Mobbing...

Hmmm... Jeg skal skrive om et tema som ligger meg nært til hjerte..

Jeg er bare litt usikker på hvordan jeg skal ordlegge meg. For jeg kjenner at jeg har hjerte i halsen. For dette teamet er så stort. Det er så omfattende og det rommer så mye.

Og kanskje noen føler seg støtt eller tråkket på men da er det fordi det jeg skriver påvirker deg på en slik måte at du kanskje føler deg truffet..

Mobbing kan være så mangt. Det kan være et blikk, en kommentar, eller det kan være at du ikke gidder å svare vedkommende på ei melding eller ikke ta tlf når hun/han ringer.

Det kan være at du prøver å avtale tid for at dere to skal møtes men vedkommende sier at det ikke passer eller avlyser i siste liten. Også sjekker du fb eller du møter de igjen og da kommer unnskyldnngene på rekke å rad. Også går ukene og du møter tilfeldigvis på den personen som var sammens med hun/han som avlyste. Og når du spør om det var kjekt å være sammens med henne/han så lurer de på hva du snakker om? 

Det kan være at du er overlegen når dere møter på hverandre på et shopping senter på kino eller på en kafé.

Du kjenner igjen denne " Åå,hei. Såg deg ikke. "(Også står dere kanskje ikke mer en meter fra hverandre) 😥Hvor vanskeig er det å se deg liksom. )?!😩😧😳

Kjenner jeg blir oppgitt liksom.. 😥😥. Eller når du møter vedkommende sammens med et av  hennes/hans familie og da er vedkommende så hyggelig og vennlig. Men neste gang du ser den personen og han/hun Ser deg men de går en annen vei så skjønner du at alt var bare et spill for fasaden. Eller var du redd for at du skulle få en kommentar fra de du var sammens med på hvorfor du oppførte deg slik du nettopp gjorde??!!! 

Hvorfor er vi slik mot hverandre?Kan en ikke oppføre seg selv en ikke går overens ,med et annet menneske. ??

Jeg ble selv mobbet veldig mye ,når jeg var lita jente. Jeg husker enda de vonde følelsene det gav meg og hvordan jeg følte om meg selv. Men i dag så ser jeg at det var jo ikke jeg som var problemet. Men hun som mobbet meg og som fikk de andre med på det.

Heldigvis så var noen av de som mobbet meg på barneskolen så gode når de ble større at de kom å sa unnskyld.

Jeg fikk til å med et brev fra ei i klassa mi. Og det brevet har jeg enda. Jeg leser det med jevne mellomrom for å minne meg selv på at vi er alle forskjellige og vi har alle vår bagasje og våre utfordringer.

Jeg synst det er så utrolig trist å se på hvor mye tid folk bruker for å fryse ut andre.Hva er vitsen.?Føler du deg bedre ved å gjøre Det? Gir det deg noe ved å holde på slik?

Synst at det er greit at andre gråter å er lei seg for noe du har sagt eller gjort? 

Har du tenkt at dine ord kan drepe.? Tenk om det du sa til noen var dråpen som fikk begeret til å renne over å vedkommende tar sjølmord?? Eller tenker på å gjøre det pga deg..?!! 

Ordene våre er sterke og de kan være ødeleggende.... Jeg vet hvor mye de stygge ordene fikk rotfeste i mitt sinn.

Kan ikke vi bare være vennlig med hverandre.?Er det så vanskelig. ? Gjør det noe om noen er annerledes? Tenk om vi alle vår like? 

Kan ikke vi omfavne hverandre med godhet og løfte hverandre opp...

Jeg synst det er så utrolig feigt gjort å fryse noe ut. Eller slenge med leppa og ha ut av seg masse dritt..  Jeg synst det er så umodent gjort og ta parti også vet du ikke hva de andre mener. Du henger deg bare på for da slipper du å velge side. Men du har valgt side hvis du tar parti med de av vennen dine som har sagt sin versjon men du har ikke hørt den som ble utestengt sin versjon.

 Da har du allerede valgt side da. !!

MOBBING er ikke greit uansett hvilken form det kommer i. Uansett hvordan du prøver å rettferdiggjøre det så er det feigt gjort.

Hvis du ikke tørr å ta ting opp direkte med den det gjelder så hold saken for deg selv. Ikke bland andre oppi det fordi du er for feig til å si noe om det eller være den vennen som står ved hun/han som står alene.

Det sier så mye om deg.

Jeg er mor til 3 barn. Hjemme hos oss har vi null tolranse for mobbing. Om det er blikk drittslenging eller fysisk så blir jeg kjempe streng. Guttene mine vet det. Ja de er barn og de mobber og erter og plager på lik linje med andre barn. Men da er det vår oppgave som foreldre og si og lære de hva som er rett å galt. Og vise de hvor skadelig mobbing er.

Jeg er ikke perfekt selv. Langt der i fra . Jeg har sagt ting som sårer og jeg har sikkert mobbet noen uten at jeg kan si at jeg husker det selv. Men det er nok at vedkommende følte det slik.  Jeg å må tenke og jeg å må si unnskyld.

Men jeg tørr å si at mobbing er ikke kult

 Du blir ikke kul. Du får det ikke bedre med deg selv ved å fryse andre ut. Eller snakke stygt bak ryggen på folk. For det kommer tilbake til deg å biter deg i ræva...

 Jeg støtter ikke mobbing uansett hvilken form det kommer i. !!! For det er så mye mer ødeleggende enn du tror å aner. 

Kanskje du har noen du skulle ha sagt unnskyld til.??  Det er ikke for sent.

Renata ❤❤