90 days to wedding!

90 days to wedding må være et av min favoritt program på tven,for de som ikke har sett det handler det om folk i Usa som forelsker seg i folk fra andre land.enkelte av de flytter fra Usa for å finne lykken andre plasser i verden og mange prøver å få sine kjære til å flytte til USA.man får et skikkelgi innblikk i hvordan et slikt forhold kan være.

jeg tror jeg liker det programmet så sterkt rett å slett fordi jeg var i et slikt forhold seg og jeg tenkte jeg kunne fortelle dere min historie.jeg og min familie var på ferie til Marmaris i tyrkia da jeg var 17 år gammel.vi var på en hel dags båttur og jeg oppdaget en ung gutt (18år) som så i min retning hele tiden og jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere på det.jeg gikk på do og når jeg kom ut fra toalettet hadde denne unge gutten gått bort til min lille søster på 10 år å begynt å leke med henne og han sto å snakket med min far.hvorfor gjorde han det? han gikk sin vei og jeg spurte far hva han ville.

han hadde rett å slett spurt min far om å få lov til å gå ut med meg.far var ikke vant med at gutter spurte han lov om å gå ut med meg og han likte virkelig at det ble gjort på denne måten.han fikk et godt inntrykk og mente jeg skulle gå ut med denne gutten.jeg var svært skeptisk da vi var i et annet land,han snakket ikke mitt språk og jeg klarte ikke engelsk så godt.men likevell ble jeg overtalt til å gå ut med han.samme kveld kom denne unge gutten å hentet meg på hotellet.

han kom å snakket med min familie også og lovte å komme hjem med meg trygt på kvelden.han kom finkledd og med roser til meg.jeg var ikke vant til at unge gutter var slik.vi gikk ut å spiste og han tok meg med ut for å danse og han fulgte meg hjem.vi hadde 4 dager med intens ferieflørt.jeg falt litt for han,men samtidig holdt jeg igjen fordi jeg visste at vi skulle reise og jeg kom aldri til å se denne gutten igjen.vi holdt kontakten litt når jeg kom hjwem.vi snakket på messenger og vi skrev brev til værandre,men sakte men sikkert ble han glemt.

men da jeg var 24 år skulle jeg ende opp med å møte han igjen.jeg hadde sett et program som handlet om ferieflørt og jeg begynte å tenke på min ferie flørt.jeg husket hans navn å søkte han opp på facebook og skrev til han.det gikk lang stund å jeg fikk ikke noe svar.men en måned etterpå skriver han til meg og er skikkelig glad for at jeg tok kontakt.han hadde ikke svart på lenge fordi han nå hadde blitt kaptein på båt og reiste rundt i verden.vi fant tonen ganske godt og ble gode venner.vi begynte å snakke sammen vær dag og så kom den tiden der man begynner å tenke på ferie og jeg skulle avtale ferie med noen venner,men det ble avlyst.min gamle ferieflørt spurte om jeg ikke ville komme å besøke han.

jeg endte opp med å reise alene ned til Tyrkia for å møte han igjen.det var klaff med en gang jeg møtte han på flyplassen igjen og han sto der med blomster og fin skjorte som han også gjorde som 18åring.vi hadde 8 fantastiske dager sammen og han var alt jeg kunne drømme om.jeg dro hjem og to uker etter var jeg tilbake igjen og det ble mange reiser nedover det året.

men selv om han var virkelig en bra mann for meg,så kom det jo utfordringer underveis.vi snakket ikke samme språk og måtte kommunisere på engelsk.det er ikke alltid jeg er like flink til å uttrykke meg på engelsk.så misforståelser på grunn av språk begynte.så er det jo selvfølegelig utfordringer når personen du er glad i kommer fra en annen kultur og religion.selv om dette ikke påvirket oss så veldig var dette noe som kunne bli en utfordring på sikt.

det som var verst var nok at han ikke bodde i mitt land.husker jeg snakket med kompisene hans og de lurte på om jeg hadde tenkt på å flytte ned dit også.man må tenke over ting man slipper om man er sammen med noen i samme land.det kom til å bli vanskelig å få han til mitt land også.jeg hadde ikke nok økonomi blant annet for at han skulle komme hit.ville han komme hit? det var så mye å tenke på som ble for mye for meg å takle som 24åring.kjempe forelsket og måtte gjerne vente 8 måneder på å se noen du er forelska i .jeg satt konstant på nettet og ventet på at han skulle bli pålogget.

dette forholdet endte med at jeg gjorde det slutt,men vi er venner den dag idag og har værandre på sosiale medier.han fant seg ei med samme kultur og religion i sin by.jeg husker han skulle fri til henne og spurte meg til råds om nettopp dette.han så på meg som en skikkelig venn.han endte opp med å fri til henne i italia med alle deres venner rundt de.jeg fikk se det på film.nå er de gift og har en sønn sammen.å jeg unner han det beste i livet.jeg vet at hadde jeg reist til Tyrkia hadde han og hans familie ønsket meg velkommen med åpne armer.han snakket om å reise på ferie til Norge med sin nye familie og snakket om å komme på besøk.jeg har god kontakt med hans søster også.

selv om dette forholdet ikke gikk som jeg håpet den gangen har jeg ikke villet vært foruten denne opplevelsen.jeg synes de er tøffe de som klarer å holde ut i et sånt forhold.for man må ofre relativt mye.

jeg har nå funnet meg en etnisk norsk mann med samme religion og kultur som meg.en som snakker samme språk som meg.en jeg kan møte vær dag.<3 

ER DU I ET FORHOLD MED NOEN SOM BOR I ET ANNET LAND? HVORDAN ER DET FOR DEG? del gjerne historier med meg:D