🐾 LILLE MY 🐾

Heisann alle sammen. 

I dag tenkte jeg å fortelle litt om dyr og hvilken betydning dyr har hatt og har i livet mitt.  For meg som er kronisk syk,ufør og mye alene er det å ha en hund helt gull. 

Så lenge jeg kan huske (siden jeg kom til Norge,er adopert ) så har jeg alltid likt dyr. Og det har ikke akkurat vært få dyr heller. Den store drømmen var å eige egen hest. Og jeg måtte vente i mange mange år men jeg fikk drømmen oppfylt for 11 år siden. I et helt år. Det var aå utrolig deilig å gå i stallen hver eneste dag, møkke,kose,rydde, snakke med andre, og trene hest ,ri på tur å ha det kjekt. Jeg lærte så mye om meg selv da. Men også om hester. 

Hunder har alltid fasinert meg. Den tilknytningen de får til sin eier er utrolig å se på men ikke minst god å kjenne på. Det er ikke alltid rett frem med å eige hund. Det byr på mange uforutsette bekymringer og kan være krevende å stå i som eiger men også for hunden.

Jeg har alltid funnet ro hos dyrene. Det å kunne komme hjem fra skolen når jeg var yngre å finne katten min lucas  i senga som låg å venta på meg var alltid godt. Han var mitt første kjæledyr..  Så når jeg da endelig fikk min første egen hund som jeg betalte for sammens med min mann,var lykken stor.  Jeg har skrevet om den hunden før,men kan kort si at det var mye styr som endte med avliving når valpen var 6 mnd. En historie for en annen gang.

Som alt annet her i livet så dør dyrene vi blir så knyttet til. Og det er det som er minuset med å ha dyr. At de skal bli syke eller dø. Fordi de betyr så fryktelig mye for oss. 

Jeg husker at som ganske lita jente gikk jeg til  alle som eige hund på Bognset der jeg bodde når jeg var barn og spurte alle om jeg kunne få gå tur med hunden deres.  De aller fleste sa ja. Noen var sure og slengte døra i fjeset mitt å sa nei.

Men du skal vite at de som sa ja gjorde meg så glad,så selvstendig,så modig, å ikke minst jeg lyttet til det jeg fikk beskjed om. For det var et ansvar jeg tok på høyeste alvor. Jeg ville vise at de kunne stole på meg og at jeg gjorde som jeg ble fortalt. Dermed så fikk jeg gå tur med de som oftest når jeg ville og de var hjemme. Jeg fikk oppleve valpefødsel og jeg var inne hos de aller fleste med hund. Jeg lærte så mye. Og samtalene var gode å trygge. Å for første gang som barn så følte jeg at jeg hørte hjemme.  Hjemme blant dyr. Følte at vi var så like på så mange måter. Og det gav meg glede og trygghet.

Så til alle dere som bodde på Bognsetet på 1990tallet og utover, TUSEN TAKK for tillitten dere viste meg. For at dere tok i mot meg med åpne armer og lærte meg så mye.  Og for at dere holdt ut med konstant mas fra meg om å få gå tur 😁❤️. Dere reddet meg fra mye sorg og smerter som jeg opplevde I hverdagen. 

Det sitter som gode ,trygge å fine minner i hjerte mitt. ❤️.  

Jeg ble MYE mobbet gjennom hele barneskolen å det da å kunne komme meg fort nok hjem til hunder som jeg visste jeg fikk gå tur med gjordet at jeg glemte smerten for en stund. Det gjorde at jeg orket en dag til,og enda en dag. Så jeg er veldig takknemlig for disse minnene ❤️.

Jeg gikk tur med store shcefer  hunder, golden, ja alle de store rasene. Det var de jeg følte meg trygg hos.  Husker ofte at jeg la meg ned i gresset og kunne ligge der i timesvis å fundere på livet sammens med de hundene jeg gikk tur med. Vi badet, akte og gikk på fjellet. Og vi kunne bare være I hverandres nærvær uten å si så mye. Bare være I nuet.  

Til å med etter at jeg ble voksen så passet jeg hunder for andre. Heller det enn å være sammens med folk.  For hunder svikter ikke oss. Men det gjør mennesker og mennesker svikter dyrene sine. 

