Fysikeren Anja Røynes blogg om masse, masse spennende!
Vilja Angelica
Dette er bloggen for deg om du vil vite om elektriske fly kan bli en realitet, om hydrogen (det jeg vil vite er hvordan vi kan omdanne større atomer til det minste av alle; nemlig hydrogen, og sikre verdens vanntilførsel), om salt og Dødehavet (der har jeg vært, og vannet med mer enn 30% salt er så tungt at dersom du stuper uti kommer du ikke opp igjen).
Her følger et eksempel fra bloggen hennes fra 24. april 2016:
"Er det greit å fly, så lenge vi bruker biodrivstoff?Jeg vil gjerne snakke litt mer om flytrafikk. I politiske debatter om flyavgifter, utbygging av flyplasser og denslags hører jeg nemlig ofte dette argumentet:
«Det er bare nå at flytrafikken er et problem. I fremtiden vil flyene bruke biodrivstoff, og da har vi ikke CO2-utslipp fra flyene lengre. Vi må bygge infrastruktur for fremtidens klimavennlige fly, ikke bygge ned på grunn av begrensningene vi har i dag.»
Dette høres jo så enkelt ut. Kan det virkelig stemme?
Jeg lurer på hvor realistisk det er å fortsette med dagens mengde flytrafikk, og bytte ut alt det fossile drivstoffet med biodrivstoff."
https://anjaroyne.net/blogg/
Hun sluttet å skrive i bloggen i 2018 (kanskje fordi verden gikk helt av hengslene?) men hun har gitt ut flere bøker også: En av dem er denne:
Menneskets Grunnstoffer - Byggeklossene vi og verden er laget av, utgitt 2018, ISBN9788248922414, og i paperback fra 2019 ISBN9788248923992, fra Kagge Forlag. Norli har merkelig nok ikke denne boken i det hele tatt, men hos Ark kan den bestilles. Den er på lager til et par hundre kroner.
I denne fant jeg at man kan lage en armé av fjernstyrte insekter. Hun brukte gresshopper som eksempel.
En refleksjon jeg har gjort meg: Har du noen sinne sett et innsekt som er fjernstyrt dø? Har du sett rykningene, de ufrivillige, ubalanserte bevegelsene mens den går mot en altfor tidlig død? Dette observerer jeg ganske ofte hos meg. Gjerne litt større fluer. Å se deres gang mot slutten mens nervesystemet deres bryter sammen er rett og slett å se en grusom dødskamp. Hvem tillot oss å ta selv insektene som våre gisler og slaver? Og hvordan vet vi at en flue, en veps, en sommerfugl eller en marihøne ikke kjenner smerte? Hvordan vet vi at vi ikke ser et lite individ i et intenst smerteskrik vi ikke kan høre?
Vi vet ikke det. Akkurat dette er ikke et tema i boken hennes om Menneskets Grunnstoffer - Byggeklossene vi og verden er laget av. Men det er en fantastisk bra bok, likevel. Bare det å vite at det finnes en bok hvor en fysiker informerer oss om at fjernstyrte insekter er en realitet er godt å vite. Og noe du kan slå i bordet med dersom noen hevder at du fantaserer om merkelig adferd hos insekter.
Dette er en dame som har mye fornuftig å formidle, selvom jeg må jobbe "litt" med å forstå regnestykket hennes om batteridrevet flytrafikk i fremtiden. (Hun er fysiker, jeg er sykepleier...) Jeg sier som Trevor Noah, jeg, det blir veeeeeeeldig lenge til jeg går ombord i et sånt fly - sånn ved tredje generasjon flytype, eller noe sånt. I mellomtiden tilbringer jeg tiden på bakken.
Har forresten en del bøker på bestillingslisten min som jeg kan dele her: En av dem er av ovennevnte forfatter Anja Røyne. Den tar for seg grunnstoffet nitrogen; Livet, døden, krig og korn - historien om nitrogen, og den er utgitt i år med ISBN9788282823012. Siden den er helt ny finnes den ikke i paperback-utgave, ennå.
Ellers ønsker jeg meg boken til: Dag Steinfelds bok Mannen som gikk fri - om Knut Rød, mannen som ledet deportasjonen av norske jøder OG GIKK FRI! Denne boken er også helt ny, og ikke å få i rimelig paperback-utgave. Jeg så den i bokhandelen igår til ca 450,- ISBN9788241965951 - utgitt på Vigmostad og Bjørke Forlag.
https://www.bokklubben.no/andre-verdenskrig/mannen-som-gikk-fri-dag-steinfeld/produkt.do?produktId=201937599
Og så har jeg jo allerede nevnt at jeg vil skaffe meg boken til Aage G. Isaksen; Landssvikerne - spillet, oppgjøret, dommene. Her følger en link til alle bøkene hans: https://aagesivertsen.no/boker Den så jeg også i bokhandelen igår, men siden over tre tusen kroner har forsvunnet ut av bankkontoen min - det ser ut som det er brukt et duplikatkort som jeg helt sikkert ikke har bestilt - så er det smalhans resten av perioden frem til utbetaling neste uke. Å bli ranet for 3000,- er hardt for en på uførepensjon. Men det går med et skrik! Det er gjort skikkelig professjonelt også, og kvitteringen jeg fikk skrevet ut da, hvor avviket er notert med kulepenn er stjålet fra dagboken min. Jaja, sånn går nu dagan her i Tromsø...