NETTVERK - En beretning om Forsvarets tele- og datatjeneste 1953-2001 (fullført 18.9.25)

Dette er en fantastisk bok!  Og vanskelig å få tak i - kun brukt har jeg funnet når jeg har søkt på nett. Og derfor synes jeg det er enda viktigere at innholdet blir delt og gjort allment tilgjengelig. Ikke hele boken, så klart, men visse sider vil sikkert interessere mange lesere nå i disse digitale tider.

Jeg vet ikke med dere, men da jeg begynte på studier i Mediekunnskap ved Universitetet i Tromsø fikk jeg en merkelig beskjed: Digital betyr "med hånd". Det er bare sprøyt! Digital betyr siffer! Altså tall! Men vi lever jo i INGSOC-tiden med nye definisjoner av alt, som endres i morgen, for så å endres i overimorgen - og slik lever vi også i Babels tid. (Det tårnet som Gud skal ha styrtet fordi menneskene forsøkte å bygge et tårn inn i himmelen...)

"Digitaltal  teknikk = sifferteknikk. Går ut på å omdanne de kontinuerlige svingningene i et elektrisk signal." Stenseth, 2003:391

"Ditital transmisjon: metode for overføring av informasjon med strømimpulser som angir TALLVERDIER." Stenseth, 2003:391

Så nå vet du det. Digital har i utgangspunktet INGENTING MED HÅNDEN DIN Å GJØRE og kan dreie seg om ALT SOM HAR MED SIFFER Å GJØRE! Men at strømimpulser kan ha noe med hånden din å gjøre, dét er selvsagt en helt annen sak. La oss kalle en spade for en spade! 

Loran-C var en hett diskutert potet i norsk politikk. Og denne boken tar for seg dette systemet, i kapittel 10: Loran-C - det siste landbaserte alternativ: (men det er det jo ikke, sånn i praksis - 5G-nettet er jo det gamle Radiolink fra 1960! I praksis!)

"Loran - Long Range Navigation - hadde sin fødsel i begynnelsen av den annen verdenskrig [FØR Pearl Harbor, da Loran-A ble satt i drift tidlig i1942, og angrepet på Pearl Harbor skjedde i desember 1941 og offisielt USAs legitime grunn til å delta i annen verdenskrig] i det tekniske miljøet i Boston, ved Harvard Universitetet og Massachusetts Institute of Technology. Historie og teknikk er inngående beskrevet i "Loran", bind 4 i "MIT Radiation Laboratory Series" (1948). Stenseth 2003:217

"I 1957 publiserte Sperry Gyroscope Company et system "Cytac" - "Cycle matching tactical system" på frekvens 100kHz. Under navnet Loran-C kom den første kjede [av stasjoner med sendere] i drift på USAs østkyst samme år, og året etter kom en kjede i Middelhavet, operasjonsområdet for US 7th Fleet." Stenseth 2003:217

Loran-C-nettverket var et resultat av at USA fortsatte å utvikle et system med større rekkevidde og høyere nøyaktighet enn Loran-A kunne tilby. (Stenseth 2003:217) Loran-C var en realitet i 1957, men viste seg både dyrt og avansert i bruk og Loran-A var mer pålitelig i mange sammenhenger. (Stenseth 2003:223) 

GPS (som jeg vil ta for meg grundig i et annet innlegg) - opprinnelig het det NAVSTAR Global Positioning System - var ment å erstatte Loran-C-nettverket men viste seg å ikke være tilstrekkelig nøyaktig (det er et satellitt-system, i motsetning til Loran-nettverkene, som er landbaserte). Dette ble rettet opp ved at man samkjørte informasjon innhentet via land og informasjon innhentet i atmosfæren. Et av disse systemene het(er?) DIFFSTAR og ble utarbeidet av Kongsberg Våpenfabrikk med utgangspunkt i CONSOL-nettverket. CONSOL - opprinnelig het det Sonne, altså "sol" på tysk, var nettverket tyskerne bygget ut under annen verdenskrig. (CONSOL betyr jo også "med sol" på spansk). Det andre systemet som tar utgangspunkt i Loran-nettverket heter Eurofix, og ble utviklet av en høyt spesialisert gruppe forskere ved et nederlandsk universitet. 

