My man 💖💖....

God kveld 🌛

Har du opplevd ubetinget kjærlighet? Hva betyr det for deg.? For meg betyr det at jeg kan gjøre feil og min mann å jeg går sammen for å løse problemene eller jobber oss gjennom det som evt såret oss. For du blir såret når du er i et ekteskap. Kanskje ikke alltid med vilje men når det først skjer så er det en påkjenning for begge to.

Jeg å min kjære har aldri hatt det forholde der en får tid til å bli kjent med hverandre og bare være kjærester. Jeg hadde to barn fra før og der med så var fokuset på barna å følge de opp det som sto som nr 1 på planen. Vi kom i andre rekker. Etter alt anna var unnagjort.

Vi har opplevd mye motgang fra mange folk rundt oss med ulike ting. Og de  har vært veldig støtende og sårende og ikke minst veldig fornærmende.

Men er det en ting jeg er sikker på så er det at JEG aldri ville gått gjennom det som vi har gått gjennom med noen andre enn my  man 💖.

Han er sterk. Han er klippen min. Han er min helt. Han er snill morsom omsorgsful sterk. Jeg vet jeg har skrevet sterk men han er sterk. Gjennom alle orkanen vi har vært gjennom så står han like støtt som alltid.

Jeg vet det er tung for han å se at kona sliter med angst og ptsd. Jeg vet han er bekymret når jeg får blackout og ikke husker noe. Jeg vet at når jeg hyler og skriker om natta og har stygge mareritt og han kommer ikke gjennom  for å roe meg ned så er det vondt for han.

Jeg vet han blir sliten og stresset når jeg ikke klarer å være aleine hjemme fordi angsten tar overhånd. Og han må ringe til jobben.å si at han ikke kommer.

Jeg vet at han ikke har bett  om dette. Han har ikke bett om å være min psykolog min, lege min. Men når vi giftet oss så var en av tingene vi sa  til hverandre å det var å være der i de  gode dager og de onde dagene  og i sykdom. Jeg ville dødd  for min mann. Ja det er helt sant.

Der er ikke noe jeg ikke ville gjort for han.

Og selv om vi har opplevd så mye vondt sammens  så har vi alltid klart å komme oss gjennom det. Det har til tider knekt oss men vi har kommet ut sterkere etter hver storm.

Jeg er så heldig som har han. Og jeg håper at jeg klarer å være der for han like mye som han har vært for meg.

Han er det aller beste i mitt liv 💖

Angsten min og ptsd min hadde vært så mye verre uten han.

Han oppmuntres meg. Han gir meg styrke Til å fortsette sjøl om beina mine er som gele og jeg ikke orker å stå på de.

Han får meg til  å smile selv når jeg ikke vil smile.

Han er en super god bonuspappa for de to eldte  barna våre og han er en super god pappa til minstemann.

Han jobber og står på. Han gir aldri opp.

Jeg kjenner ikke noen som viser så mye interesse for sin kone og hennes sykdommer som han.

Han er med på alle legetimer på alle terapi timer som en kan være med på.

Han leser seg opp på alt som han trenger for å være støttende på best mulig måte.Han spør meg om hvordan det går og hvordan dagen min har vært. Jeg er 100%ufør og er for det meste bare hjemme men han vil allikevel vite hvordan dagen min har vært.

Han kjører og henter. Han leverer og han lager hjemmelagd brød hver uke.

Der er ikke en ting han ikke kan. Han jobber stadig med seg selv for å være den beste versjonen av seg selv. Han får meg til å ville jobbe hardere til  å nå mitt potensiale

 Til å strekke meg. Til å bli enda bedre. Til å se ting med andres øyne. Til å være mer ydmyk.

Han støtter meg hjelper meg.

Uansett.!!! 

Og til dere der ute som er lei av deres menn fordi de ikke vasker bra nok eller lager middagen bra nok eller som ikke klarer å ha på barna de riktige klærne som gjør at de ser ok ut og ikke som klovner, la mannen din få litt pusterom. Han gjør så godt han kan. Senk kravene og fokuser heller på det som positivt med Han,med dere,og familien deres.

Oppmuntre han ikke trykk han enda lengre ned i gjørma.

For jeg vet at når vi trykte hverandre ned så holdt vi på å ødelegge forholde vår og oss sjøl. Men vi innsåg at vi ikke ville ha det slik og klarte med masse hjelp å forandre på det.

Vi var innstilte på at dette ville kreve alt vi hadde av styrke og samarbeid i oss men vi ville ha ei forandring. For ingen av oss klarte å leve slik vi gjorde. Og det var ikke lett. Det var mye tårer. Mye selvransakelse(tror det var det som var tøffest for meg.) Det var mye innrømmelser av at vi hadde sviktet hverandre og oss selv.

Men vi kom oss gjennom den lange og harde kampen.

Vi vant.

Vi gav ikke opp. Og i dag så elsker vi hverandre enda mer enn før (om det er mulig da 😁😍🤣) Og vi elsker oss selv bedre. 

Vi innser våre svakheter men vi innser våre styrker også.

 Og sammen er vi DYNAMITT !!! 💖💖

God natt verden.🌛💤💖