Being Hermione! (under oppdatering)

"- Yes, it certainly was illuminating, said Hermione in a low voice.

- You're not telling me you enjoyed it? Ron said quietly, turning a glazed face towards Hermione. That wat the about the dullest speech I've ever heard, and I grew up with Percy!

- I said illuminating, not enjoyable, said Hermione. It explained a lot.

- Did it?, said Harry in surprise. Sounded like a load of waffle to me.

- There was a lot of important stuff hidden in the waffle, said Hermione grimly."

J.K. Rowling, Harry Potter 5, 2004:238

Jeg elsker Harry Potter-bøkene! Denne spesifikke scenen i boken dreier seg om regjeringens innblanding ved Hogvarts, skolen for hekser og trollmenn, og barna  ved skolen nektes informasjonen de trenger for å beskytte seg mot Voldemort, eller Vold og Drap - som navnet egentlig betyr... Dessverre er situasjonen den motsatte i dagens samfunn og det er på tide at folk flest tar et dypdykk i undervisningssystemer og -verdier fra barnehage til fullført doktorgrad for nettopp å sikre at barna lærer å beskytte seg mot vold og mord.

"I was elated when a professor at a U.S. medical school summoned me to her office, explaining that she wanted to hear all about the book I was writing. Ensconed in a chair, I eagerly began to describe my work only to be cut off before I had completed the first sentence. Bolting upright in her chair, she vehemently informed me that the topic of this book was taboo." (Washington, Harriet 2006:21)

Boken den US-amerikanske universitetsprofessoren innen medisin ønsket å stanse var Medical Apartheid - The dark history of medical experimentation on black Americans from colonial times to the presen - kanskje den viktigste boken utgitt i vårt årtusen, også utenfor USA nå i globalismens tidsalder.

I Harriet A. Washingtons bok behøver du ikke tolke i særlig grad. Det meste er ren fakta-kunnskap innhentet fra offisielt tilgjengelige kilder som hun har lest seg opp på. Beviselig fakta som alle bør være klar over:

Her følger en liten mosaikk med utgangspunkt i hennes bok:

"In the 1950s, Tulane University psychiatrist Dr. Robert Heath selected black prisoners spesifically for use in psychosurgery experiments. These involved implanting electrodes into inmates brains to repeatedly stimulate their pleasure centers." (Washington 2006:253)

I Illustrert Vitenskap nr 8 fra 2003 kan man lese:

"Kunstig hånd styres med tankens kraft: Forskerne er i ferd med å utvikle en cyberhånd som føles som en naturlig hånd. Ved å koble håndprotesen inn i nerveendene i armen vil man oppnå at fremtidens modell både styres med tanken og samtidig føler at den berøre, og hvor godt den får tak. Nøkkelleddet i styringen av cyberhånden er to spesielle elektroder som kan avlytte og påvirke nervene. Dessuten skal cyberhånden via nervesystemet hele tiden rapportere om alle bevegelser og sanseinntrykk til hjernen på samme måte som en naturlig hånd gjør. Nervene er som telefonkabler og består av tusenvis av tynne nervetråder som fungerer som ledninger." (Illustrert Vitenskap 8/2003:34,35)

Forskerne forventet at det første komplette demonstrasjonssystemet ble klart i 2004 og prototypene et par år etter.

"Med en spesiell 3D-spak løftet to personer sammen en virtuell kasse på hver sin side av Atlanderhavet [Boston og London]. Den avanserte teknologien brukes allerede av kirurger ved vanskelige operasjoner ved at de fjernstyrer en robothånd med en datamaskin. Gjennombruddet vil gjøre verden enda mindre når vi blant annet kan gi en hjelpende hånd via internett." (Illustrert Vitenskap 8/2003:22)

Kanskje Nokias CEO ropte et varko da han varslet at "fremtidens mobiltelefoni vil ikke trenge elektronisk bærbart utstyr. Alt kommer til å være implantert. Planlagt verdensomspennende i 2030". Funnet blant annet i Times of India, men referatet er etter hukommelsen. Jeg er iallfall IKKE INTERESSERT I Å FÅ IMPLANTERT SÅNN DRITT! (Mem mistenker sterkt at jeg har vært en av forsøkskaninen før dette blir lansert på verdensbasis - som same og utdøende siden folkemordet utført av den norske stat fortsatt får pågå uforminsket)

Men dette innlegget skulle ikke handle om direkte tale og mosaikker, men om å ha fokus og finne verdifull informasjon godt pakket inn i INGSOC, tåkeprat og politisk korrekthet. Det skulle handel om å være Hermione - en av mine absolutte forbilder i boken (jeg føler litt slektskap, om jeg skal være helt ærlig). Så her kommer litt tørr men uvurderlig bakgrunnskunnskap om EU:

EU er verken en stat eller en føderasjon [føderasjon betyr statsforbund iflg Fremmedord blå ordbok 2012], men etter flere sted gjennom over 50 år med europeisk integrasjon har gitt EU som organisasjon flere statslignende trekk. Det er traktatene som legger grunnlaget for Den europeiske union og fungerer som den viktigste kilden for europeisk lov.

Starten på det europeiske samarbeidet var Det europeiske kull- og stålfellesskapet som ble etablert i 1952, etterfulgt av Roma-traktaten fra 1957, som ble revidert i ny traktat - Enhets-traktaten - i 1986. Roma-traktanen inneholdt ingen samlet plan basert på demokratiske prinsipper som beskyttelse av minoriteter, rettferdighet, likhet eller politisk stabilitet. Enhets-traktaten, revisjonen av Roma-traktaten fra 1986 endret ikke på denne mangelen.