"Systemet [NAVSTAR Global Positioning System (GPS)] skulle i følge planen være operativt 1988 og erstatte Loran-C for militære formål." (Stenseth 2003:229)

"Nasjonene fikk samtidig tilbud om å overta stasjonene [USA anså dem altså som sine egne PÅ FREMMEDE NASJONERS JORD] fra det tidspunktet USA ikke lenger hadde bruk for dem, og å drive dem for egen regning." (Stenseth 2003:229)

Loran-C skulle IKKE legges ned i USA, men fortsatt være et av primærsystemene for sivilt bruk. (Stenseth 2003:229) USA fortsatte å bygge ut Loran-C på dette tidspunktet med nye stasjoner for å få full dekning PÅ DET AMERIKANSKE KONTINENTET, det amerikanerne kalte "Close the mid-continent gap". (Stenseth 2003:230)

Man kan forstå ønsket om å fortsette utbygging av Loran-C-nettverket: Systemet kalt Eurofix var ferdigtestet i 1997 og kvaliteten viste seg å være i overkant av det som var forventet. 

"GPS-nøyaktighet ned til et par meter kunne oppnås over store områder med korreksjoner via Loran-C. Denne metoden åpnet også for integrert bruk av GPS og Loran-C med meget stor nøyaktighet, og en dekning/tilgjengelighet som var bedre enn systemene brukt hver for seg." (Stenseth 2003:238)

"Noen av de samarbeidende nasjonene [som fikk overta Loran-C-nettverket da USA gikk over til GPS] har imidlertid [i 2003] uttrykt av de fortsatt ser for seg at Loran-C-infrastrukturen vil spille en viktig rolle, særlig innenfor LAND-MOBILE TJENESTER, men da privat drevet." (Stenseth 2003:240)

Det som følger nå virker kanskje litt "skjematisk", men gir god innsikt i et system som idag er koblet opp mot Eurofix og GPS - det amerikanske militære overvåkningssystemet som er å finne i alt elektronisk utstyr, i hvertfall i vesten. OG DET ER ET EKSTREMT NØYAKTIG OVERVÅKNINGSSYSTEM SOM IFLG ELON MUSK GIR EN TREFFSIKKERHET PÅ INNEN ÉN METER! (Dette er årsaken til at han har nektet å tillate en slik nøyaktig identifikasjon av sted og jeg mistenker at Starlinks nedetid i de siste dagene er for å sikre at hans eget nettverk ikke brukes til å avsløre oppholdssted for enhver i en lovløs tid.) Derfor anser jeg at dette er det helt riktige tidspunktet for å varsle om dette ifht implantert kommunikasjonsutstyr inne i menneskekroppen!

Jeg er usikker på om Russland er tilknyttet GPS, men jeg vet at de senere knyttet seg om mot Asias del av Loran-nettverket med sitt eget "kopi-nettverk" CHAYKA. (Som vanlig kommer det frem at Russland har latt USA drive våpenkappløpet fremover, og har valgt å kopiere istedenfor å bruke masse unødvendige ressurser på å lage noe selv først når USAs ekstremisme var et faktum.)

"Slik virker Loran:

Loran er et pulset, hyperbolsk navigasjonssystem, basert på måling av tidsforskjell mellom signaler mottatt fra to eller flere faste sendestasjoner. Radiobølger utbrer seg med en kjent hastighet på 300 000 km/sekund [lysets hastighet], eller 300 m/mikrosekund. Kjenner man signalenes gangtid fra sender til mottaker kan distansen beregnes. Siden mottakeren ikke vet når signalet sendes ut, måles differensen i tid mellom signaler mottatt fra to stasjoner, som tilsvarer forskjellen i avstand. Hyperbel er navnet på en linje (stedlinje) som har samme avstandsforskjell til to faste punkt. Stedlinjenett med angitt tidsdifferens legges inn. på vanlige navigasjonskart. 

Loran-A senderne opererer i par, kalt Master og Slave, og sender ut korte (40 mikrosekund), kraftige (1000 kW) "pulser" med frekvens 1950 kHz (bølgelengde ca. 150 m). Senderne er synkronisert. Slavestasjonenes pulser sendes ut med en bestemt tidsforsinkelse etter Master-impulsene. Siden systemet primært brukes til sjøs, legges senderstasjonene nær kysten, med avstand ca. 600-1000 km, så vidt mulig over sjø. Den rette linjen mellom Master og Slave kalles basislinjen.

