Plagene mine er tilbake med full styrke!

Som nevnt en del ganger tidligere fikk jeg noe som heter anal fistel ifjor som er som en falsk gang med utgang der det ikke skal være det og det ligger litt over anal åpningen.det startet med en byll som var ekstrem vond og jeg slet virkelig med å gå og sitte og ligge for den saks skyld.jeg blødde mye der bak og det klødde en del.jeg fikk time hos fastlegen,men hun kunne ikke svare på hva det var,men hun tenkte på fistel.jeg ventet mange månder med mange plager i rumpa før jeg gikk en undersøkelse på sykehuset.jeg opplevde undersøkelses svært traumatisk og vil helst slippe å gjøre det igjen.

legen på sykehuset mente at eneste riktige var å operere,så han satt meg på venteliste.det tok vell ca 7 måneder og da skulle det være klart for operasjon.så med andre ord hadde jeg plagene veldig lenge. jeg klarte ikke vente så jeg oppsøkte en ayurvedisk lege som hjalp meg veldig og smertene forsvant.det var som om jeg ikke hadde fistel noe mer og jeg tenkte hurra det er over.dagen nærmet seg operasjons dagen og angsten min for operasjon var så høy at du kan faktisk ikke forstå det om du ikke har hatt like stor angst selv.jeg snakket med sykehuset å fortalte om angsten min og siden jeg ikke hadde plager for øyeblikket da sa de at vi kunne utsette 6måneder til så jeg klarte å forberede meg på det som skulle skje.jeg ble faktisk lettet for da viste jeg hvor lang tid jeg hadde på å forberede meg.

det begynte å nærme seg operasjon igjen og jeg hadde fortsatt like mye angst og kjente jeg ikke ville gjøre det.for når jeg fikk høre om alle plagene som kom av operasjon skremte det meg totalt.jeg kom til å få sinnsykt vondt vær gang jeg har avføring.selvfølgelig fikk jeg ikke lov å bruke dopapir(Men det har jeg uansett ikke gjort på over et år)og jeg kunne ikke spise fast føde på 2måneder og jeg kom til å ha smerter.jeg ville virkelig ikke ha slike smerter jeg hadde når problemet først oppsto,tenk deg at i 2måneder skal jeg slite med å gå og sitte og jeg som elsker å trene.det er viktig å røre seg etter en operasjon forresten pga at man skal minske faren for blant annet blodpropp.

jeg følte meg så alene i denne tiden og ingen av de rundt meg forsto meg følte jeg og bare veldig få aksepterte at for meg så var operasjon veldig vanskelig å¨gjennomføre.jeg skulle opereres 14mars og jeg visste at alle planene jeg hadde i tiden etterpå måtte avlyses.jeg begynte faktisk å forberede meg på operasjon,men så ringer sykehuset noen dager før og sier at det blir ikke noe operasjon på grunn av corona.jeg hadde ingen plager med rumpa på denne tiden og følte meg superbra.så vi fant ut at blir det ille igjen får jeg ta kontakt med legen min så får vi ta det derifra.men da begynner jo ventelista igjen da.

for 2 dager siden kom smertene tilbake med full styrke.har ikke hatt plager siden ifjor og samboer tok bilde av hvordan det ser ut og ifølge han er det værre enn noen gang.jeg kjenner jeg blir så lei.så nå er det ingen annen utvei enn å ringe legen igjen til uka.jeg kjenner angsten begynner å melde seg bare ved tanken.jeg har mange planer til høsten så er litt spent og håper ikke plagene mine stopper meg.jeg skal reise bort til ei venninne om 3uker og hun gleder seg slik til jeg kommer.jeg har så lyst å dra,så vil ikke at plagene mine skal sette en stopper.jeg skal værtfall få ringt legen over helga så får vi ta det derifra.det kan jo hende operasjon ikke blir så ille som jeg tror likevell.men tror det er viktig å være ærlig om angsten sin.for det finnes jo mennesker som kan hjelpe deg med det også.man må bare tørre å ta plass og spørre om hjelp,noe jeg sliter med.men kanskje det er på tide å gjøre nettopp det.

jeg skal,jeg,må og jeg får det til..selv om jeg ikke tror det for øyeblikket.det var værtfall en liten oppdatering fra meg idag.