Det følelsesmessige med mat!

28.09.2020, 21:30

Vi har nesten alle av oss spist på grunn av følelser og ikke fordi kroppen trenger næring.har du tenkt over om du kanskje har følt deg litt deppa og nedfor å kanskje dermed følt du har trengt litt sjokolade? hvor ofte har du spist når du egentlig ikke er sulten?har du kjedet deg og kanskje begynt å se litt i skapene etter mat? føler du at du bare må spise godteri når du ser på tv? 

vi kommer lengre og lengre fra opprinnelsen og vi er ikke lengre så flinke til å kjenne etter om vi er sulten eller mett.vi er heller ikke så flink til å spise for å nære kroppen og ikke for å tilfredstille psykiske vansker.vi spiser fordi det er godt.vi tenker ikke lengre på om maten inneholder vitaminer og mineraler.det er jo lov å kose seg og nyte noe som kanskje ikke er så sunt i blant synes jeg så jeg sier ikke at man ikke skal kose seg.men man må bli flinkere til å tenke over om maten man spiser nærer deg og ikke bare gjør deg mett.en helt vanlig grandiosa smaker godt synes jeg og metter veldig,men om du ser etter så vil ikke denne pizzaen gi deg så mye vitaminer og mineraler.

føelser som sinne,sorg,sjalusi kan være vanskelig å håndtere og mange er ikke så flink til å snakke om følelser av mange grunner,så da kan man ende opp med å ty til mat for døyve problemene sine uten at man er klar over det.det kan bli en ond sirkel om dette er noe du ofte gjør.ofte er mange ikke klar over at de bruker mat på denne måten heller.er du sint og du plutselig føler du trenger mat når det er opplagt at du ikke er sulten når du faktisk spiste for en time side.sett deg ned med et glass vann og så kanskje prøv å kjenne litt på hvordan du har det.finn noen du kan snakke med.vent litt med å spise.kjenn skikkelig etter om du er ordentlig sulten.

jeg føler jeg kan snakke en del om dette da jeg hadde alvorlig spiseforstyrrelse i 10 år.det er nå 8 år siden jeg slet med dette og jeg har hledigvis ikke fått noen form for tilbakeslag,men jeg vet at store begivenheter i livet kan få alt til å snu tilbake.så jeg passer på å være obs på det og jeg snakker mye mer om følelser.for ja det er lett at følelser kan bli mat.men fordi om du bruker mat for å døyve følelser,så trenger det ikke bety at du har en spiseforstyrrelse,men at du kanskje har et lite spiseproblem.

det er litt vanskelig akkurat det der med mat,for vi trenger mat vær dag så vi må forholde oss til det.det mange ikke vet angående spiseforstyrrelser og spiseproblem er at at den vanligste forstyrrelsen handler om overspising og trøstespisisng faktisk.når man tenker spiseforstyrrelser tenker man som regel på tynne jenter som sulter seg selv til døden.sannheten er at det er flere som ikke ser syk ut på utsiden,men som inni seg lider. til deg der ute som døyver følelsene dine i mat så vil jeg si til deg at du ikke er alene.du kan prøve å slanke deg og skjerpe deg med kosten,men det vil alltid komme tilbake om du ikke jobber med tankegangen din og du må stå i vonde følelser og lære deg å takle de først å fremst om du skal bli bedre.

Del artikkel: Del på X

Relaterte artikler