Du skulle være.

Du skulle være min trygge havn.Du skulle være min gode favn. 

Dine dype sår ble mine dype sår.  Jeg var liten og trengte deg men du valgte å forlate meg.

Jeg visste ikke at det du gjorde, skulle forandre mitt liv totalt. Fordi du gjorde mot meg så mye galt.

Du skulle være min trygge havn,du skulle være min gode favn.

Jeg såg opp til deg å søkte trøst,men du hørte ikke  lenger min røst. 

Jeg ville så gjerne føle meg trygg, men alt du gjorde,gjorde meg stygg.

Med forakt i dine øyne, ble jeg for det meste overlatt til meg selv. 

Mine tårer sluttet å renne, men i mitt hjerte  fortsatte det å brenne. 

Et lite lys  som gav meg håp,om at en dag så våknet du opp. 

Da ville jeg se ditt gode smil,ingen mere smerte,ingen mere tvil.

Du skulle være min trygge havn, du skulle være min gode favn.

Jeg som håpet på at en dag ville du forstå,at det å være min mamma  ville være bra det å.

Dagene gikk og ingenting skjedde, lille meg ble knust da jeg skjønte at det ikke var noe å redde.

Du valgte deg selv hele tiden du og heroinen. Alkoholen og rusen var din bestevenn, vær så snill å erkjenner at du elsket den.

Følelsene ble stengt inne, til slutt ble du et vagt minne.

Du skulle være min trygge havn,du skulle være min gode favn.

Som et lite barn visste ikke jeg at du som mor kunne hate meg. Hatet ditt skinte gjennom i alt du gjorde. Det eneste du visste var hvordan å være ei hore .

Du solgte kroppen din, kom hjem blå å forslått,mens du barna dine har forrådt.

Vi var tre små barn som trengte vår mor. Men selv den dag i dag vil ingen sår gro.

Du skulle være min trygge havn, du skulle være min gode favn.

Jeg har tilgitt deg,ikke fordi du fortjener det men fordi hvis ikke vil mitt hjerte aldri lege.

Jeg prøver å forstå, de sår du ble påført, av de som skulle være din trygge havn. 

Men jeg sliter den dag i dag  med alt det vonde som du etterlot deg,i mitt hjerte,i mitt sinn er det bare  masse spinn.

Å navigere seg i en verden som denne når alt er stengt inne,det er ikke lov å kjenne, er ikke lett for meg, for alt du gjorde var å skjenne.

Begeret mitt er over fult, det er ikke en bekk lengre, men en elv. Den er lydløs,men en dag så håper jeg at den vil sildre.  Ja til å med bruse slik at alle rundt meg kan høre mitt knuste hjerte, å min fortvilelse over all min smerte.

Du skulle være min trygge havn, du skulle være min gode favn.

Jeg har brukt livet mitt på å være bedre enn deg, men samme hvor mye jeg prøver så feiler jeg.

Å akseptere at livet ikke er perfekt, er mitt livs prosjekt. 

For jeg som deg, så gjør jeg feil,må be om tilgivelse, og lære meg å gå min egen vei. 

Hvorfor jeg savner noe og noen jeg ikke husker er ikke lett,en drøss med følelser og kaos gjør ikke livet komplett.

Men jeg skal klare å leve uten deg, for da kan jeg være bare meg. 

Jeg håper for din egen del at du en dag kan tilgi deg selv,for all urett som ble gjort mot deg,ingen voksne som beskyttet,ingen voksne som forsto. 

Jeg går min egen vei,møter jeg på deg, så håper jeg at vi kan smile til hverandre, og kjenne at det er greit, for jeg har forsonet meg med at det kanskje aldri vil skje. 

Men det finnes et håp lang inni min sjel.

Du skulle være min trygge havn,du skulle være min gode favn.

Klem fra Renata.