Et opprop for mennesket!

Norges Lover 2024 er tilgjengelig i bokhandelen - iallfall hos Akademika her i nord. Og Grunnloven av 1814 er iallfall sånn delvis intakt - uten mennesket og livets ukrenkelighet som en del av det moralske grunnlaget. I denne sammenheng ønsker jeg å dele noe som betyr uendelig mye for meg...

Igår delte jeg tanker med ett av mine elskede barn - et designer-barn, eller en klon, hvor ønskede egenskaper fra ulike individer er samlet i en ny, liten person.

Min sønn er et fantastisk menneske! Han har det vakreste hjertet et menneske kan ha, og han elsker meg med en dyp hengivenhet. Hans evne til tillit er overraskende, med tanke på alle svik han har blitt utsatt for før han ble mitt barn. Han er rett og slett enhver mors drømmesønn!

Han er også svært intelligent, modig og ressurssterk, med et stabilt godt humør og evne til å finne glede i hverdagen; lese, gjøre lekser innen noe som interesserer ham, spøke og leke med ord. Han er fysisk aktiv og liker lek som inkluderer å løpe og rope - med en god dæsj konkurranse. Han er også fantasifull og skapene og kan finne ro i fredfull aktivitet og stillhet. 

Han er tankefull og dypsindig - iblant berører han de store spørmålene i livet; om liv og død og alt i mellom. Iblant trenger han også trøst, minner fra fortiden kan plage ham eller at livet bare er litt vanskelig. Da kryper han opp på fanget mitt, legger ansiktet i halsgropen min og blir en liten, sårbar person jeg øser kjærlighet over. "Mamma, jeg elsker deg!" - Det er så gjensidig, min elskede, uerstattelige, lille skatt! Mine barn er min største rikdom.

Men designer-barn er så sårbare. "Hvorfor dét, mamma?" Fordi et designer-barn er som et tre hvor man har satt sammen egenskapene fra ulike trær på kunstig vis. Du er som et eple-, kirsebær-, pæretre! Du er så uendelig vakker, og veldig praktisk. Ett tre som kan bidra med så mye! Men en gartner vet at podete grener fra ulike trær er svakere og hele treet blir sårbart og utsatt for sykdom og død. Og så er det jo ingen eple-, kirsebær-, pæretrær som kan få eple-, kirsebær-, pæretrebarn. 

For mennesket klarer ikke å gjøre det Gud har gjort med livet på jorden i et laboratorium. Guds skapninger er hele, mens det vi lager ved å låne fra ulike skapninger blir mosaikk-biter som for alltid vil forbli adskilt i én organisme. Det blir som å skulle plassere en hel befolkning i ett menneske, som at ett menneske å skulle favne hele samfunnet inne i seg. Det er for mye å kreve og i praksis en umulighet. En klon satt sammen av flere menneskers egenskaper vil derfor, slik jeg ser det, alltid måtte kompensere for at delene som egentlig ikke hører sammen.

En klon, et designer-barn, er et uendelig vakkert menneske - men blir skapt med utfordringer og begrensninger som gjør det umoralsk og forkastelig å unnfange. Det er urettferdig at noen skal blir født med så mange begrensninger bevisst lagt inn på forhånd! Det vi må gjøre er så langt mulig å utjevne forskjellene mellom "vanlige barn" og "designer-barn" slik at de med større utfordringer skal få ekstra støtte, tid og helsebistand. Målet er lik livslengde og et liv fylt av livskvalitet og muligheter likeverdig og på lik linje med alle andre mennesker. Og praksisen med kloning og menneske-design må ta slutt! Målet må jo være - og det er det for meg - en menneskehet og en jord hvor alt liv har evnen til å reprodusere seg selv på naturlig vis uten laboratorier og kunstig bistand.

Et klonet/podet tre er fortsatt et tre og et podet/klonet individ er fortsatt et menneske - og skal ha, og fortjener rettighetene som følger av dette uomtvistelige faktum.

I utgangspunktet kan vi si som generell regel at intet levende skal skapes eller unnfanges med formålet om å være et forsøk eller forsøksmateriale. Så får vi heller lage unntak for éncellede organismer som amøber - dersom det skulle være nødvendig!