Hunden forventer ikke at jeg skal sminke meg,ha på meg et ytre jeg ikke trives i for andres del, eller at jeg skal være noen andre enn meg selv. Hundene er alltid glad for å se oss. Uansett. Det er det som gjør at jeg har hund i dag. 

For 4 år siden så tok vi til oss ei engelsk jakt cocker frøken ved navnet maya. Det var ekstremt mye motor og aldri en av knapp. Ingen av oss hadde erfaring med en hund som ikke var mulig å slå av. Og selv om vi hadde det bra og mye var kjekt, så var der også desverre veldig mye som var vondt. For å fortelle en lang historie  kort så ble hun avlivet I sommer og søken etter ny hund ble egentlig bestemt ganske så kjapt. Men da med en ny innstilling. Ingen omplassering hund men en hund vi kan forme fra den er valp.

Etter sykt mye arbeid kom Lille My til oss. GLEDEN var så stor å tårene rant hos meg. En del fordi jeg savnet Maya men også fordi jeg skulle få meg en valp som jeg å min mann kunne forme fra starten av til å bli den hunden vi ønsker oss. 

En trygg hund, en hund som får være hund,men som også hører etter på oss. En hund som er trygg hos andre hunder og barn og mennesker.  En hund som kan være til hjelp for andre mennesker som ikke har det bra. 

Pluss at for meg som har mine traumer og tunge stunder å er veldig mye alene så er det å ha en hund helt avgjørende for at min hverdag skal være bra. Så jeg setter det å få til denne hunden så bra som mulig veldig høyt. 

Lille My er ekstremt lærevillig. Skikkelig pøbel å pyraia, men det er akkurat slik hun skal være. Vi trener å trener å koser oss. Går på valpe kurs og ser stor glede i å ha Lille My hos oss. Vi legger mye arbeid i henne,helt fra første timen vi fikk henne så begynte treningen å tilvenningen for en ny hverdag for henne. Og for oss. 

Vi må lære oss om hundens anatomi,og generelt helse. Hva som er greit å gjøre med en hund. Men ikke minst hva som IKKE er greit å gjøre. Om pelsstell, og gemytt om kroppspråket til hunden men også vårt eget kroppspråk og hva dette betyr for oss. Vi lærer om mat og hva som er bra mat å gi til en hund for at den skal holde seg frisk i mange år. Hvilken trening vår hund trenger for å bli mentalt sliten men også skal få lov til å bare være hund. Hun har en av å på knapp.. Vi fokuserer på sunne relasjoner og på hverdags lydighet som gjør at vi får en hund som kan omgås andre uten å ta hele plassen,men som vet hvilken plass som er sin og hvordan den skal oppføre seg. 

Lille My er ei skikkelig kose frøken. Hun er ekstremt glad i mat, og Hun er bestemt å egenrådig. Men hun gir de beste slikkene og hun gir stor glede for oss. Carma mamma sin hund er ikke helt sikker på hva det er hun mener om den lille pesten som fakrisk er blitt både høyere og  tyngre enn henne selv.. Hun trenger tid til å akseptere at akkurat nå er babyen søtere enn henne å hun er ikke midtpunktet lengre. Nå må hun dele førsteplassen 😁🐾. 

Lille My er oppigjennom kalt etter Lille My fra Mummidalen. Det var min mann som kom med navnet fordi et av mine kalle navn er Lille My,fordi jeg er så sta å en smule rampete og veldig egenrådig (hehe 😁💪🤣). 

Minstemann i familien likte ikke navnet. Han spurte meg når han fikk vite hva navnet hennes skulle bli :"mamma du mener ikke seriøst at jeg skal gå tur også skal jeg si kon da Lille My eller at jeg skal rope henne innigjen fra hagen med det der navnet der vel?"😳🥴

 Svaret han fikk var JO. Nå sier han at han ikke kan kalle hunden noe annet 🤣. 

Lille My hjelper meg mye med ensomheten som er en følge av at jeg er ufør og mye hjemme. Det å kjenne at hun alltid er glad for å se meg og at hun vil være med meg uten grunn er godt. Selv om jeg har dårlig dager og kan være sur blir jeg glad når hun kommer å vil ha kos. 

Snart er det jul å vi går en en spennende tid i møte med valp å jul. Og ikke minst juletre. Haha. 

Håper du får en fin dag der du er. 😉

Klem fra Store My og Lille My. ❤️🐾.

Del artikkel: