Langt vekk,men likevell så nært!

Jeg våknet opp for noen dager siden til en nyhet om at nå var europa i krig og i de siste dagene er krig og elendighet noe som har tatt all fokus.folk snakker ikke med meg om annet enn krig og elendighet og det første man gjør når man våkner er å lese seg opp på nattens elendighet og det siste man gjør før man legger seg om kvelden er å lese om elendigheten i europa og verden generelt.jeg har begynt å drømme om bomber og ikke nok med det.jeg leser for øyeblikket en bok om 2verdenskrig så jeg gjør det virkelig ikke enkelt for positive tanker og energi å komme frem.

vårt naboland har gått til krig mot Ukraina noe alle har fått med seg nå.det er så vondt at man sliter med å finne ord.sliter her jeg sitter med å finne ord som kan beskrive hvordan man egentlig har det.det er liksom så langt unna krigen,men likevell føles det så nært.

jeg føler bilde beskriver veldig hvordan det er i hode mitt for tiden.

de siste dagene har vært svært tunge for meg, selv om jeg ikke personlig kjenner noen som er berørt av krigen og selv om den ikke er her man sitter.jeg har slitt med et ufattelig mørke og kjenner at det meste er tungt nå om dagen.jeg sliter med å få gjort ting jeg skal gjøre.jeg sliter med at jeg ikke føler noen form for glede.

jeg kjenner at jeg trenger en pause fra nyheter og faenskap og redsel,så jeg tar en liten pause og det tror jeg kan være smart for mange andre også som føler dette blir mye.men desverre er det så mange der ute som ikke kan ta en pause.de blir tvingt til å leve i redsel,

jeg er redd.jeg er redd for krig.jeg er redd for atomkrig.jeg er redd for å miste alt man har bygget opp.jeg er redd for at alt det trygge blir sprengt i fillebiter.

jeg  er redd for egoistiske mennesker som tenker bare på seg selv.for ja hvorfor går egentlig Russland til krig nå? fordi Ukraina har lyst å være fri.? fordi landet vil være en del av nato? hva annet er grunnen? jeg er imot krig og føler ingen krig er rettferdig og grunn nok til å ødelegge for så mange andre.jeg liker ikke alle mennesker rundt meg og kommer ikke overens med alle,men skal jeg gå til krig fordi? 

jeg synes det er trist at det er nødvendig med millitære.jeg synes det er trist at det er nødvendig å lage atomvåpen som kan utslette alt av liv på planeten vår.jeg er lei meg og føler meg hjelpeløs.

jeg føler med alle de som blir tvingt til å gå fra alt de kjenner .jeg føler med de som ikke får lov å ha egne meninger.jeg føler med de som må gå i krig og risikere livet sitt selv om de ikke vil.jeg føler med de som ikke har noe valg og må stå i elendighet.

jeg føler med alle russere som er imot det som skjer nå,men ikke har så mye valg.

jeg kjenner energien i verden endrer seg .det sies at etter uvær kommer sol og at alt vil ordne seg.jeg skjønner de som ikke klarer å se at det finnes en sol bak skyene.

jeg ber om at faenskapen i europa får en stopper snarest! imens holder jeg pusten.jeg kommer sterkere tilbake.