Min mors bokhylle...
Vilja Angelica
"Er alle de bøkene ekte?" Spørsmålet kom fra min litt yngre venninne av utenlandsk opprinnelse og jeg husker at jeg ble storlig forbauset. At noen skulle ha noe som bare fremsto som bøker i bokhyllen hadde aldri falt meg inn. Dessuten var hennes far lege ved et norsk sykehus. Han måtte da ha masse bøker? Spør om presten har bok, liksom!
Men vi hadde kanskje uvanlig mange bøker hjemme hos oss da jeg vokste opp, og dét var i så fall min mors fortjeneste. Mamma som bladde i et av de mange bindene av et leksikon i svart og gull er et av mine aller første barndomsminner. Så vidt jeg kan huske var hun alltid medlem av minst én bokklubb - en vane jeg tok med meg inntil jeg ble fast inventar på Deichmanske i noen år grunnet veldig dårlig råd. Tusen takk til Deichmanske! Den gangen var det et virkelig bra bibliotek!
For ikke lenge siden kom jeg over et par av bøkene jeg husker fra mammas bokhylle i en bruktbutikk, og av ren affeksjonsverdi tok jeg dem med meg; Verdens Uløste Gåter utgitt i norsk utgave i 1980 og Mystikk og mysterier utgitt i norsk utgave i 1982 utgitt på forlaget Det Beste.
Jeg husker at jeg bladde i dem som barn og at jeg egentlig ikke tok dem helt alvorlig. De virket litt sensasjonspreget og tok opp ting jeg anså som lite vitenskapelige, som parapsykologi og oldtidsmyter om gamle religioner. Men mamma leste dem og fordi hennes grunnleggende allmennskunnskap var så mye større enn min ga de nok mer meninge for henne. Da....
Så først - en validitetssjekk av bøkene:
Dronningen av Saba fremstilles som regel som en usikker myte fra det gamle testamentet - og hun blir gjerne plassert som en mulig dronning i oldtidsriket Mesopotamia i dagens Irak. Men både Verdens Uløste Gåter (1980) og Cappelens Leksikon 1962:1330,619 plasserer Saba i dagens Jemen, det utrolig fattige landet helt syd på Den Arabiske Halvøy. Jemen fremstilles som et rent ørkenland i Vestens medier, men er i realiteten et land med store nedbørsmengder og Babylons hengende hager som man hevder man ikke vet hvor var kan godt ha vært en realitet her. Renfrew & Bahn 2020:567,578 nevner også oldtidsminner i Jemen under truede oldtidsskatter grunnet den pågående krigen i området (USA er svært tunge på labben i Jemen for tiden...) - som de kaller oldtidsbyen Shibam. "Oversatt" fra arabiske tegn og lokal uttale og ønske om å dekke til oldtidshistorie gjør at jeg er meget sikker på at Shibam er det samme som Sheba, eller det norske Saba. Boken består validitetssjekken med glans!
Pytagoras læresetning om rettvinklede trekanter er vel det de fleste av oss vet om mannen Pythagoras. Cappelens Leksikon 1962 informerer om at læresetningen var kjent før Pythagoras tid. Dét er boken Mystikk og mysterier 1982 helt enig i:
"Enkelte av kretsene [steinringene] er reist med så stor nøyaktighet at [Alexander] Thom var tilbøyelig til å tro at de som skapte dem, hadde funnet frem til den pytagoriske læresetningen om rettvinklede trekanter flere hundre år før egypterne, som vanligvis tilskrives æren av å ha oppdaget den." Mystikk og Mysterier 1982:32
Validitetssjekk bestått for begge bøker! (Jeg kunne nevnt mange flere...)
I den lille boken Presocratic Philosophy - A very short introduction problematiskerer forfatteren Catherine Osborne vår tids fremstilling av de gamle grekere og hvordan de presenteres i en "vakker" kronologisk orden som bygger på hverandre og slik frembrakte den innsikt og kunnskap vi idag anser som grunnlaget for våre tenkemåte og vårt syn på verden. Hun har kalt denne polerte fremstillingen "the first principles story" og utfordrer den ved å introdusere leseren til en oversikt over verk og tenkere som helt eller delvis er sensurert ut av filosofihistorien. (Osborne 2004:34,35,37)
"So the effect of telling that story was to privilege certain thinkers, and to privilege their views on a limited range of topics - as though those were their most important ideas. It marginalized one of the most famous thinkers, Pythagoras, because unless you could count his interest in numbers as a kind of cosmology, he did not fit into the first principles at all. And, along with Pythagoras, it sidelined Xenophanes, Empedocles, and even Heraclitus because so little of what they said seemed to be about physics. But all of these marginalized characters had been innovators, and immensely influential before the 20th century." (Osborn 2004:36)
En liten gjennomgang av de utelatte:
"Xenophanes (ca 500-ca 470 f.Kr.) gresk filosof fra Kolofon, Lilleasia, slo seg ned i Elea, Sør-Italia, hvor han grunnla den eleatiske skole." (Cappelens Leksikon 1962:1707) Iflg Osborne introduserte Xenophones idéen om monoteisme - veeeeeldig lenge etter Tut Ankh Amons far Amenhotep IV som regjerte i Egypt ca 1370-1352 fvt. og er kjent som Ekhnaton, men likevel tilsynelatende et brudd med sin egen samtid. (Cappelens leksikon 1962:34)
"Reconstructing from the material provided by Clement of Alexandria, we can see that Xenophanes wanted to propose philosophical monoteism; the existence of a one all-powerful and all-knowing god who has no visible form and engages in no physical activity." (Osborne 2004:61,62)
"Empedokles (ca 494-434 f.Kr) gresk filosof fra Sicilia, lærte at verden var bygd opp av de 4 elementene; ild, vann, jord og luft." (Cappelens Leksikon 1962:390) "Empedokles er ellers mest kjent for sine biologiske spekulasjoner. De minner sterkt om Darwins evolusjonsteori utgitt i 1889 vår tid", for vi vite i Filosofiens Historie av Arne Næss, 2001:43.
"Heraklit (ca 540-475 f.Kr) gresk filosof (kalt "den gråtende") fra Efesos [dagens Tyrkia og kjent fra en av Paulus' brev i Det Nye Testamentet] lærte at alt flyter ("panta rei"), at alt oppstår av ild og at "krigen er alle tings far". (Cappelens leksikon 1962:620)
Catherine Osborn skriver "Everyone who reads Heraclites (or what is left of Heraclites) finds his or hers own ideas somewhere in there. And those who disagree about what Heraclites meant can argue - as Aristotle and many others have since then - that what he seems to say is not what what he really meant." (Osborne 2004:81,82)
Arne Næss bekrefter igrunnen dette synet og forteller at Heraklit har fått tilnavnet den dunkle og at "stoffet ikke er lett å trenge inn i." Men Heraklit skal ha inspirert mange i sin samtid og senere - helt frem til vår tid, som blant annet Marx og Mao Zedong. (Næss 2001:51,53)
Men Pythagoras finner vi i boken Mystikk og mysterier - og da den delen som utelates i filosofihistorien - og det er kanskje ikke så rart; han fremstilles nemlig som en god konkurrent til Jesus Kristus!
"Omkring 530 f.Kr. slo han seg til slutt ned i Crotone i Sør-Italia, dengang en gresk koloni. Her grunnla han et hemmelig selskap, som fikk som formål å utvikle hans tanker videre. Skal vi tro alle legendene som er knyttet til Pythagoras' liv, så hadde han usedvanlige evner: Han kunne både gjøre seg usynlig og gå på vannet, og han kunne få gjenstander til å dukke opp eller forsvinne når han ville. Musikk og ritualer inngikk som viktige elementer i den delen av hans omfattende virksomhet som var viet helbredelse." (Mystikk og mysterier 1982:19)
Pytagoreerne - hans følgere - virker å ha drevet med en form for tallmagi - hvor tall ble brukt for å forklare metafysiske forhold: Gud, som verdensaltets skaper, var opprinnelsen og derfor representert ved tallet 1. Tallet 1 (en) var derfor et "godt tall". 2-tallet representerte en dualitet som oppsto ved skapelsen av verden, to-tallet og alle tall delelig med to var derfor å anse som "onde". Men dersom dualiteten (2-tallet) forente seg med Gud (1-tallet) oppsto en treenighet - og slik ble tre-tallet (3-tallet) og alle "ulike" tall symbolske utrykk for det gode i tilværelsen. (Mystikk og mysterier 1982:19,20)
Det er sikkert flere enn meg som ser en interessant parallell til kristendommens treenige gud - som er en total selvmotsigelse dersom man hever at kristendommen er en monoteistisk religion...
Jeg har lurt på hvem og hva kristendommen egentlig er bygget på. År null er for eksempel ikke år null dersom Jeshua fra Nasaret, som blir hevdet å være forbildet for Jesus Kristus, er utgangspunktet. Men det er det jo ikke - utgangspunktet for vår tidsregning er grunnleggelsen av Roma 753 år før vår tid!
"I 600-årene ble Jesu fødsel beregnet til 753 år etter grunnleggelsen av Roma; dette danner grunnlaget for vår tidsregning. Da Herodes [den store] døde år 4 f.Kr. må Jesus ha vært født på dette tidspunktet." (Cappelens Leksikon 1962:727)
Hva har det hedenske, etruskiske Roma med den jødiske Jeshua fra Nasaret å gjøre? Var Jesus egentlig en annen? Og var denne ansett som en reinkarnasjon av Pythagoras, forankret i gresk/etruskisk opprinnelse?
"Hellenske tanker om reinkarnasjon var allerede godt utviklet flere hundre år før Kristi fødsel. Pythagoras, som levde i det 5. århundret f.Kr. og er best kjent for sine matematiske begreper, skal ha sagt til en mann som slo en valp: "Slå den ikke! Den er sjelen til en venn av meg. Jeg kjente den igjen da jeg hørte den hyle." (Mysterier og mystikk 1982:155)
Det er ikke viktig hva jeg tror dersom andre har trodd, og tror - og har makt til å påvirke samfunnet jeg selv lever i, og slik mitt personlige liv. Skal jeg få et ord med i laget må jeg vite hvilke verdier og forestillinger mine omgivelser er bygget på.
Bibelen kommer jeg tilbake til - jeg har gått til innkjøp av studentbibelen 2024 og av en bok om den hebraiske bibelen. Selvom du ikke er troende kommer du til å synes det er både interessant og relevant. Jeg lover!