Har så mye på hjerte....

Jeg har så mye på mitt hjerte.Det er så mye som over 100.000 som sliter med Angst eller depresjon i dag i Norge. Og mange av disse har et liv i isolasjon. Mange tør ikke å gå ut. Bare det å skulle handle mat er en kjempe bragd. Mange mister venner og familie fordi de gidder ikke å sette seg inni hvordan dette oppleves for vedkommende. Det blir for overveldene for de rett å slett.

Og jeg kan til en viss grad forstå dette. For det er jo overveldene for oss som står mitt oppi dette hverdag.

Tviler på at noen av oss synst det er gøy å ikke kunne være sosial eller bruke mange dager på å tørre å gå på butikken.Eller bli sliten av å være sosial.

Det å ha Angst går utover økonomi,forhold,jobb familielivet.

Mange av oss opplever som om noen prøver å kvele oss. Du kjenner den brennende og stikkende følelsen. Der pulsen din øker og du begynner å svette i håndflaten. Du blir svimmel kvalm og til å med hyperventilere.

Men husk at alt dette er ikke farlig. Det går over.. Det har du hørt før og du synst kanskje at det er bare tull og at dette ikke fungere for deg.

Og det er helt greit. For det som fungerer for meg trenger ikke nødvendigvis å fungere for deg.

Men jeg vil allikevel si at det å bevisstgjøre deg selv på hva er det som gjør at du får angst kan være med på at angsten blir mindre.

Kanskje du kan ha ei bok der du skriver ned dine triggere. En trigger er det som gjør at du får angst. Det kan være ei lukt,et sted ,en person,en sang ,en matrett.

Det som har hjulpet meg er at jeg skriver ned hva mine triggere er. Så skriver jeg ned hva er grunnen til disse triggerne  og hva som skal til for at jeg evt kan lære meg å leve med angsten og triggerne.

For det er faktisk mulig å leve med begge deler. Det er ikke alltid like kjekt å jobbe med disse tingene. Men som jeg har selv opplevd så blir det bedre.

Jeg er så heldig at jeg fikk gå på et kurs der jeg fikk lære mer om angsten og hvordan den påvirka hjerna vår og hva som skjer når de ulike triggerne kommer.

Hjerne vår er et utrolig verktøy. Se for deg et klesstativ som går rundt og rundt. Alle de tårene på klesstativet er din livslinje. På den livslinje opplever du gleder og sorger. Og noen av de sorgene er så vonde at de blir lagret i minne ditt i hjerna. Og hver gang noe som kan minne kroppen din på dette vonde minne så slår hjernen din alarm. Fordi den vil fortelle deg at du er i fare. Dette  vil fortsette og skje helt frem til du har fått bearbeidet det vonde minne... En god måte for meg var å bevisstgjøre meg selv på at de vonde minne mine ikke kunne skade meg mer. Det hjalp å forstå hvordan hjernen min fungerer med tanke på minner og lagring av disse og hva som skjer når de ikke blir lagret der de skal.

Jeg skulle så inderlig håpe at de som kjenner noen med angst hadde tatt dette på mer alvår.  At de hadde gått på informasjons møter  eller tilbyr seg å være med den venninna eller kompisen eller mor eller far eller kollegaen som sliter med angst på møter slik at de kan være mer til hjelp enn belastning for de som sliter med Angst.

For vi har mer enn nok med oss selv når angsten kommer. Da hjelper det veldig lite at våre kjære og nære sier slikt som "nå må du skjerpe deg. Du er så lat. ".Det er bare Angst trenger du å slutte i jobben din av den grunn?". "Klarer du ikke gå et familie selskap en gang?" Men du klarer å gå på kino eller kafe.?! 

Men har du tenkt på at kanskje det er en voldtektsmann i det familieselskapet? Eller en som seksuelt trakkaserer vedkommende på jobb. Kanskje det som ser ut som en bagatell for deg er noe veldig stort og alvorlig for den du snakker nedlatende til.

Angst er vondt. Angst stjeler glede fra oss. Angst gjør oss redde og motløse. Angst hemmer oss i å følge drømmene våre. Angst stjeler sjelen vår. Angsten vil at du skal være liten å usynlig. Den vil at du skal være redd å ensom. Angsten tar fra deg nattesøvn. Den tar fra deg matlyst. Den skremmer deg så mye at du ligger i fosterstilling og hyler og skriker. Angst gjør at din kjære kanskje må være masse vekke fra jobb for du tør ikke å være alene. Angsten får deg til å gjøre ting i frykt også glemmer du hva du har gjort.

Som dere skjønner så er hjerte mitt fult. Fult av medlidenhet. Fult av oppmuntring til deg som har angst men kanskje aller mest til deg som kjenner noen som har det. Gjør en forskjell. Send den meldingen,lag det kortet,bak de bollene,lag middag og ta den med, send blomster,engasjer deg i kurs og vis at du er en sann venn.

Vi har så utrolig lett for å trykke hverandre ned. Men vi skal heller bygge hverandre opp.

For alle er vi like mye verdt.❤🌷🌹🌻

Jeg måtte bare skrive dette. Helt greit om du er uenig med meg. 

Men hjerte mitt bærer på dette og det måtte ut.

Klem fra meg ❤❤