La oss snakke om Religion!

Det er 2 påskedag idag og påsken er over imorgen, så derfor følte jeg det var på sin plass å snakke om religion idag.for påsken handler jo om Jesus og er en feiring som kristne feirer. Jeg anser meg selv for troende faktisk, noe jeg ikke snakker med så mange om. Jeg tror på gud, men ved å rope det høyt føler jeg det er en del forventninger til meg, knyttet til det som ikke går helt overens nødvendigvis med det jeg tror på.

Grunnen til at jeg kanskje ikke knytter meg 100 prosent til kristendommen eller en annen religion er fordi religion ofte har regler som jeg føler ikke passer inn i mitt bilde. Kan jeg ikke kalle meg troene fordi jeg mener det skal være lov å ta abort om det er en god grunn til det som for eksempel voldtekt? Er jeg ikke kristen nok om jeg godtar sex før eksteskap så lenge det er kjærlighet inn i bilde? Er jeg ikke kristen nok fordi jeg har smakt alkohol? Det er så mange regler man skal følge for å være god nok som troende.

Jeg fikk høre fra et familie medlem at jeg var djevelens verk fordi jeg drev med yoga. Yoga og religion gikk ikke overens. Slike holdninger fungerer bare ikke for meg. Jeg kan tro på gud og samtidig drive med yoga. Slike dømmende holdninger synes jeg strider med det jeg tror på. For meg er gud kjærlighet og omtanke og det handler om å tro inni hjerte sitt og være et godt med menneske og gjør gode gjerner. Det er egentlig opp til deg å tolke disse gode gjerningene.

Men for meg er det kanskje ikke en god gjerning å tvinge ei jente som har blitt voldtatt om å beholde barnet. For meg blir det feil å dømme andre fordi de tenker annerledes enn meg. Jeg tror det er viktig å ha en tro (det trenger jo ikke være gud), men man må ha tro, håp og kjærlighet i livet. Har du ikke tro hvordan skal du ellers komme deg videre med ting i livet? 

Jeg har vært på søken i mange år tidligere og vært usikker på hvilken religion som passer meg? Siden jeg er døpt og står i statskirken så er jeg vell mer eller mindre kristen. Men jeg er så redd for å si til folk at jeg er troende og eventuelt si at jeg er kristen .Det er så mange forventninger og plutselig får du et bilde av hvordan jeg er. Kan hende jeg i aller høyeste grad ikke lever opp til dine forventninger, og blir utstemt. Men hvorfor skal vi dømme værandre og bestemme hvordan andre velger å tro? Det er ingen fasit, men jeg opprinnelig velger kjærlighet og omtanke.

Bare litt små tanker å komme med på 2 påske dag. Håper dere tar vare på værandre og sprer kjærlighet, istedenfor å bruke tiden på å dømme andre. Ikke bruk opp all energien på det. Det er virkelig ikke verdt det!