Det er 10 år siden det forferdelige skjedde på utøya og i regjeringsbygget 22.juli.2011..

Jeg ser det skrives overalt nå idag om det forferdelige som hendte for 10 år siden og jeg har sett mange dokumentarer og filmer om hendelsene og opplevelsene til de som var der.jeg kommer aldri til å glemme den dagen.jeg var ikke der fysisk når det hendte,men jeg glemmer aldri følelsene mine da jeg så på tven om hva som hendte.

jeg husker jeg hadde badet i bassenget i leiligheten vi lånte i oba(alanya i Tyrkia) å skulle opp for å ordne meg fordi vi skulle ut å spise middag og dra på fest.da jeg kom opp ropte mamma at nå måtte jeg komme å sette meg.jeg var helt våt enda for jeg rakk ikke å tørke meg og jeg satt meg i en hvit god stol som desverre ble litt vår,men det brydde man seg fint lite om da.vi så det var bombe i Oslo by og jeg fryktet et sekund at nå var dette starten på Krig i Norge og desverre var det utlandske terrorister som først kom opp i hode.jeg tenkte islamist med en gang,for ja man ser jo så mye om det i nyhetsbilde.så tror nok mange ble sjokkert når de oppdaget at en etninsk Norsk mann gjorde dette.

jeg trodde et sekund som sagt at nå var det krig og jeg tenkte på om vi bare skulle fortsette å bli i Tyrkia rett å slett,for det føltes mer tryggere på en måte.plutselig kom det nyheter om at nå hadde det vært masse skyting på utøya i tillegg..vi var så langt unna landet vårt,men likevell kjente vi på en intens angst.på denne tiden kjente jeg ingen personlig som var berørt.men nå i ettertid gjør jeg det.å har fått hørt historier som er vonde å høre på.så vonde at man helst vil lukke ørene fordi det er så vondt å ta inn alt.

jeg husker hvor enn jeg gikk i Tyrkia kom de å viste medfølelse for landet mitt når de fant ut at jeg var Norsk,så alle fikk med seg hva som hadde hendt i lille Norge.

jeg glemmer aldri heller stillheten og den urolige energien i luften når jeg landet på Norsk jord etter sommerferien.taxi sjåføren som kjørte oss hjem mistet noen han var kjempe glad i på utøya.plutselig var det fler å fler rundt meg som kunne fortelle at de hadde mistet noen de var glad i på den grufulle dagen for 10 år siden.

hvor var du for 10 år siden, 22juli 2011?  jeg var som sagt 23 år på denne tiden og koste meg på ferie i Tyrkia helt til det grusomme hendte og jeg ikke ville dra hjem rett å slett.jeg føler jeg ikke har rett til å si at jeg opplevde det grusomt den dagen,for jeg var ikke fysisk til stede når alt det grusomme hendte.men for meg som er høy sensitiv så ble det veldig grusomt.kommer aldri til å glemme den dagen.

mine tanker idag går til de som ble berørt av disse grufulle hendelsene .de som ikke er her lengre.de som står igjen alene.de som kjemper enda for å få tilbake en normal værdag.for desverre er det folk som sliter enda nå 10 år etter.