Hvert par er kjennetegnet med en bestemt puls-repetisjonsfrekvens, f.eks. 20 per sekund. Loran-A mottakeren (manuelt betjent) virker som en elektronisk stoppeklokke, og viser Master- og Slave-pulsene på en bildeskjerm, hvor tidsforskjellen kan avleses. Målenøyaktigheten er ca. 1 mikrosekund, som tilsvarer en stedlinje-oppløsning på 150 m langs basislinjen.

Loran-signalene utbrer seg både langs jordoverflaten og via refleks i ionosfæren. Med de korte pulsene i Loran-A vises pulsene i jordbølgen og refleksbølgen adskilt på skjermen, og dermed oppnås god nøyaktighet i stor avstand, typisk ca. 1000 km over sjø - mye kortere over land. Om natten rekker refleksbølgen meget lenger enn jordbølgen, og kan brukes til navigasjon på opptil 2000 km avstand, med noe dårligere nøyaktighet.

Loran-C gir bedre nøyaktighet og har lengre rekkevidde enn Loran-A, [mastene i Loran-A var 40 m høye, mastene i Loran-C er 200 meter høye, og kapasiteten ble økt mangedobbelt] og egner seg for automatisk signalbehandling. Det skiller seg fra Loran-A med disse egenskaper:

- Senderfrekvensen er 100 kHz (bølgelengde 3 km), det gir stor rekkevidde over sjø og land. [noe av diskusjonen for bygging av Loran-C-stasjon i Nordlandet var at bølgene krysser Finnmarksvidda Stenseth 2003:231]. Senderne opererer i kjeder med Masterstasjon og 3-4 Slaver (sekundær-stasjoner).

- Pulsene sendes ut i grupper á 8 pulser, derved oppnås stor middel-effekt med moderat toppeffekt.

- Pulsene i gruppen er "fasekodet" for automatisk kjenning av Master- og Slave-signal, det gir dessuten evne til å skille jordbølge fra refleksbølge.

- Avansert signalbehandling (fasesammenligning) gir avlesning til 0,1 mikrosekund, tilsvarende en stedlinjeoppløsning på 15 km langs basislinjen.

Moderne Loran-C-mottakere kan angi posisjon i geografisk lengde/bredde, og har diverse andre egenskaper som lagring av posisjonsdata ("way-points"), beregning av kurs, fart og avstand til bestemmelsessted. 

Stenseth, Andreas (red) 2003:241

FREKVENS OG TYPISKE BRUKSOMRÅDER (utdrag av oversikt hos Stenseth (red) 2003:393)

UHF - 300-3000 MHz (1 m til 10 cm) [dette kjenner vi fra tapping med (av) bankkort og mobil-til-mobil overføringer fra gammel til ny... og er mest sannsynlig det som kalles NFC - Near Field Communication, med  et tilknyttet batteri har det en rekkevidde på "hur longt som helst!") : TV, fly-bakke, mobiltelefon, satelittsamband

SHF 3GHz-30GHz (10-1 cm) "Mikrobølger": Radar, satellittsamband, radiolinjer for telefoni og TV

Stenseth, Andreas (red) 2003:393

Et par interessante definisjoner til slutt:

"Atomklokke - Svingningsgenerator for meget nøyaktig og stabil frekvens, basert på energi-utveksling med elektronbaner i atomene til visse grunnstoffer. Siden 1967 er tidsenheten 1 sekund definert som 9 192 631 770 svingninger av frekvensen tilsvarende et bestemt energisprang i atomet Cesium 133." (Stenseth 2003:389)

"Oscillator - Svingingsgenerator for radiofrekvens. Nøyaktig og stabil frekvens oppnås oftest ved hjelp av mekaniske svingninger i spesielt slipt kvartskrystall [får jeg foreslå grunnstoffet Silicium?] under elektrisk påvirkning som siden ca. 1980 brukes i de fleste armbåndsur. (Se også "Atomklokke")." (Stenseth 2003:397)