femtekolonist ble faktisk fremmet også av Ernest Hemingway, hvor et stykke av ham ble fremført på Broadway sommeren 1940.

Det som blir klart fra thirty thousand feet er at bildet ikke blir så mye klarere - men tvert imot viser at vi ikke har all informasjon tilgjengelig for å forklare det vi ser. 

Jeg har ikke lest boken ferdig, men anbefaler den allerede. Bokens fargerike beskrivelser av krigens aktører - som Donovan, en mann Roosevelt egentlig ikke ønsket inn i styre og stell i USA, men som ble loset inn bakveien ved hjelp av støtte var Knox og det britiske etterretningsbyrået MI6, fra deres kontor i New York.

Donovan, en person i evig jakt etter spenning, skapte "the Secret Intelligence Branch that became the cradle of modern American espionage. At the end of the war, he pressed the campaine to creat a permanent civilian intelligence agency".  (Reynolds 2022:xxi)

Jeg er ikke helt ferdig med dette innlegget - men for all del, ikke vent med å anskaffe deg boken! Sjekk ISBN-nummeret, så du vet du at du sitter med gull!