Når angsten tar over!

Den følelsen når angsten kommer som en storm og bare tar helt over kroppen din både fysisk og psykisk.man følte seg bra  og følte livet smilte og plutselig i løpet av et sekund raser verden sammen på sekunder.angsten har inntatt bolig i deg.du mister kontrollen totalt og har ingen kontroll på alle krise tanker som kommer å ødelegger hele værdagen din.

plutselig blir ting som er enkelt veldig vanskelig.plutselig blir alt tiltak.plutselig føler det meningsløst å trene.plutselig føles det meningsløst å stå opp.plutsleig blir alt skummelt.du har ikke lengre kontroll over tanker og følelser og du går konstant å skriker dagen lang og ikke nok med dette,så har du også dårlig samvittighet for at du har det så jævlig.du har dårlig samvittighet fordi du plager andre med dine vonde følelser kanskje litt ofte nå.den værste dårlig samvittigheten er vell den der du tenker at jeg burde jo ikke ha så mye angst nå.jeg burde ikke ha det så vondt nå fordi alle andre har det jo så mye værre.jeg har måttet jobbe mye med at selv om det finnes mennesker som har det værre enn meg,betyr det ikke at jeg ikke kan få lov å ha det vondt og at det trenger ikke bety nederlag å ha det vondt og det å tørre å si at nei nå går det ikke så bra er lov å si.

jeg har nemlig slitt ofte med å kunne be om hjelp og det å si at nei det går ikke bra når noen spør hvordan det går.det er lov å si at det er vanskelig og man er ikke svak fordi om tårene triller.dette har jeg måttet jobbe mye med.

kort fortalt om det som hender rundt meg nå for tiden er at jeg i desember måtte på undersøkelse på sykehuset og legen sier de værste ordene jeg kunne høre og det var at det ble operasjon rett å slett.jeg hadde det bra psykisk før dette møtet.det begynte litt dagene før undersøkelse.jeg var kvalm og kastet opp en dag.konstant vondt i magen.begynte å slite med søvn.begynte å skrike og det uten å ha kontroll over det,men etter undersøkelsen har jeg som en storm fått ekstrem angst og deprisjon som jeg har slitt med og vært innlagt for har kommet tilbake.jeg har ikke slitt med slikt på mange år,og nå kom det tilbake og det sterkere enn noen gang.det var som om dette med operasjon fikk alt til å snu.all angst jeg har slitt med før kom tilbake med full styrke og vell så det desverre..

jeg føler meg pysete som sliter med tanken på å skulle operere og grunnen til at jeg føler det er at jeg har folk rundt meg som har operert for mye alvorligere ting enn meg og de klarte det så lett.jeg hørte de aldri klage og jeg føler de tok så lett på det rett å slett.leste at hele 80 prosent er redd for operasjoner,men til meg er det så ille at det har tatt over hele værdagen min.så den siste 1,5 uken har vært jævlig og julefølelsen har forsvunnet helt.jeg gjør riktignok alt for å skulle klare å nyte jula neste uke.

jeg gjør ting som jeg vet hjelper meg selv om jeg ikke føler det hjelper.jeg tar hypnose og stirrer i taket.ligger å tenker på det jeg frykter,men jeg fortsetter hypnosen likevell..jeg er sliten i hode men hiver meg rundt med yoga trening likevell.jeg føler ikke jeg klarer treningen helt,men jeg fortsetter fordi jeg vet det hjelper mot angst og deprisjon.

jeg har null kontroll over verken psyken eller kroppen for tiden og det stresser meg.hvorfor kan jeg ikke værtfall få juleferie i hode mitt,så får jeg ta tak i angsten når det virkelig gjelder? man bruker ekstremt med energi på å bekymre seg og ofte kanskje unødvendig.men det som er med angst er ofte at man ikke har kontroll over det overhode.jeg prøver så godt jeg kan å få snu hode og snu om mørke til lys,jeg må bare finne lyspæren i blinde først.

så det var en liten oppdatering om tingenes tilstand for øyeblikket!