Deretter fulgte Maastricht-traktaten i 1992 [noe som sammenfalt med EU-avstemmingen i Norge samme år, hvor folket sag nei til tross for at hele den norske politikereliten og den økonomiske eliten investerte millioner på millioner for å få oss inn i faenskapet]. Maastricht-traktaten, en omfattende revisjon hvor Regionkomitéen ble lansert for å bøte på avstanden mellom folket og øverste ledelse ved å være lokalt talerør for lokale og regionale nivåers sak. [I EU blir det regionale nivået de [ikke lenger] suverene statene, og lokale nivåer fylker og kommuner, eller som de tyske forbundstatene under Tyskland og nivåene under. (Her har jeg vært litt Hermione for leseren)]

Regionkomitéen er kun rådgivende og er å anse som et symbolsk organ, iflg artikkelforfatteren Astrid Torgersen, som jeg baserer informasjonen om EU på. (Torgersen i Grindheim og Trondal (red) 2007:30)

Den trinnvise utviklingen av det politiske samarbeidet fortsatte så med Amsterdam-traktaten i 1997, Nice-traktaten i år 2000 og den [i 2007] foreslåtte grunnlovs-traktaten av 2004. Det er først i denne sistnevnte at områdene EU kan og ikke skal kunne gripe inn i blir definert. [Being Hermione: Etter min dyplesing av EØS-direktivet som gjelder for Norge er dette nærmest INGEN OMRÅDER. Og det er neppe mindre inngripen i landene innen EU enn det er ut mot EØS-statene.]

Så melder hun seg igjen, Hermione; i artikkelen er det nemlig mye ikke-bindende språkbruk: "Den [Regionkomitéen] kan også være et symbolsk organ i et terrritorielt perspektiv..." - DET ER IKKE MULIG Å GJØRE DET MINDRE FORPLIKTENDE ENN DETTE!

Maastricht-traktanen 1992: 

"Dersom grunnlovs-traktaten blir implementert..." Denne traktanen er også forskjellig fra de tidligere traktatene i selve ordlyden. Generelt kan en si at det brukes større ord, og det er skapt rom for mer visjonær tenkning enn hva tidligere har vært tilfelle "ved at det regionale beslutningsnivået nevne oftere og i flere sammenhenger gjennom hele traktaten". Det faktum at det laveste beslutningsnivået nevnes oftere og mer eksplisitt gjennom traktaten kan indikere at det blir tatt mer på alvår. Regionkomitéen nevnes først i alle sammenhenger - dette kan tolkes som et forsøk på å øke betydningen av regionkomitéen som institusjon......

Trondal og Grindheim problematiserer nettopp dette i boken Europeisk integrasjon og regional endring (2007) i første kapittel: "I denne boken lanserer vi to definisjoner av begrepet europeisering - en teoretisk, som vi kaller deterrritorialisering, og en operasjonell, som vi har valgt å kalle europeisering som transformasjon. Samlet sett utfordrer disse reformene av offentlig forvaltning forutsetningene for politisk styring av den offentlige politikken, og vi ser i denne sammenheng et spesielt behov for å studere forholdet mellom de europeiske integrasjonsprosessene og endringer i det regionale forvaltningsnivået i Norge i et sammenlignende perspektiv." (Grindheim og Trondal (red) 2007:11,13)

Noen som hører alarmbjellene ringe???? 

Økt fokus på flernivåstyre i EU vil antakelig bidra til å redusere det demokratiske underskuddet. Antakelig, oppsummerer Astrid Torgersen. "Det er likevel for enkelt å si at økt fokus på flernivåstyre bidrar til å endre den demokratiske situasjonen i EU. Selv om vi har gått noen steg i riktig retning, er det for eksempel ikke mulig å si at det eksisterer en felles europeisk identitet (demos) som også vil være av stor betydning for den europeiske fellesskapsfølelsen, og som dermed også vil styrke oppfatningen av et europeisk demokrati som et felles politisk system, hvor det europeiske folket styrer." (Torgersen i Grindheim og Trondal (red) 2007:35)

Men i mangel av en felles europeisk identitet har man jo standardisering - den ultimate definisjonsmakt. PUMA (Public Management Committee), et standardiserings-innførings-verktøy i regi av OECD, IS - som i International Standarg, ISO 9000 og ikke minst CE - merket vi finner på hvert eneste produkt som vil handle med EU og EØS - to av de rikeste områdene i verden, og slik med en enorm makt overfor mindre økonomisk sterke områder i verden.

Hva er CE? Jo:

"The Conformité Européene (CE) Mark is defined as the European Union’s (EU) mandatory conformity marking for regulating the goods sold within the European Economic Area (EEA) since 1985. The CE marking represents a manufacturer’s declaration that products comply with the EU’s New Approach Directives. These directives not only apply to products within the EU but also for products that are manufactured in or designed to be sold in the EEA. This makes the CE marking recognizable worldwide even to those unfamiliar with the EEA." https://asq.org/quality-resources/ce-marking? (Lest 14.5.2025)

En oversikt finner du her - på EUs egne sider:

https://single-market-economy.ec.europa.eu/single-market/ce-marking_en

Her følger et kart som viser hvilke land som krever CE-merkede produkter:

https://www.emergobyul.com/resources/european-countries-require-ce-marking

"Om folk uppfattar sig som fria och självständiga blir de svåra at styra med direktiv. Standarder passar betre som styrmedel än direktiv og gemensamma normer... EU har därmed bidragit till at skapa aktörer som samordnas bättre i et s.k. [såkallad] mellanstatlig samarbete ä i en mer hierarkisk federasjon." (Standardisering (1998) Brunsson & Jacobsson (red) side 226)

VÆR HERMIONE DU OGSÅ!