31.08.2021, 13:10
I det siste har det kommet veldig frem i media at fattigdom også finnes i land som Norge,men man tenker gjerne ikke på det fordi Norge er et rikt land.men husk at for mange mange år siden var veldig mange fattige også i Norge.men jeg tror kanskje at fattigdom i Norge er litt annereldes enn fattigdom andre plasser i verden.fattigdom iNorge kan gjerne være for barnefamilier som ikke har råd til å ta med barna på ferie,ikke råd til fritidsaktiviteter,ikke råd til gaver og slike ting.alle slike ting forventes jo av omverden,så man skiller seg veldig ut når man ikke kan gjøre som alle andre.
jeg kommer fra en fattig familie.jeg er vokst opp da jeg var liten med at det var bare meg og mamma og hun var narkoman og hadde lite å rutte med.barnehage å slikt hadde man ikke råd til og jeg fikk brukte klær osv.men jeg opplevde ikke noe av dette som pagsomt o.l. jeg havnet i fosterhjem som 4 åring og da var jeg heldig for jeg hadde alt jeg trengte.det var gaver,det var fritidsaktiviter og det var sommer ferier man aldri vil glemme.men husker da vi kom tilbake til skolen etter sommerferien og læreren ville at vi skulle fortelle om sommeren vår.de fleste hadde familie med hytte,eller dro til sverige,danmark.eller noe mer eksotisk.men glemmer aldri hun ene i klassen som vært år når det var hennes tur til å fortelle.hun så ned i gulvet å fortalte at hun og moren hadde bare vært i byen og vært hjemme i leiligheten.moren hadde ikke råd til kino billetter en gang.
Kirkens bymisjon har en kalkultator som viser hvor lite penger du må ha i inntekt for å kalles fattig I Norge og jeg sjekket det ut.
jeg må altså miste 5688 kr i månedet før jeg kan kalles fattig.så jeg er 5 tusen unna å være fattig.så jeg må ha en inntekt på 14 tusen i måneden for å være fattig .så ganske mange studenter er vell fattig vil jeg tro.jeg fikk et par år arbeidsavklaringspenger og det var rundt 12 tusen kroner.den siste perioden jeg hadde så lav inntekt bodde jeg i kjelleren hos min eks familie da.jeg betalte heldigvis bare en tusenlapp i måneden for å bo der så da var det greit.men når jeg og eksen leide en leilighet og han bare fikk 3 tusen i måneden var det stramt.
her budsjettet som kirkens bymisjon mener jeg skal leve på om jeg skal prøve ut å leve som fattig.noe jeg riktignok reagerer på er 600 kr på røyk og alkohol,da jeg føler jeg ikke kan prioritere øl og vin når jeg har dårlig råd.det å spise ute heller hadde jeg nok ikke brukt penger på om jeg har dårlig råd.dessuten hadde ikke 5400 kr holdt til boutgifter da vi eier leilighet.ser også at de har satt opp et matbudsjett som er halvparten av det jeg bruker idag.sunn næring er viktig for meg så hadde heller brukt mer på mat og mindre på andre ting.så jeg skal vise dere hvordan mitt budsjett som fattig hadde da sett ut.
BOUTGIFTER:6250 kr betaler jeg for husleie,lån og strøm.men kan endre seg litt på strøm for vær måned og mer nå som det går mot kaldere tider.
MAT,DRIKKE OG HUSHOLDNINGSARTIKLER:3000 kr.
MAT TIL HUND:500 KR
MEDISINER OG HELSEPLEIE:500 KR
TRANSPORT:vi har ikke bil så sparer det og går helst om jeg kan.taxi unngår jeg.så trenger ikke mer enn 200-300 kr til transport
STRØMMETJENESTER OG TRENING:700 kr
SPARING: 500 kr.jeg tenker at er man fattig er det vanskelig å spare,men kan være veldig lurt for det kommer lett utgifter.
igjen da har jeg 2535 kroner igjen som jeg kan bruke på alt annet som plutselig kommer..jeg ser jo nå at dette er faktisk mulig,men det er nok først når man trenger penger til de dyre tingene at man merker skikkelig at det er krise.slik som å dra til tannlege,dyrlege,om man må ofte til lege,må ha nye hvite varer o.l..men ofte kjøper jeg brukte ting og der kan man spare mye penger.
når jeg ser økonomer lage et budsjett ser jeg at de setter av mye til klær og sko vær måned.greit om man har barn som vokser o.l.men jeg personlig trenger vell ikke nye klær vær eneste måned liksom? jeg kjøper ikke ofte klær og gjør jeg det vil jeg helst kjøpe på salg eller brukt.jeg tenker at om man kjøper klær vær eneste måned til seg selv tenker jeg at det er masse klær man ikke får brukt jevnlig.
jeg tror også personlig at det må være mer rom for å snakke åpent om økonomi,for merker enda at det er vledig tabu å snakke om økonomi og værtfall føler man seg gjerne helt kledd av og synes det er skummelt å fortelle noen hva man bruker vær måned o.l..det er også store forskjeller hva man bruker i matbudsjett.for ja det kan også ha noe med livsstil å gjøre..
